10.11.2014 Aufrufe

Norsk/engelsk/tysk - Forsvarsbygg

Norsk/engelsk/tysk - Forsvarsbygg

Norsk/engelsk/tysk - Forsvarsbygg

MEHR ANZEIGEN
WENIGER ANZEIGEN

Sie wollen auch ein ePaper? Erhöhen Sie die Reichweite Ihrer Titel.

YUMPU macht aus Druck-PDFs automatisch weboptimierte ePaper, die Google liebt.

1<br />

Velkommen til / Welcome to / Willkommen im<br />

Trondenes fort


2<br />

En av verdens største<br />

landbaserte kanoner<br />

På Trondenes fort utenfor Harstad ligger Adolfkanonen i<br />

naturskjønne omgivelser. Kanonen er den største gjenværende<br />

landbaserte kanon plassert på kystfort som utgjør Atlanterhavsvollen.<br />

Kaliberet på kanonløpet er 40,6 cm og kanonen<br />

har en rekkevidde på 56 km. Kanonbatteriet ble reist av den<br />

<strong>tysk</strong>e okkupasjonsmakten under annen verdenskrig. Alle de<br />

fire kanonene er intakte, og en av disse - Adolfkanonen – er i<br />

dag et åpent museum.<br />

Guiding<br />

Destination Harstad arrangerer omvisning på<br />

Adolfkanonen hele året. Ta kontakt på tlf. +47 77 01 89 89,<br />

e-post: post@destinationharstad.no.<br />

Det arrangeres faste omvisninger om sommeren i tillegg til<br />

gruppebestilling hele året. Ta kontakt med Destination Harstad<br />

for mer informasjon om tider og priser.<br />

NB: sørg for egen transport ved omvisninger. Det er over 1 km<br />

fra porten og opp til kanonen, derfor er transport nødvendig.<br />

Spesielle data for kanonen<br />

Kaliber: 40,6 SKC/34<br />

Betjening: 68 mann hvorav 20 i tårnet<br />

Rekkevidde: 42 800 m med vanlig sprenggranat,<br />

og 56 000 m med «Adolfgranat».<br />

Sprenggranat: 1020 – 1030 kg med 87 kg TNT.<br />

«Adolfgranat»: 600 kg med 76 kg TNT.<br />

Rekylkraft: 580 tonn v/0˚ elevasjon og<br />

635 tonn v/52˚ elevasjon.<br />

Rørets vekt: 158 664 kg, kilens vekt 3650 kg<br />

Rørets lengde: 21,5 m. Rekyllengde 105 cm.<br />

Skuddtakt: 1 granat pr. minutt ved 20˚ elevasjon.<br />

Max banehøyde: 21800 m v/«Adolfgranat».<br />

Max flyvetid: 2 min. 10 sek v/«Adolfgranat».<br />

Monument<br />

I dag ligger Trondenes fort som en fredelig plett i det naturskjønne<br />

landskapet på Trondeneshalvøya. Men fortet er et<br />

monument over alle krigsfangene som mistet livet under byggearbeidene,<br />

og mennesker som ble fordrevet fra sine hjem<br />

på grunn av utbyggingen av forsvarslinjen under 2. verdenskrig.<br />

Dette slagget fra verdenshistorien kan med rette kalles<br />

for «barbariets kulturminner», og kan være en portal inn i en<br />

tid som kan være vanskelig å fatte for generasjoner som ikke har<br />

opplevd krigens traumatiske opplevelser. Krigsfangeleiren ble<br />

brent i 1946 og det finnes ikke synlige rester igjen, men det<br />

ble reist et monument til minne om de 800 krigsfangene som<br />

omkom under byggingen av anleggene på Trondenes.<br />

Anleggene<br />

40,6 cm kaliber er blant noen av de største kanonene som<br />

ble brukt under annen verdenskrig bevart i sine stillinger. To<br />

slike batterier ble bygd i Norge – det ene på Trondenes, med<br />

4 kanoner. Det andre på Engeløya i Steigen, Nordland med<br />

3 kanoner. Den <strong>tysk</strong>e halvmilitære Organisation Todt hadde<br />

ansvaret for byggingen. Ved hjelp av <strong>tysk</strong>e spesialavdelinger<br />

