Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
50 Skrifter i Samling II veed altsaa hele min Historie. Ja, saa faaer jeg nok tale i en anden Tone. – (Høit) Jeg er bange for at jeg har fornærmet Dem, og isaafald maa jeg da bede om Forladelse. Men hør nu engang: jeg vil fremsætte et vist Tilfælde ligesom til et Exempel. Dersom De traf en indflyttet Mand i Deres Hjembygd, og De saa vidste, at denne Mand paa et andet Sted havde gjort adskillige Dumheder, som han dog siden havde rettet paa og givet Opreisning for: hvad vilde De da gjøre med den Historie? De vilde vel ikke fortælle den til enhver, som vilde høre den? AAMUND. Dat trur eg inkje, at eg vilde bry meg med. Dat som han hadde gjort paa andre Stader, dat kom inkje nokon ved i mi Heimbygd, og so vilde dat vera gagnlaust aa fortelja dat; for dat vilde berre vera ein Mann til Skade og ingen til Bate. Men naar dat skulde høva so til, at dan Mannen gjorde seg nokot for dryg anten mot meg elder mine, so kunde dat væl henda, at eg vilde lata han høyra, at eg visste dat; men ellest trur eg inkje, at eg vilde gjera nokot vidare utav di. HERMANN (afsides). Det er sandelig en bedre Karl end jeg havde tænkt. (Høit). Det glæder mig meget at høre, at De har en saadan Tænkemaade, og jeg maa oprigtig bede om Forladelse for, at jeg ikke har behandlet Dem, som jeg burde. De vil ellers let indsee, at det maatte falde mig lidt fortrædeligt at blive forstyrret i Besiddelsen af dette Sted, som jeg nemlig nu havde anseet som min retmæssige Eiendom. AAMUND. Dat kann eg slett inkje undrast paa. HERMANN. Det vil altsaa være mig en Trøst, at jeg har med en saa fornuftig Mand at bestille. Og forøvrigt maa vel Sagen gaae Rettens Vei? AAMUND. Ja, dat er væl inkje onnor Raad. HERMANN. Jeg kan ikke sige noget derimod; enhver maa jo staae paa sin Ret. Og forøvrigt faae vi
tale nærmere sammen en anden Gang; nu for Øieblikket har jeg noget at udrette. Far vel, saalænge. (Gaaer). AAMUND (alene). Ha, ha! Jau no kom dat annat Maal i Bjølla. – Eg kann inkje annat segja, en eg harmast, naar eg høyrer paa, kor Folk kann skjemma og svivyrda Foreldri vaare, og me skal inkje hava Lov te segja eit Ord imot. So var dat denne Gongen ogso, og difyre fekk han no denna Sneidi. Han er Son til ein Husmann paa ei Plasse-Bot, som heiter Saudebakken; difyre skriv han seg Sauenbach. Han var Krambudsvein nokre Aar og slog stort paa og livde som ein Ranglefant med annan Manns Pengar, og sidan kann dat vera mangt, som inkje eg veit um; og inkje bryr eg meg um aa vita dat helder. Dat vilde alltid vera so myket, at Folket her vilde hava nokot te neisa han med, naar dei kom i Ordkast med honom; og d’er væl dat, som han er rædd fyre. Men han skal no inkje syta so myket fyre dat helder; heve inkje nokon annan fortalt dat, so vil inkje eg fortelja dat helder. Han skal inkje hava dat te segja, at eg heve gjort Skade paa hans gode Namn. FEMTENDE SCENE. Olav. Aamund. Skrifter i Samling II OLAV. Aa so er du atterkomen paa same Staden. Kanskje du heve voret inne og talat med Mannen sjølv. AAMUND. Ja, eg heve talat myket med honom og. OLAV. Ja so? Daa tenkjer eg mest, at de hava voret Uviner. AAMUND. Aa – ja, dat var nokot av baade Slagi. OLAV. Dat var mi Von. For han plar vera slik; han er so fælt strid sume Tider, men naar ein daa berre stend imot og inkje giv seg, so plar han bogna og gjera seg god atter. AAMUND. Eg kunde mest merka dat. Men dat er sant: eg heve endaa inkje spurt etter, kvat dat er for andre Folk, som er her paa Garden. Dar skal 51
- Page 1 and 2: Ivar Aasen Skrifter i samling Trykt
- Page 3 and 4: II Skrifter i Samling II Føreord (
- Page 5 and 6: Skrifter i Samling II RØDOR OG SPE
- Page 7 and 8: Skrifter i Samling II SAMTALE IMELL
- Page 9 and 10: Skrifter i Samling II gjord paa ein
- Page 11 and 12: Skrifter i Samling II han eingaang
- Page 13 and 14: Skrifter i Samling II heiti, aa lik
- Page 15 and 16: Skrifter i Samling II OLAV. Eg er o
- Page 17 and 18: Skrifter i Samling II AAMUND. Ja, j
- Page 19 and 20: Skrifter i Samling II at det kann s
