Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
(roman)<br />
fortsat fra forrige side<br />
som romm<strong>er</strong> egne avsløring<strong>er</strong> <strong>og</strong><br />
fortelling<strong>er</strong> (disse fortellingene <strong>er</strong><br />
som utposning<strong>er</strong> i samtalene)<br />
utgjør en betydelig del av tekstens<br />
klippeteknikk. Film <strong>er</strong> <strong>ikke</strong> akkurat<br />
en ukjent uttrykksform for<br />
Frobenius som har skrevet fl<strong>er</strong>e<br />
betydningsfulle filmmanus, blant<br />
annet til filmen »Insomnia«.<br />
Jeg-fortell<strong>er</strong>ens bruk av andre<br />
kild<strong>er</strong> enn sin egen hukommelse<br />
gjør spørsmålet om pålitelighet<br />
påtrengende. Fortell<strong>er</strong>en hevd<strong>er</strong><br />
stadig at han i p<strong>er</strong>iod<strong>er</strong> har bygget<br />
opp nett av løgn<strong>er</strong> <strong>og</strong> feilinformasjon.<br />
Farens yrke som dokumentarfilmskap<strong>er</strong>,<br />
farens forsvinning<br />
<strong>og</strong> den ukjente halvbrorens teori<strong>er</strong><br />
både om forsvinningen <strong>og</strong> farens<br />
beskjeftigelse med informasjonsdiktning<br />
(infofiksjon) preg<strong>er</strong> fortell<strong>er</strong>ens<br />
tilnærming til historien om<br />
ham selv, faren, moren <strong>og</strong> den<br />
ett<strong>er</strong> hv<strong>er</strong>t <strong>ikke</strong> leng<strong>er</strong> ukjente broren<br />
<strong>og</strong> hans mor.<br />
Teksten <strong>er</strong> på mange måt<strong>er</strong> dramatisk<br />
<strong>og</strong> tang<strong>er</strong><strong>er</strong> en slags kriminaldokumentarsjang<strong>er</strong>,<br />
men den <strong>er</strong><br />
altfor langsom til å preges av sensasjonell<br />
spenning. Til tross for at<br />
hele boken <strong>er</strong> bygget opp rundt et<br />
slags spiralformet system av hemmelighet<strong>er</strong>,<br />
<strong>er</strong> <strong>det</strong> ingen av disse<br />
hemmelighetene, som når de avsløres,<br />
virk<strong>er</strong> sjokk<strong>er</strong>ende ell<strong>er</strong><br />
ov<strong>er</strong>raskende. Fl<strong>er</strong>e gang<strong>er</strong> antyd<strong>er</strong><br />
teksten at <strong>det</strong> <strong>er</strong> uventete<br />
grunn<strong>er</strong> til at ulike sak<strong>er</strong> har<br />
hendt, men hold<strong>er</strong> lenge skjult for<br />
les<strong>er</strong>en hva disse grunnen <strong>er</strong>. Den<br />
ultimative hemmelighet har<br />
kanskje med tekstens tilblivelsesemotiv<br />
å gjøre — <strong>og</strong> <strong>det</strong>te <strong>er</strong> noe<br />
les<strong>er</strong>en først får greie på helt til<br />
slutt:<br />
En nat holdt jeg op med at skrive,<br />
<strong>og</strong> begyndte at tænke på manuskriptet<br />
foran mig som en gave.<br />
Hvem var <strong>det</strong> en gave til? Det<br />
tænkte jeg på. Hvem <strong>er</strong> <strong>det</strong> man<br />
skriv<strong>er</strong> en gave til? Er <strong>det</strong> en gave?<br />
Ell<strong>er</strong> <strong>er</strong> <strong>det</strong> en sygdom? Jeg ved<br />
<strong>ikke</strong>. Det <strong>er</strong> en gave, tænkte jeg.<br />
Det må være en gave, for ell<strong>er</strong>s<br />
havde <strong>det</strong> <strong>ikke</strong> været så vanskeligt<br />
at skrive. Jeg sad <strong>og</strong> tænkte på <strong>det</strong>,<br />
<strong>og</strong> så blev jeg sikk<strong>er</strong>. Det var en<br />
gave til min søn.<br />
Christoph<strong>er</strong> gir således vid<strong>er</strong>e, slik<br />
faren gjorde med sine film<strong>er</strong>, en<br />
forklaring på, ell<strong>er</strong> fortelling om,<br />
hvem man <strong>er</strong> ell<strong>er</strong> har vært. Om<br />
barnet som mottar gaven vil glede<br />
seg ov<strong>er</strong> den, <strong>er</strong> vanskelig å spå,<br />
