Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
274 Skrifter i Samling II VII. UM FOLKESKIPNAD (ELDER LAGSKIPNAD I LAND OG RIKE). Etter kvart som Folketalet heve vakset til, hava smaa og store Folkehopar breidt seg ut yver alle dei Land, som vaaro nokot laglege til Livbergning og Upphald fyre Folk. Og daa det alltid er so, at «Føda kostar Møda», so laut Menneskja alltid venja seg til ymist Verk og Arbeid til aa vinna si Føda med. Den næmaste Fødevegen var aa nøyta Frukt elder Fræ av Matvokstren paa Jordi og dernæst aa saa og haustvinna og reida Jordi til aa bera matført Avgrøde. Ein annan Fødeveg var aa veida Fisk elder Fugl og andre Dyr, og lika eins aa ala ymse Budyr, som Kyr og Sauder og fleire Slag. I nokre faae tunnbygde Land er det endaa heile Folkeslag, som liva mest av Veideskap; i andre Land er det Folkeslag, som liva mest av Feavle, og som helst bu i Tjeld elder lause Buder, so at dei lett kunna flytja med Fenaden sin fraa det eine Graslendet til det andre; dei era kallade Flutningsfolk elder Hyrdefolk (Nomader). Men den fredsamaste Fødeveg er daa Jordbruket, med di det fester Folket til ein viss Heimstad og eit visst Grendarlag og dermed fører til ein tryggare Skipnad i Samlaget. Jamnaste hava no Folkehoparne viljat busetja seg so, at dei kunde baade hava Jordbruk og nokor Feavling jamsides ved; og denne Lagningi er daa og den beste, so lenge som Folket ikkje bur tettare saman, en at kvar Ætt elder Huslyd kann hava eit Jordstykke, som er stort nog, til at Lyden kann vinna si Føda av det. Elles vil det no tidt ganga so, at der samnar seg so myket Folk paa eit litet Rom, at der ikkje er nokor Raad til, at alle kunna faa nokon Part av Jordi; men paa slike Stader verd det jamnaste ymse Verk og Embættingar av annat Slag, so at mange dermed kunna vinna si Føda utan
Skrifter i Samling II nokot Jordbruk. Dei busitjande Folk vilja alltid turva ymis Reidskap og Husbunad, som dei ikkje sjølve kunna verka til, og so kunna daa andre Folk verka fyre deim og dermed faa seg ei Motgaava anten i Matvaror elder andre Ting, som høyra til Livs Upphelde. So er det ogso ymse Verk, som krevja serleg Kunst og Tame, so at ein gjerer deim best, naar ein fær driva stødt paa det same Handverket og ikkje hefter seg med andre Ting. Slike Handverk kunna daa ogso «føda sin Mann» (som me segja); og dermed verd det daa ei Umdeilding elder Utbyting av Arbeidet, med di at kvar Hand fær sitt visse Verk, og kvar Mann fær nøyta den Kunst, som han best heve lært, so han baade kann tena dei andre og tena seg sjølv med det same. Med Busetningi og Jordskiftet heve det gjenget ymislege til, med di at Folket fyrst og fremst laut retta seg etter Landslaget og dernæst etter ymse andre Tilhøve. I bergutte og ujamne Landsbolkar vardt det oftaste berre einskilde Bustader elder Gardar med kvar sitt Jordstykke til. I dei store Flatlandi vardt det Landsbyar elder Torp med store Hopemarker kringum seg. Paa nokre Stader, som laago midt i Ferdesvegom og hadde stort Tillaup fraa ymse Sidor, heve det sidstpaa samnat seg so myket Folk, at det vardt heile Byar med mange Huseigarar utan nokot Jordbruk, men elles med mange Vinnevegar med Handverk og Vareførsla og Kaupmannskap og dilike Ting. Denne Samanflutningi heve no jamnaste havt si Uppkoma derav, at Folk turfte hava ymse Marknadsstader til aa møtast paa, naar dei skulde kaupa nokot langveges fraa elder byta Varor med Folk or framande Bygder. Og difyre hava slike Møtestader stundom skapat seg midt inne i Landet, der det var store Vatsdrag og Dalføre, som møttest i ein Os elder eit Aamot; men oftaste hava dei daa komet upp paa Sjosida, der det var 275
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273: Skrifter i Samling II og soleides k
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
- Page 283 and 284: Skrifter i Samling II ulike, og man
- Page 285 and 286: Skrifter i Samling II var ogso dei
- Page 287 and 288: Skrifter i Samling II Vestanfyre Gr
- Page 289 and 290: Skrifter i Samling II som heitte Di
- Page 291 and 292: Skrifter i Samling II Vyrdnad, og s
- Page 293 and 294: Skrifter i Samling II Valdhavarom.
- Page 295 and 296: Skrifter i Samling II Lukka seg so,
- Page 297 and 298: Skrifter i Samling II ymist i Strid
- Page 299 and 300: Skrifter i Samling II men sidan svi
- Page 301 and 302: Skrifter i Samling II I Nørdre-Lut
- Page 303 and 304: Skrifter i Samling II (1812); og de
- Page 305 and 306: MERKNADER Skrifter i Samling II Sam
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
nokot Jordbruk. Dei busitjande Folk vilja alltid turva<br />
ymis Reidskap og Husbunad, som dei ikkje sjølve<br />
kunna verka til, og so kunna daa andre Folk verka<br />
fyre deim og dermed faa seg ei Motgaava anten i<br />
Matvaror elder andre Ting, som høyra til Livs Upphelde.<br />
So er det ogso ymse Verk, som krevja serleg<br />
Kunst og Tame, so at ein gjerer deim best, naar<br />
ein fær driva stødt paa det same Handverket og<br />
ikkje hefter seg med andre Ting. Slike Handverk<br />
kunna daa ogso «føda sin Mann» (som me segja);<br />
og dermed verd det daa ei Umdeilding elder Utbyting<br />
av Arbeidet, med di at kvar Hand fær sitt<br />
visse Verk, og kvar Mann fær nøyta den Kunst,<br />
som han best heve lært, so han baade kann tena<br />
dei andre og tena seg sjølv med det same.<br />
Med Busetningi og Jordskiftet heve det gjenget<br />
ymislege til, med di at Folket fyrst og fremst laut<br />
retta seg etter Landslaget og dernæst etter ymse<br />
andre Tilhøve. I bergutte og ujamne Landsbolkar<br />
vardt det oftaste berre einskilde Bustader elder Gardar<br />
med kvar sitt Jordstykke til. I dei store Flatlandi<br />
vardt det Landsbyar elder Torp med store<br />
Hopemarker kringum seg. Paa nokre Stader, som<br />
laago midt i Ferdesvegom og hadde stort Tillaup<br />
fraa ymse Sidor, heve det sidstpaa samnat seg so<br />
myket Folk, at det vardt heile Byar med mange Huseigarar<br />
utan nokot Jordbruk, men elles med mange<br />
Vinnevegar med Handverk og Vareførsla og Kaupmannskap<br />
og dilike Ting. Denne Samanflutningi<br />
heve no jamnaste havt si Uppkoma derav, at Folk<br />
turfte hava ymse Marknadsstader til aa møtast paa,<br />
naar dei skulde kaupa nokot langveges fraa elder<br />
byta Varor med Folk or framande Bygder. Og difyre<br />
hava slike Møtestader stundom skapat seg midt inne<br />
i Landet, der det var store Vatsdrag og Dalføre,<br />
som møttest i ein Os elder eit Aamot; men oftaste<br />
hava dei daa komet upp paa Sjosida, der det var<br />
275