og sovjetiske krigsfanger ble batteriene raskt operative.<br />

Disse kjempekanonene var opprinnelig bestemt for montering<br />

på slagskip, men denne nye H og J-klasse skip ble ikke bygget


3<br />

og kanonene ble plassert som kystfort i Norge, Polen og<br />

ved den <strong>engelsk</strong>e kanal. Kanonene ble montert med pansret<br />

skjoldhus og i åpne «brønner». Under og ved siden av fantes<br />

bunker for ammunisjon, vaktforlegning, kraftstasjon, sanitær-anlegg,<br />

varme/ventilasjon samt nødutgang. Ildgivning<br />

ble på Trondenes ledet fra kommandoplass ca 150 m nord<br />

for kanon 1 ved hjelp av såkalt langbasissystem med peilestasjoner<br />

ute i fjordene og på øyene i området, eller ved<br />

direkte peiling og avstandsmåling fra kommandoplassen.<br />

Etter krigen<br />

Etter krigen overtok norske kystartillerister Trondenes<br />

fort. I 1951 begynte utdanningen av norsk betjening,<br />

som samme år foretok en vellykket første øvingsskyting.<br />

Siste skyting ble foretatt i 1957. Batteriet var i<br />

kystartilleriets oppsetning til 1961 da det ble nedlagt, og<br />

Trondenes fikk status som museumsfort til minne om<br />

2. verdenskrig.<br />

Adolfkanonens Venner<br />

Formidling og vedlikeholdet av kanonen har siden 1990<br />

vært ivaretatt av pensjonert personell som har tjenestegjort<br />

på Trondenes. Gjennom frivillig arbeid legger venneforeningen<br />

ned mange hundre timer hvert år i restaurering og<br />

vedlikehold.<br />

Trondenes fort i dag<br />

I bunkeren under selve kanonen finnes en utstilling som<br />

viser kanonens historie, bygging og planlagt bruk. Det er<br />

også en ”kystartillerisamling” av utstyr og instrumenter som<br />

ble benyttet i <strong>tysk</strong>e kystbatterier under 2. verdenskrig og<br />

senere av norske kystartillerister. Trondenes er fremdeles i<br />

militær bruk, og festningsområdet er derfor ikke åpent for<br />

besøkende uten avtalte tider for omvisning.<br />

Statlig eierskap<br />

Våre nasjonale festningsverk og de mange<br />

grensebefestningene skal fortsatt eies<br />

av Staten. Redusert militær bruk<br />

muliggjør at festningene og fortene<br />

åpnes for publikum.<br />

Kartet viser en oversikt over<br />

de nasjonale festningsverkene.<br />

Austrått Fort<br />

Bergenhus Festning<br />

Møvik Fort<br />

Karljohansvern<br />

De Værdalske Befestninger<br />

Hegra Festning<br />

Kristiansten Festning<br />

Akershus Festning<br />

Kongsvinger Festning<br />

Oscarsborg Festning<br />

Fredrikstad Festning<br />

Fredriksten Festning<br />

Fredriksvern Verft<br />

Nasjonale festningsverk<br />

er en enhet i<br />

<strong>Forsvarsbygg</strong> som<br />

forvalter våre<br />

nasjonale festningsverk<br />

– deriblant<br />

Trondenes fort. Vi<br />

legger vekt på historieformidling,<br />

levende festningsverk hele<br />

året og ivaretakelse av verneverdiene.<br />

Trondenes Fort<br />

Vardøhus<br />

Adolfkanonen<br />

Militærthistorisk landskap<br />

Spredt over hele Trondeneshalvøya ligger det stillinger, bunkere<br />

og andre forsvarsverk fra annen verdenskrig, og fra utbyggingene<br />

i etterkrigstiden. Hver for seg har de enkelte sporene mindre<br />

verdi. Det er helheten som gjør området til et verdifullt miljø.