men romanens les<strong>er</strong>e vil forhåpentligvis<br />
<strong>det</strong>.<br />
24<br />
NR. 4 DECEMBER 2003<br />
Ballade om<br />
<strong>og</strong> fra en svunden tid<br />
Viktor Paskov<br />
En violin til Vorh<strong>er</strong>re<br />
(Balada za Georg Henih)<br />
Ov<strong>er</strong>sat af Helle Dalgaard<br />
149 sid<strong>er</strong>, 160 kr.<br />
Husets Forlag/ S.O.L.<br />
Anmeldt af<br />
Steen Klitgård Povlsen<br />
En sjælden begivenhed: bulgarsk litt<strong>er</strong>atur på dansk<br />
Viktor Paskovs lille mest<strong>er</strong>værk<br />
»Balada za Georg Henih« udkom i<br />
Bulgarien i 1987. Jeg forestill<strong>er</strong><br />
mig, at de voldsomme omvæltning<strong>er</strong><br />
i Østeuropa eft<strong>er</strong> murens fald<br />
d<strong>er</strong>eft<strong>er</strong> for en årrække fj<strong>er</strong>nede al<br />
opmærksomheden fra en så fremmedartet<br />
litt<strong>er</strong>atur som den bulgarske.<br />
Nu <strong>er</strong> situationen n<strong>og</strong>enlunde<br />
stabilis<strong>er</strong>et, <strong>og</strong> så får et lille<br />
velorient<strong>er</strong>et sted som Husets<br />
Forlag øje på, at d<strong>er</strong> nede på<br />
Balkan ligg<strong>er</strong> et stykke guld <strong>og</strong><br />
glimt<strong>er</strong> <strong>og</strong> råb<strong>er</strong> på at blive ov<strong>er</strong>sat.<br />
Det <strong>er</strong> <strong>det</strong>, <strong>det</strong> <strong>er</strong> så fremragende<br />
til — tænk, at n<strong>og</strong>en ov<strong>er</strong>vej<strong>er</strong><br />
at lukke forlaget!<br />
Helle Dalgaard har i sin, så vidt<br />
jeg kan bedømme, ell<strong>er</strong>s glimrende<br />
ov<strong>er</strong>sættelse (bl.a. gengiv<strong>er</strong> hun<br />
hovedp<strong>er</strong>sonens barnlige <strong>og</strong> <strong>ikke</strong><br />
helt korrekte bulgarsk bedårende<br />
på dansk) valgt <strong>ikke</strong> at bibeholde<br />
titlens musikalske t<strong>er</strong>m. Det <strong>er</strong><br />
synd: for »En violin til Vorh<strong>er</strong>re«<br />
har balladens vemodige, let stilis<strong>er</strong>ede<br />
sødmefuldhed, dens flair af<br />
tab <strong>og</strong> die Welt von gest<strong>er</strong>n. Georg<br />
Henig <strong>er</strong> som ung indvandret til<br />
Sofia fra sit böhmiske hjemland <strong>og</strong><br />
arbej<strong>det</strong> sig op til at blive en mest<strong>er</strong>lig<br />
violinbygg<strong>er</strong>. Jeg-fortæll<strong>er</strong>ens<br />
far <strong>er</strong> <strong>og</strong>så n<strong>og</strong>et ved mus<strong>ikke</strong>n <strong>og</strong><br />
ønsk<strong>er</strong>, at hans søn skal spille violin<br />
<strong>og</strong> bestill<strong>er</strong> d<strong>er</strong>for et lille begynd<strong>er</strong>instrument<br />
hos Henig. D<strong>er</strong>igennem<br />
start<strong>er</strong> venskabet mellem<br />
den gamle violinbygg<strong>er</strong> <strong>og</strong> fortæll<strong>er</strong>en<br />
<strong>og</strong> hans familie — et venskab<br />
d<strong>er</strong> betyd<strong>er</strong>, at familien tag<strong>er</strong><br />
hånd om den gamle forhutlede 90årige<br />
i hans sidste tid. De mange<br />
elev<strong>er</strong>, han har haft <strong>og</strong> som nu<br />
lev<strong>er</strong> højt på de færdighed<strong>er</strong>, han<br />
har givet dem, <strong>er</strong> kun int<strong>er</strong>ess<strong>er</strong>e-<br />
de i at få fat i hans fremragende<br />
værktøjssamling, men den vil den<br />
gamle Henig bruge til at lave en<br />
sidste violin: en viola d’amore<br />
med samme svulmende vellyd<br />
som de gamle italienske mestres<br />
instrument<strong>er</strong>. Da han har færdiggjort<br />
den, kan han med sindsro<br />
lægge sig til at dø, for når han får<br />
sin sidste violin med i graven, har<br />
han n<strong>og</strong>et at spille på, når han<br />
skal møde sine kære i Paradis.<br />
