Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

294 Skrifter i Samling II
merkt seg ut framfyre andre med sine meisterlege
Skrifter.
Etter all den Folkeflutning, som fyrr hadde voret,
kom det endaa i det trettande Aarhundradet ein ny
Folkestraum fraa Asia inn yver Midbolken av Europa.
Det var Mongolarne, som fyrst hadde sleget under
seg eit stort Rike i Asia og sidan komo herjande
inn yver Russland og fram mot Tydskland, men daa
umsider stadnade og drogo seg tilbaka. (1241). Russland
vardt sidan lenge standande under det mongolske
Herredøme og kom dermed i stor Vanmagt.
Elles var det fleire Rike, som i lange Tider veiknade
og vanskipade seg sjølve med innbyrdes Ufred
og mest med Strid um Retten til Herredømet. Det
gjekk ofta so til, at naar ein Konung døydde, var
det tvo elder tri Ervingar, som vilde taka Riket
etter honom, og som hadde kvar sin Folkehop med
seg, so det berre galdt um kven som kunde trøyta
lengst ut med Striden.
I dei fleste Rike var det og so, at sjølve Folket
hadde liten elder ingen Aatgang til Riksstyringi,
med di at der alt som vidaste hadde skapat seg ein
Adel elder eit Herrestand, som vilde hava Magti
fyre seg sjølv. Men so hende det daa og paa nokre
Stader, og mest i Tydskland og Italia, at ymse Byar
elder Smaafylke fingo skipa seg til som eit litet Rike
fyre seg sjølv. I Berglandet Sveits vardt det endaa
eit Sambands-Rike av nokre Fylke, som slogo seg
saman til Sjølvverja (Aar 1308) og vaaro heppne
nog til aa verja sitt Sjølvvelde mot dei framande
Herrar, som vilde leggja Landet under seg.
Kongarne av Engelland hadde lenge havt eit Stykke
av Frankrike (Normandiet) som eit Ervegods, og seinare
vilde dei og hava Herredømet yver heile Riket.
Derav reiste der seg daa ein lang Strid (1340), og
ei Stund frametter var det likt til, at heile Frankrike
skulde koma under Engelland. Men sidan vende daa