4<br />

One of the World’s Largest<br />

Land-Based Cannons<br />

At Trondenes fort just outside Harstad lies the Adolf Gun in a<br />

beautiful natural setting. The Gun is the largest remaining of the<br />

land-based naval guns placed at the coastal forts that made up the<br />

Atlantic Wall.. The calibre of the cannon’s barrel is 40.6 cm, and<br />

the cannon’s range is 56 km. The cannon battery was constructed<br />

by the German occupying forces during World War II. All four<br />

cannons are intact, and one of them – the Adolf gun – is currently<br />

an open museum.<br />

Tours<br />

Destination Harstad organizes tours of the Adolf gun all year<br />

round. Call +47 77 01 89 89 or send an e-mail to:<br />

post@destinationharstad.no.<br />

There are scheduled tours during the summer. We also take<br />

group bookings throughout the year. Contact Destination<br />

Harstad for more information about times and the price.<br />

Note! Own transportation is necessary for tours. Transportation<br />

is necessary because the distance from the gate up to the cannon<br />

is 1 km.<br />

Cannon specifications<br />

Calibre: 40.6 SKC/34<br />

Operated by: 68 men, 20 of which in the turret<br />

Range: 42,800 m with a regular explosive shell, and 56,000 m<br />

with an ‘Adolf shell’<br />

Explosive shell: 1,020 – 1,030 kg with 87 kg TNT<br />

‘Adolf shell’: 600 kg with 76 kg TNT<br />

Recoil power: 580 tonnes at/0° elevation and 635 tonnes at/52°<br />

elevation<br />

Bore weight: 158,664 kg, wedge weight 3,650 kg<br />

Bore length: 21.5 m, recoil length 105 cm<br />

Rate of fire: 1 shell per minute at 20° elevation<br />

Maximum trajectory height: 21,800 m with the Adolf gun<br />

Maximum flying time: 2 min. 10 sec. with the Adolf gun<br />

Monument<br />

Today, Trondenes fort is a peaceful blemish on the beautiful landscape<br />

of the Trondenes peninsula. The fort is a monument to all<br />

of the prisoners of war who lost their lives during the construction<br />

work, and the people who were driven from their homes due to the<br />

building of the defence line during World War II. This remnant<br />

of global history can be rightfully called a “relic of barbarism”, and<br />

can be a portal to an era that may be difficult to comprehend for<br />

generations who have not had contact with the traumatic experiences<br />

of the war. The prisoner of war camp burned down in 1946,<br />

and there are no visible reminders of it. However, a monument<br />

was erected to commemorate the 800 prisoners of war who perished<br />

during the construction of the facilities on Trondenes.<br />

The Cannons<br />

40.6-cm. calibers are among the largest cannons used in the<br />

Second World War which are preserved in their positions. Two<br />

such batteries were built in Norway – one at Trondenes, with<br />

4 cannons. The other one on Engeløya in Steigen, Nordland<br />

county, with 3 cannons. The German paramilitary Organisation<br />

Todt was responsible for the construction. Using German special<br />

units and Soviet prisoners of war, the batteries quickly became<br />

operational.<br />

The original intention was to deploy these huge cannons on battleships,<br />

but the new H and J class ships were not built, and the<br />

