Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
272 Skrifter i Samling II Slaget. Sume rekna endaa tvo Ætter til, som er den amerikanske og den malayiske; men den fyrste av deim skal berre vera ei Grein av den mongolske Ætti, og den andre skal vera ei Grein av den kaukasiske. Elles er no Skilnaden ikkje so stor i sjølve Likamsskapet som i Hamliten og Aasyni, og denne Ættarsvipen kann vel koma seg myket av Landslaget og Livemaaten fraa gamle Tider. Ein større Skilnad viser seg derimot i Tungemaalom, som era so mange, at ein mest kann segja, at kvar Landsbolk, som er so stor som vaart Land, heve eit Maal fyre seg sjølv. Men dermed faa me daa merka, at mange Maal kunna vera nokot skylde til kvarandre, so at dei hopa seg saman i nokre store Maalrekkjor med visse Greiner og Avdeilder. Den Rekkja, som vaart Maal høyrer til, gjeng i ei lang Lina igjenom Asia og Europa alt ifraa India og til Vesterhavet. Ho deiler seg paa denne Viddi i mange Maal, som vistnog skilja seg myket fraa kvarandre, men som lika fullt visa myken Skyldskap i sin Innbunad og Tilskapnad. 1 Med all denne Skilnaden kann den heile Folkeoldi endaa vera komi fraa ei einaste Ætt; og etter den heilage Skrifti var det berre eit Par Folk, som vardt Fyrsteforeldre til den store Mannætti. Detta Paret maa hava livt i ein av dei milde Landsbolkom i Asia, og derifraa hava daa Ætterna sidan dreivt seg ut yver Jordi, etter som Mengdi voks til. Det er trulegt, at ymse Par elder Smaalag hava ved eit Tilfelle komet langt burt ifraa annat Folk og dermed byrjat paa ein ny Livemaate i eit framandt Land; 1 Av dei store Maalættom vilja me berre nemna dei tvo, som ganga yver Vesterparten av Europa; det er den romanske og den germanske. Til den romanske høyrer: Italisk, Spansk, Portugisisk og Fransk. Den germanske heve tri Hovudgreiner: 1) Tydsk (serskilt kallad Høgtydsk); 2) Saksisk elder Nordtydsk, avskilt i Nedertydsk, Hollandsk og Engelsk; 3) Norderlandsk (Nordisk), avskilt i Islandsk, Norsk, Svensk og Dansk.
Skrifter i Samling II og soleides kunde daa ymse Ættarmerke festa seg paa deira Ættingar og gjera deim audkjende i Samkoma med andre Ætter. Dermed kunde ein daa ogso tyda seg den store Skilnaden i Tungemaalom. Det fyrste Maalet heve ventelege voret nokot armodslegt og havt berre eit litet Tilfang av Ord, so at det liksom kom reint burt imillom den store Mengdi, som sidan kom upp, daa Folkehopen vardt større. Og daa Folket i det eine Landet ikkje visste nokot stort um Folk i andre Land, so kann ein ikkje undrast paa, at der maatte verda myken Skilnad i Tru og Seder, i Bunad og Livemaate, og tilmed nokot i sjølve Hugstemna elder Tankelaget. Millom dei mange Folkeslag utyver Jordi er sume fjølmennte og megtuge, og sume faamennte og litet vinnande. Um nokre Ætter heiter det, at dei veikna og minka av; og um sume av deim heve det og voret sagt, at dei hava so litet Vit, at dei ikkje era fullføre til nokon Trivnad elder Framgang. Men me faa no ikkje tru alt, som me høyra um slike Ting; for slike Smaafolk hava no jamnan den Uheppa, at dei verda vanvyrde av dei storlaatne Framandfolk, som ferdast imillom deim, og som alltid vilja tru, at deira eigen Husbunad er den einaste sømelege, og at alt annat er berre Vyrdløysa og Villmannskap. Vistnog er der vel ymse Folkeslag, som liva i myken Villskap med ymis Utru og Used; men so høyra me ogso Merke paa, at dei sokallade Villmenner paa ymse Stader kunna hava mange store Dygder og derimillom ein stor Vyrdnad fyre Rett og Sanning etter den Lærdom, som dei eingong hava fenget. Og kvat som no elles kann skorta hjaa desse Folk, so hava me ingen Rett til aa vanvyrda deim, um dei ikkje era heilt upp slike, som me vilde, at dei skulde vera. 273
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 275 and 276: Skrifter i Samling II nokot Jordbru
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
- Page 283 and 284: Skrifter i Samling II ulike, og man
- Page 285 and 286: Skrifter i Samling II var ogso dei
- Page 287 and 288: Skrifter i Samling II Vestanfyre Gr
- Page 289 and 290: Skrifter i Samling II som heitte Di
- Page 291 and 292: Skrifter i Samling II Vyrdnad, og s
- Page 293 and 294: Skrifter i Samling II Valdhavarom.
