Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

266 Skrifter i Samling II
um me endaa ikkje skyna det; og det er ein Ting,
som me alltid kunna røyna, at di større Kunnskap
me faa um Skapningen, di større Samhøve finna me
i det heile, og di fleire Merke sjaa me paa den
uransakelege Visdomen, som heve sett heile det store
Verket i Gang. Dermed kunna me daa lata oss nøgja,
og so skulde me elles vera glade ved, at Skaparen
heve gjevet oss Vit og Skyn til aa hugnast ved all
den Rikdom og Storleike og Vænleike, som viser
seg fyre oss i det store Skaparverket.
VI. UM MENNESKJA.
I Samanheng med ei Umsyn i den livande Skapningen
paa Jordi koma me sidstpaa til aa hugsa paa
vaar eigi Ætt: Mannen elder Menneskja. (Etter gamalt
Bruk taka me stundom baade desse Ordi i same Tyding).
I Likams Skapnad er Mannen innreidd som
eit Dyr; og difyre er det ogso ymse Kunnskapsmenner,
som rekna honom saman med Spendyrom
og setja honom næst ved Aporna, av di at det er
det Slaget, som svipar mest paa Mannskapnaden.
Ved fyrste Augsyni er det no ein Eigenskap ved
Mannen, at han gjeng med Bulen beint uppreist,
elder «stend paa den eine Enden», som me segja,
og i det Laget er han mest lik Fuglom; men i andre
Maatar heve han den same Innreiden som Spendyri,
og difyre er det og so, at det er desse Dyri, som
me skyna best, og det er ogso dei, som skyna oss
best, so at endaa sume av deim kunna venja seg til
aa lyda oss og halda seg til vaar Heimstad. I ymse
Høve kunna Dyri berga seg lettare en Mannen; dei
hava sterkare Hud med full Haarvokster; dei hava
gløgg Syn og Høyrsla, og mange av deim era riklege
utreidde med Styrke og med gode Verjor, medan
Mannen berre heve Henderna til aa hjelpa seg med.
Men so heve han daa den Fyremunen, at Henderna
hans era so vel lagade, at han dermed kann gjera