cannons were deployed as coastal forts in Norway, Poland and by


5<br />

the English Channel. The cannons had an armoured bulkhead<br />

and were placed in open ‘wells’. Below and next to them were<br />

bunkers for ammunition, guard quarters, a power station, sanitary<br />

installations, heating/ventilation, and an emergency exit.<br />

In Trondenes, firing was led from the command site some<br />

150 m north of cannon 1, using a so-called long basis system,<br />

with tracking stations out in the fjords and in the islands in<br />

the area. Another method was direct localization and measurement<br />

of distances from the command site.<br />

After the War<br />

Norwegian coastal artillerists took over Trondenes fort after<br />

the war. Norwegian personnel began training in 1951, performing<br />

their first successful round of practice fire that year.<br />

The cannons were last fired in 1957. The battery was part of<br />

the coastal artillery defence until 1961 until it was decommissioned,<br />

and Trondenes was granted status as a World War II<br />

museum fort.<br />

Friends of Trondenes fort<br />

Retired personnel who served at Trondenes have provided an<br />

information service and maintained the cannons since 1990.<br />

The friends’ association spends hundreds of hours every year<br />

restoring and maintaining the site on a voluntary basis.<br />

Trondenes fort Today<br />

There is an exhibition that tells the story of the cannon, its<br />

construction and planned use in the bunker under the cannon.<br />

There is also a “coastal artillery collection” of equipment and<br />

instruments that were used in German coastal batteries during<br />

World War II, and later by Norwegian coastal artillerists.<br />

Trondenes is still in military use, and the fortress is not open<br />

to visitors outside the scheduled tours.<br />

State ownership<br />

Our national fortifications and the many border<br />

defences will still be owned by the state.<br />

Reduced military use means that the fortifications<br />

can be opened to the public.<br />

The map provides a list of the<br />

national fortifications.<br />

National fortifications<br />

heritage is a unit of the<br />

Norwegian<br />

Defence Estates<br />

Agency, which manages<br />

our national<br />

fortifications –<br />

including Trondenes<br />

fort. Our work<br />

focuses on teaching<br />

Austrått Fort<br />

Bergenhus Festning<br />

Møvik Fort<br />

Karljohansvern<br />

De Værdalske Befestninger<br />

Hegra Festning<br />

Kristiansten Festning<br />

Akershus Festning<br />

Kongsvinger Festning<br />

Oscarsborg Festning<br />

Fredrikstad Festning<br />

Fredriksten Festning<br />

Fredriksvern Verft<br />

history, having living fortifications throughout the year,<br />

and preserving items of historical value.<br />

Trondenes Fort<br />

Vardøhus<br />

Adolfkanonen<br />

Military History throughout the Landscape<br />

The Trondenes peninsula is dotted with deployments, bunkers<br />

and other fortifications from World War II, and from the construction<br />

of the post-war period. Each piece on its own is of minor<br />

value, but as a whole they make the area one of great value.