- Page 295 and 296: Skrifter i Samling II Lukka seg so,
- Page 297 and 298: Skrifter i Samling II ymist i Strid
- Page 299 and 300: Skrifter i Samling II men sidan svi
- Page 301 and 302: Skrifter i Samling II I Nørdre-Lut
- Page 303 and 304: Skrifter i Samling II (1812); og de
- Page 305 and 306: MERKNADER Skrifter i Samling II Sam
272 <strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
Slaget. Sume rekna endaa tvo Ætter til, som er den<br />
amerikanske og den malayiske; men den fyrste av<br />
deim skal berre vera ei Grein av den mongolske<br />
Ætti, og den andre skal vera ei Grein av den kaukasiske.<br />
Elles er no Skilnaden ikkje so stor i sjølve<br />
Likamsskapet som i Hamliten og Aasyni, og denne<br />
Ættarsvipen kann vel koma seg myket av Landslaget<br />
og Livemaaten fraa gamle Tider. Ein større<br />
Skilnad viser seg derimot i Tungemaalom, som era<br />
so mange, at ein mest kann segja, at kvar Landsbolk,<br />
som er so stor som vaart Land, heve eit Maal<br />
fyre seg sjølv. Men dermed faa me daa merka, at<br />
mange Maal kunna vera nokot skylde til kvarandre,<br />
so at dei hopa seg saman i nokre store Maalrekkjor<br />
med visse Greiner og Avdeilder. Den Rekkja, som<br />
vaart Maal høyrer til, gjeng i ei lang Lina igjenom<br />
Asia og Europa alt ifraa India og til Vesterhavet.<br />
Ho deiler seg paa denne Viddi i mange Maal, som<br />
vistnog skilja seg myket fraa kvarandre, men som<br />
lika fullt visa myken Skyldskap i sin Innbunad og<br />
Tilskapnad. 1<br />
Med all denne Skilnaden kann den heile Folkeoldi<br />
endaa vera komi fraa ei einaste Ætt; og etter den<br />
heilage Skrifti var det berre eit Par Folk, som vardt<br />
Fyrsteforeldre til den store Mannætti. Detta Paret<br />
maa hava livt i ein av dei milde Landsbolkom i<br />
Asia, og derifraa hava daa Ætterna sidan dreivt seg<br />
ut yver Jordi, etter som Mengdi voks til. Det er<br />
trulegt, at ymse Par elder Smaalag hava ved eit<br />
Tilfelle komet langt burt ifraa annat Folk og dermed<br />
byrjat paa ein ny Livemaate i eit framandt Land;<br />
1 Av dei store Maalættom vilja me berre nemna dei tvo, som<br />
ganga yver Vesterparten av Europa; det er den romanske og<br />
den germanske. Til den romanske høyrer: Italisk, Spansk,<br />
Portugisisk og Fransk. Den germanske heve tri Hovudgreiner:<br />
1) Tydsk (serskilt kallad Høgtydsk); 2) Saksisk elder Nordtydsk,<br />
avskilt i Nedertydsk, Hollandsk og Engelsk; 3) Norderlandsk<br />
(Nordisk), avskilt i Islandsk, Norsk, Svensk og Dansk.