Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
19.11.2012 Views

270 Skrifter i Samling II Naar altsaman gjeng sin skaplege Gang, vil den nyfødde Menneskja veksa upp hjaa sine Foreldre i eit litet Samlag av Skyldfolk og Grannar; og det fyrste, som Menneskja lærer, er daa det Tungemaal, som Grendi talar, og den Sed og Tru, som Ætti er uppfostrad med. Menneskja heve ein medfødd Hug til aa taka etter og gjera som andre hava gjort; og i den lange Uppvokstren lagar ho seg meir etter Sed og Vis en etter sitt eiget Vit; for Vitet kjem lika so seint som Vokstren og stundom helder seinare. I den Vegen er der stor Skilnad imillom Folk og annat Livende. Det frie Dyret treng ikkje til annan Lærdom en aa fylgja sin eigen Medgivnad; dermed verd det unge Kvikinde lika fullkomet som det gamle; men so verd det helder ikkje nokot meir. Menneskja derimot vil turva lang Upplæring baade til ymis Embætting og Vinneskap og lika eins til aa temja seg til eit skaplegt Samliv med annat Folk. Etter sin eigen Medgivnad er Menneskja upplagd til baade godt og vondt, og i ymse Ungmenne kann den vonde Hugen vera sterkare en den gode, so der jamnan vil vera Torv til Tugt og Age. Difyre er det ei stor Heppa aa vera uppfostrad i ei Grend, som elskar gode Seder og alltid vaktar seg, at der ikkje skal verda nokot Atterfall til Villskap og Vyrdløysa. Den største Fyremun, som Menneskja heve i Skapningen, er soleides den, at ho med Hjelp av Tungemaalet kann erva den Kunnskap og Røynsla, som Forfederne hava havt, og at ho med sin eigen Tilgaaning kann vinna seg eit Skyn paa den heile synlege Skapningen og endaa ein Tanke um dei usynlege Ting. Med sin medfødde Givnad til aa gledjast av alt, som er fagert, kann ho alt finna rikleg Fagnad berre av si Umsyn i sjølve Skaparverket; og med den Lærdom, som ho erver etter sine Fyremenner, kann ho ogso hava ei Vitring um Skaparen og dermed og ei Rettleiding til aa styra sin eigen Hug og vakta seg

Skrifter i Samling II fyre slike Tiltak, som draga Uhugnad etter seg. Og daa det timelege Livet er stutt og umskiftelegt og jamnan fullt av Faare, so vil Menneskja sidstpaa hava største Hugnaden av si Tru paa Guds Tilsyn og av si Von um ei Uppreisning til eit nytt Liv etter Dauden. Med Trui paa Guddomen og Guds Tilskipnad heve det elles voret myken Skilnad imillom dei ymse Folkeslag. Um det Folket, som i dei gamle Tider hadde den reinaste Tru, er det fortalt i Bibelen, at dei ofta komo paa Avveg og blandade seg med Heidningom, som helder dyrkade Avgudar en den usynlege Gud. Og endaa i vaar Tid er det myken Heidningskap utyver Jordi. Den kristelege Trui heve berre som ein Tridjepart av det heile Folketalet med seg; men so er det daa den Lærdomen, som er vidaste utbreidd, av di at dei kristne Folkeslagi hava breidt seg mest ut yver Jordi. Av andre Truer vilja me nemna den gamle judiske, som Judefolket endaa held seg til, og dernæst den mahomedanske, som heve eit stort Folketal med seg i Asia og Afrika. Ei onnor Tru, som er kallad Buddha-Læra, skal hava eit endaa større Folketal i den øystre Luten av Asia. I lange Tider og endaa so langt, som me vita nokot visst um, heve Menneskja voret utbreidd yver alle dei store Jordbolkarne. Det heile Folketalet paa Jordi er reknat etter Gisning til frammot 1000 Millionar; og derav heve Asia vel som Halvparten, elder 500 Mill., dernæst heve Europa 250, Afrika 120, Amerika 50 og Australia 2 elder 3 Millionar. Etter ymse Merke i Skapnad og Hamlit avdeildar den heile Folkemengdi seg i try store Ættarslag; det er 1) den ljosleitte elder kvite Ætti, som er kallad den kaukasiske, 2) den gulbrune Ætti, som er kallad den mongolske, og 3) den svarte elder myrkleitte Ætti, som er kallad den æthiopiske elder Neger- 271

<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />

fyre slike Tiltak, som draga Uhugnad etter seg. Og<br />

daa det timelege Livet er stutt og umskiftelegt og<br />

jamnan fullt av Faare, so vil Menneskja sidstpaa<br />

hava største Hugnaden av si Tru paa Guds Tilsyn<br />

og av si Von um ei Uppreisning til eit nytt Liv<br />

etter Dauden.<br />

Med Trui paa Guddomen og Guds Tilskipnad heve<br />

det elles voret myken Skilnad imillom dei ymse<br />

Folkeslag. Um det Folket, som i dei gamle Tider<br />

hadde den reinaste Tru, er det fortalt i Bibelen, at<br />

dei ofta komo paa Avveg og blandade seg med<br />

Heidningom, som helder dyrkade Avgudar en den<br />

usynlege Gud. Og endaa i vaar Tid er det myken<br />

Heidningskap utyver Jordi. Den kristelege Trui heve<br />

berre som ein Tridjepart av det heile Folketalet med<br />

seg; men so er det daa den Lærdomen, som er<br />

vidaste utbreidd, av di at dei kristne Folkeslagi hava<br />

breidt seg mest ut yver Jordi. Av andre Truer vilja<br />

me nemna den gamle judiske, som Judefolket endaa<br />

held seg til, og dernæst den mahomedanske, som<br />

heve eit stort Folketal med seg i Asia og Afrika.<br />

Ei onnor Tru, som er kallad Buddha-Læra, skal<br />

hava eit endaa større Folketal i den øystre Luten<br />

av Asia.<br />

I lange Tider og endaa so langt, som me vita<br />

nokot visst um, heve Menneskja voret utbreidd yver<br />

alle dei store Jordbolkarne. Det heile Folketalet paa<br />

Jordi er reknat etter Gisning til frammot 1000 Millionar;<br />

og derav heve Asia vel som Halvparten,<br />

elder 500 Mill., dernæst heve Europa 250, Afrika<br />

120, Amerika 50 og Australia 2 elder 3 Millionar.<br />

Etter ymse Merke i Skapnad og Hamlit avdeildar<br />

den heile Folkemengdi seg i try store Ættarslag;<br />

det er 1) den ljosleitte elder kvite Ætti, som er<br />

kallad den kaukasiske, 2) den gulbrune Ætti, som er<br />

kallad den mongolske, og 3) den svarte elder myrkleitte<br />

Ætti, som er kallad den æthiopiske elder Neger-<br />

271

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!