6<br />

Eine der größten landbasierten<br />

Kanonen der Welt<br />

In der Festung Trondenes außerhalb von Harstad steht die<br />

Adolfkanone inmitten einer malerischen Landschaft.<br />

Die Kanone ist das größte noch vorhandene landbasierte Geschütz<br />

in einer der Küstenfestungen, die den Atlantikwall bilde.<br />

Das Kaliber des Kanonenrohrs beträgt 40,6 cm, die Reichweite 56<br />

km. Diese Kanonenbatterie wurde im 2. Weltkrieg von der deutschen<br />

Besatzungsmacht erbaut. Alle vier Kanonen sind intakt, die<br />

Adolfkanone ist heute ein offenes Museum.<br />

Führungen<br />

Destinasjon Harstad veranstaltet das ganze Jahr über Führungen<br />

an der Adolfkanone. Anfragen und Anmeldungen unter der<br />

Tel. Nr. +47 77 01 89 89, E-Mail: post@destinationharstad.no.<br />

Gruppen können ganzjährig bestellen, im Sommer werden<br />

regelmäßige Führungen veranstaltet. Nähere Informationen<br />

über Zeiten und Eintrittspreise erhalten Sie bei Destinasjon<br />

Harstad.<br />

Bitte beachten: Vom Haupttor bis zur Kanone ist es mehr als ein<br />

Kilometer. Sorgen Sie deshalb selbst für den Transport zu den<br />

Führungen.<br />

Fakten zur Adolfkanone<br />

Kaliber: 40,6 SKC/34<br />

Besatzung: 68 Mann, davon 20 im Turm<br />

Reichweite: 42 800 m mit normaler Sprenggranate,<br />

56 000 m mit «Adolfgranate».<br />

Sprenggranate: 1020–1030 kg mit 87 kg TNT.<br />

«Adolfgranate»: 600 kg med 76 kg TNT.<br />

Rückstoßkraft: 580 Tonnen bei 0° Erhöhung und 635 Tonnen<br />

bei 52° Erhöhung.<br />

Rohrgewicht: 158 664 kg, Gewicht des Keils: 3650 kg<br />

Rohrlänge: 21,5 m. Rückstoßraum: 105 cm.<br />

Kadenz: 1 Granate pro Minute bei 20° Erhöhung.<br />

Max. Flugbahnhöhe: 21.800 m mit «Adolfgranate».<br />

Max. Flugzeit: 2 Min.10 Sek. mit «Adolfgranate».<br />

Ein Monument<br />

Heute ist das Trondenes fort ein friedlicher Platz in der wunderschönen<br />

Natur auf der Halbinsel Trondenes. Doch vor allem<br />

ist diese Anlage ein Denkmal zur Erinnerung an all die Kriegsgefangenen,<br />

die während der Bauarbeiten starben, und an alle,<br />

die im Zuge des Ausbaus der Verteidigungslinie während des 2.<br />

Weltkriegs ihr Zuhause verlassen mussten. Diese Überreste aus der<br />

Weltgeschichte können mit Fug und Recht als ”Kulturdenkmal<br />

der Barbarei” bezeichnet werden und so einen Einstieg in eine Zeit<br />

darstellen, die – geprägt von den traumatischen Erlebnissen des<br />

Krieges – für nachfolgende Generationen kaum noch zu begreifen<br />

ist. Das Kriegsgefangenenlager wurde 1946 niedergebrannt, und<br />

es gibt keine sichtbaren Überreste davon, doch ein Denkmal<br />

erinnert an die Kriegsgefangenen, die beim Bau der Anlagen auf<br />

Trondenes ihr Leben lassen mussten.<br />

Die Anlagen<br />

Die Kanonen im Kaliber 40,6 cm gehören zu den größten Geschützen,<br />

die im Zweiten Weltkrieg verwendet wurden und<br />

sich noch immer an ihrer ursprünglichen Position befinden.<br />

Zwei solcher Batterien wurden in Norwegen gebaut – die eine<br />

in Trondenes mit vier Kanonen, die andere mit drei Kanonen<br />

auf Engeløya in Steigen (Fylke Nordland). Verantwortlich für<br />

den Bau war die militärisch organisierte ”Organisation Todt”.<br />

Mithilfe deutscher Sonderabteilungen und sowjetischer Krieggefangener<br />

wurden die Batterien recht schnell in einen operativen<br />

Stand gebracht. Ursprünglich waren diese Riesenkanonen zur


7<br />

Montage auf Schlachtschiffen vorgesehen, doch die neuen<br />

Schiffe der H- und J-Klasse wurden nie gebaut, und die<br />

Kanonen wurden in Küstenforts in Norwegen, Polen und am<br />