Rørende <strong>og</strong> enkelt, men slet <strong>ikke</strong><br />
så sentimentalt, som et ref<strong>er</strong>at<br />
måske kan lyde.<br />
For Paskovs fortælling <strong>er</strong> opbygget<br />
med et artistisk raffinement,<br />
d<strong>er</strong> hele tiden henfør<strong>er</strong> opmærksomheden<br />
til komposition <strong>og</strong> stil<br />
<strong>og</strong> gør læsningen til en æstetisk<br />
nydelse. Det <strong>er</strong> en traurig <strong>og</strong><br />
vemodig historie, men gengivet i<br />
en velformet ramme: en ballade<br />
om Georg Henig. Hovedtemaet:<br />
den sidste violin modsvares af<br />
si<strong>det</strong>emaet: bygningen af en buffet,<br />
som fortæll<strong>er</strong>ens mor så ind<strong>er</strong>ligt<br />
ønsk<strong>er</strong> sig, <strong>og</strong> fad<strong>er</strong>en til sidst<br />
tag<strong>er</strong> på sig at bygge. Sublimt<br />
håndværk til Guds ære ov<strong>er</strong> for<br />
håndværk for at tilfredsstille en<br />
honnet ambition, men håndværk<br />
anyway. Denne modsætning <strong>er</strong><br />
parallel til modsætningen mellem<br />
Henigs to elev<strong>er</strong>, d<strong>er</strong> kun vil<br />
udnytte ham, <strong>og</strong> fad<strong>er</strong>ens to kolleg<strong>er</strong><br />
fra orkest<strong>er</strong>et, d<strong>er</strong> altid <strong>er</strong> parat<br />
til at give en hjælpende hånd. Og<br />
<strong>det</strong> svar<strong>er</strong> igen til modsætningen<br />
mellem fortæll<strong>er</strong>ens mor, d<strong>er</strong><br />
miskend<strong>er</strong> sin mands talent <strong>og</strong><br />
Henigs kone, d<strong>er</strong> altid støttede<br />
ham. Etc., etc., historien<br />
består af et fint fletværk af<br />
modsætning<strong>er</strong> <strong>og</strong> parallell<strong>er</strong>,<br />
som <strong>det</strong> <strong>er</strong> nærliggende<br />
at sammenligne med en<br />
musikalsk struktur.<br />
Som baggrund for fletværket<br />
befind<strong>er</strong> sig et kollektiv:<br />
<strong>det</strong> hus <strong>og</strong> den<br />
gade, hvor den lille familie<br />
bor <strong>og</strong> som <strong>er</strong> befolket<br />
af sære <strong>og</strong> groteske sk<strong>ikke</strong>ls<strong>er</strong>,<br />
d<strong>er</strong> d<strong>og</strong> alligevel,<br />
forekomm<strong>er</strong> <strong>det</strong> mig, <strong>er</strong><br />
grupp<strong>er</strong>et eft<strong>er</strong> et vist<br />
mønst<strong>er</strong>. Også <strong>det</strong> uhyggelige<br />
par <strong>og</strong> d<strong>er</strong>es glubske<br />
hund, d<strong>er</strong> som en anden<br />
C<strong>er</strong>b<strong>er</strong>us v<strong>og</strong>t<strong>er</strong> indgangen<br />
til Henig’s sidste, sørgelige<br />
slumværelse, bidrag<strong>er</strong> til<br />
at skabe den dystre, skurile<br />
baggrund for den historie<br />
om næstekærlighed <strong>og</strong><br />
kunstn<strong>er</strong>isk forpligtethed,<br />
som Paskov først <strong>og</strong> fremmest<br />
vil fortælle. Denne<br />
tone af kristen eskatol<strong>og</strong>i har sikk<strong>er</strong>t<br />
irrit<strong>er</strong>et de bulgarske magthav<strong>er</strong>e<br />
i 1987, forestill<strong>er</strong> jeg mig,<br />
men så brød <strong>det</strong> gamle, rådne<br />
system sammen, <strong>og</strong> hvordan et<br />
værk som »En violin til Vorh<strong>er</strong>re«<br />
læses i dagens Bulgarien skal jeg<br />
<strong>ikke</strong> gætte på. And<strong>er</strong>ledes end da<br />
den udkom i alt fald.<br />
Nu har vi den på dansk <strong>og</strong> gud<br />
ske lov for <strong>det</strong>. Læs den, venn<strong>er</strong><br />
<strong>og</strong> glæd j<strong>er</strong> ov<strong>er</strong> dens kamm<strong>er</strong>musikalske<br />
viola d’amore, <strong>det</strong> <strong>er</strong> godt<br />
gammelt håndværk af sjælden<br />
karat.