- Page 21 and 22: nokon skal koma i Vegen fyre meg; f
- Page 23 and 24: for de kann væl hava mangt annat t
- Page 25 and 26: Skrifter i Samling II elsket Ridder
- Page 27 and 28: Skrifter i Samling II skap; eg tykj
- Page 29 and 30: du kom, og kanskje ein god Mun snau
- Page 31 and 32: Skrifter i Samling II at eg skulde
- Page 33 and 34: Skrifter i Samling II OLAV. Eg hadd
- Page 35 and 36: Skrifter i Samling II heve mange Æ
- Page 37 and 38: OLAV. Ja, seer du, Lærdomen er so:
- Page 39 and 40: OLAV (afsides). Au, dat gjeng ein g
- Page 41 and 42: og derved har jeg vant mig saaledes
- Page 43 and 44: harmast nog paa dat, at han skulde
- Page 45 and 46: AAMUND. Eg maa vist hava voret for
- Page 47 and 48: mine Tankar, so var eg endaa lukkel
- Page 49: Skrifter i Samling II eg, dat var b
- Page 53 and 54: løyna si laake Sida, til Maalet fy
- Page 55 and 56: Skrifter i Samling II største Huge
- Page 57 and 58: Skrifter i Samling II TROND. Eg fan
- Page 59 and 60: Skrifter i Samling II Aa, om Forlad
- Page 61 and 62: Skrifter i Samling II i Bakken, du
- Page 63 and 64: HERMANN. Ja! (seer sig om) De er vi
- Page 65 and 66: OLAV (til Aamund). 1. Endaa ein Bat
- Page 67 and 68: legt, at eg ikkje veit, kvat eg ska
- Page 69 and 70: oss sjølve, og kor litet me kunna
- Page 71 and 72: Skrifter i Samling II her høyra gj
- Page 73 and 74: Skrifter i Samling II DAGBØKER OG
- Page 75 and 76: Skrifter i Samling II DAGBOG PAA EN
- Page 77 and 78: Skrifter i Samling II Glæde, Ingen
- Page 79 and 80: Skrifter i Samling II Omtrent Kl. 6
- Page 81 and 82: Skrifter i Samling II samme: - «Vo
- Page 83 and 84: Skrifter i Samling II vilde dog sna
- Page 85 and 86: Skrifter i Samling II som vi fandt
- Page 87 and 88: Skrifter i Samling II 3die August.
- Page 89 and 90: Skrifter i Samling II at fordrive e
- Page 91 and 92: Skrifter i Samling II menneskeligt
- Page 93 and 94: Skrifter i Samling II øvrige Dage
- Page 95 and 96: Skrifter i Samling II blandt de For
- Page 97 and 98: Skrifter i Samling II at skjelne de
- Page 99 and 100: Skrifter i Samling II ham. - Denne
tale nærmere sammen en anden Gang; nu for Øieblikket<br />
har jeg noget at udrette. Far vel, saalænge. (Gaaer).<br />
AAMUND (alene). Ha, ha! Jau no kom dat annat<br />
Maal i Bjølla. – Eg kann inkje annat segja, en eg<br />
harmast, naar eg høyrer paa, kor Folk kann skjemma<br />
og svivyrda Foreldri vaare, og me skal inkje hava<br />
Lov te segja eit Ord imot. So var dat denne Gongen<br />
ogso, og difyre fekk han no denna Sneidi. Han<br />
er Son til ein Husmann paa ei Plasse-Bot, som heiter<br />
Saudebakken; difyre skriv han seg Sauenbach. Han<br />
var Krambudsvein nokre Aar og slog stort paa og<br />
livde som ein Ranglefant med annan Manns Pengar,<br />
og sidan kann dat vera mangt, som inkje eg veit um;<br />
og inkje bryr eg meg um aa vita dat helder. Dat<br />
vilde alltid vera so myket, at Folket her vilde hava<br />
nokot te neisa han med, naar dei kom i Ordkast<br />
med honom; og d’er væl dat, som han er rædd fyre.<br />
Men han skal no inkje syta so myket fyre dat helder;<br />
heve inkje nokon annan fortalt dat, so vil inkje<br />
eg fortelja dat helder. Han skal inkje hava dat te<br />
segja, at eg heve gjort Skade paa hans gode Namn.<br />
FEMTENDE SCENE.<br />
Olav. Aamund.<br />
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
OLAV. Aa so er du atterkomen paa same Staden.<br />
Kanskje du heve voret inne og talat med Mannen sjølv.<br />
AAMUND. Ja, eg heve talat myket med honom og.<br />
OLAV. Ja so? Daa tenkjer eg mest, at de hava<br />
voret Uviner.<br />
AAMUND. Aa – ja, dat var nokot av baade Slagi.<br />
OLAV. Dat var mi Von. For han plar vera slik;<br />
han er so fælt strid sume Tider, men naar ein daa<br />
berre stend imot og inkje giv seg, so plar han bogna<br />
og gjera seg god atter.<br />
AAMUND. Eg kunde mest merka dat. Men dat er<br />
sant: eg heve endaa inkje spurt etter, kvat dat er<br />
for andre Folk, som er her paa Garden. Dar skal<br />
51