englischen Kanal installiert.<br />

Die Kanonen waren mit Stahlschildern gepanzert in offenen<br />

”Brunnen” montiert. Darunter und daneben befanden sich die<br />

Bunker für Munition und Wachmannschaften, eine Kraftstation,<br />

sanitäre Anlagen, Heizung/Lüftung sowie Notausgang. Die<br />

Feuerbefehle für Trondenes kamen von einer Leitstelle etwa 150<br />

m nördlich der Kanone 1, die über ein sogenanntes Langbasissystem<br />

mit Peilstationen weit draußen in den Fjorden und auf<br />

den Inseln der Umgebung verfügte. Auch die direkte Peilung und<br />

Entfernungsmessung von der Leitstelle aus war möglich.<br />

Nach dem Krieg<br />

Nach dem Krieg übernahm die norwegische Küstenartillerie<br />

das Trondenes fort. 1951 begann man hier mit der Ausbildung<br />

norwegischer Soldaten, die noch im gleichen Jahr einen<br />

ersten Probeabschuss erfolgreich durchführten. 1957 wurde<br />

aus dieser Kanone zum letzten Mal abgefeuert. Bis zur Stilllegung<br />

1961 war die Batterie Teil der norwegischen Küstenartillerie,<br />

noch im gleichen Jahr wurde Trondenes offizielle<br />

Gedenkstätte über den 2. Weltkrieg.<br />

Der Freundeskreis ”Adolfkanonens Venner”<br />

Führungen zur und Instandhaltung der Kanone werden<br />

seit 1990 von pensionierten Soldaten durchgeführt, die auf<br />

Trondenes ihren Militärdienst abgeleistet haben. Jedes Jahr arbeiten<br />

die Mitglieder des Freundeskreises viele hundert Stunden<br />

freiwillig an der Restaurierung und Instandhaltung der Anlage.<br />

Trondenes fort heute<br />

Im Bunker unter der Kanone befindet sich eine Ausstellung<br />

zur Geschichte, zum Bau und zur geplanten Nutzung<br />

der Kanone. Außerdem gibt es dort eine ”Küstenartilleriesammlung”<br />

mit Ausrüstung und Instrumenten, die während<br />

des Zweiten Weltkriegs von der deutschen Küstenartillerie und<br />

später von norwegischen Küstenartillerieeinheiten genutzt<br />

wurden. Trondenes wird weiterhin militärisch genutzt und ist<br />

daher ohne vorherige Absprache über eine Führung nicht für<br />

Besucher geöffnet.<br />

Staatliche Eigner<br />

Die nationalen Festungsanlagen in Norwegen<br />

und die zahlreichen Grenzbefestigungen<br />

verbleiben in staatlichem Besitz. Die eingeschränkte<br />

militärische Nutzung erlaubt<br />

es, die Festungen und Forts für Publikum<br />

zugänglich zu machen. Die Karte<br />

zeigt eine Übersicht über die nationalen<br />

Festungswerke.<br />

Nasjonale festningsverk<br />

ist eine Abteilung<br />

im Zentralamt für<br />

militärische Anlagen<br />

in Norwegen, die die<br />

nationalen Anlagen<br />

– wie das Trondenes<br />

fort – verwaltet. Unsere<br />

wichtigsten Aufgaben<br />

sind die Geschichtsvermittlung,<br />

lebendige,<br />

ganzjährig zugängliche<br />

Austrått Fort<br />

Bergenhus Festning<br />

Møvik Fort<br />

Karljohansvern<br />

Festungsanlagen und die Wahrung der<br />

denkmalgeschützten Werte.<br />

De Værdalske Befestninger<br />

Hegra Festning<br />

Kristiansten Festning<br />

Akershus Festning<br />

Kongsvinger Festning<br />

Oscarsborg Festning<br />

Fredrikstad Festning<br />

Fredriksten Festning<br />

Fredriksvern Verft<br />

Trondenes Fort<br />

Vardøhus<br />

Adolfkanonen<br />

Eine militärhistorische Landschaft<br />

Überall auf der Halbinsel Trondenes liegen Stellungen, Bunker und<br />

andere Verteidigungsanlagen aus dem 2. Weltkrieg sowie Installationen<br />

aus der Nachkriegszeit. In ihrer Gesamtheit ist diese Landschaft aus<br />

einer militärgeschichtlichen Perspektive von hohem Wert.


8<br />

Trondenes fort –<br />

en del av Atlanterhavsvollen<br />

Atlanterhavsvollen kalles den <strong>tysk</strong>e okkupasjonsmaktens<br />

forsvarslinje langs kysten<br />

av Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland,<br />

Danmark og Norge.<br />

De tre kystfortene Trondenes fort, Møvik<br />

fort i Kristiansand og Austrått fort på Ørlandet<br />

ytterst i Trondheimfjorden er definert<br />

som nasjonale festningsverk og er en<br />

del av Atlanterhavsvollen. Fortene har stor<br />

nasjonal og europeisk verdi bl a fordi de har<br />

noen av de største kanonene som ble brukt<br />

under krigen bevart i sine stillinger.<br />

Anleggenes har stor kulturhistoriske verdi<br />

som del av norsk militærhistorie, både<br />

krigshistorien og etterkrigstiden. Fortene<br />

er en kilde til opplevelse av okkupasjonen<br />

i Norge, den <strong>tysk</strong>e utbyggingen og hvilke<br />

følger denne fikk for den norske befolkningen<br />

og krigsfanger fra andre land.<br />

Trondenes fort –<br />

Part of the Atlantic Wall<br />

The German occupying forces’ defence<br />

line along the coasts of France, Belgium,<br />

the Netherlands, Germany, Denmark and<br />

Norway is called the Atlantic Wall.<br />

The three coastal forts Trondenes fort,<br />

Møvik Fort in Kristiansand and Austrått<br />

fort in Ørlandet at the furthest point of the<br />

Trondheim fjord have been defined as national<br />

fortifications, and are part of the Atlantic<br />

Wall. The forts are of great national<br />

and European value because, among other<br />

reasons, they are home to some of the largest<br />

cannons ever used during the war, and<br />

which have been kept in the same location.<br />

The forts are of great cultural history value<br />

as part of Norwegian military history,<br />

both during and after the war. The forts<br />

contribute to an understanding of the occupation<br />

of Norway, German construction<br />

projects, and their consequences for the<br />

Norwegian population and foreign prisoners<br />

of war<br />

Trondenes fort –<br />

Teil des Atlantikwalls<br />

Der Atlantikwall war die Verteidigungslinie<br />

der deutschen Wehrmacht an der Westküste<br />

von Frankreich, Belgien, den Niederlanden,<br />

Deutschland, Dänemark und Norwegen.<br />

Die drei Küstenforts Trondenes fort, Møvik<br />

fort in Kristiansand und Austrått fort in<br />

Ørlandet am Westufer des Trondheimfjordes<br />

gelten als nationale Festungsanlagen<br />

und sind Teil des Atlantikwalls.<br />

Diese Verteidigungsanlagen sind im nationalen<br />

wie europäischen Zusammenhang<br />

wichtig, weil dort einige der größten im<br />

Zweiten Weltkrieg eingesetzten Kanonen in<br />

ihren Stellungen bewahrt wurden.<br />

Die Anlagen sind Teil der norwegischen<br />

Militärgeschichte – der Kriegsgeschichte<br />

ebenso wie der Nachkriegszeit – und daher<br />

von großer kulturgeschichtlicher Bedeutung.<br />

Die forts vermitteln Eindrücke von<br />

der deutschen Besetzung Norwegens, den<br />

deutschen Anlagen und den Folgen, die die<br />

Anlagen für die norwegische Bevölkerung<br />

und die Kriegsgefangenen aus anderen<br />

Ländern hatten.<br />

D E S I G N : M E L K EV E I E N D E S I G N KO N TO R F OTO : N I K U / F B<br />

Trondenes fort Møvik fort Austrått fort<br />

MERKET MED DET OFFISIELLE MILJØMERKET SVANEN.<br />

DENNE TRYKKSAKEN OPPFYLLER STRENGE MILJØKRAV<br />

TIL PAPIRET, TRYKKFARGEN OG TRYKKPROSESSEN.<br />

www.nasjonalefestningsverk.no

Hurra! Ihre Datei wurde hochgeladen und ist bereit für die Veröffentlichung.

Erfolgreich gespeichert!

Leider ist etwas schief gelaufen!