Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

250 Skrifter i Samling II
Rubin, Smaragd og fleire, som era nokot sjeldfengde
og standa høgt i Pris. Ei fin Steinkynd, som kløyver
seg i tunne glitrande Skivor, og som me kalla Kraakesylv,
er mangstad aa finna, men er ikkje vidare havd
til nokot Bruk. Av dei mange mjukare Steinslag
kunna me nemna Kalkslaget; dertil høyrer Kalk (elder
Limstein) og Gips og Krit, og dertil rekna dei ogso
Marmor, som er myket brukat til ymse Kunstverk.
Nokre Steinslag lata seg brenna og verda reknade til
Kol-kyndi; det er slike som Brennestein (elder Svaavel)
og Rav og Steinkol; og til denna Kyndi rekna dei
ogso Demanten, som elles er det hardaste av alle
Steinslag. Nokre andre lata seg bræda elder tida upp
til Væta, og dei verda reknade til Saltkyndi; det er
slike som Salt, Salpeter, Alun og Svertestein (Vitriol).
Det Steinslaget, som er vidaste aa finna, høyrer
no elles til same Telet, som det faste Bergslaget; og
i Blanding med Steinen er der ymse Kynder av lausare
og mjukare Tel, som liggja utjamnade i store
Floer paa Jordi; det er slike som Aur, Sand, Leir,
Torv og Mold. Av desse Jordkyndom er det Moldjordi,
som er vidaste utbreidd, og som dertil ogso
heve det største Verdet fyre Grasvokstren og Skogvokstren.
Ein kann endaa segja, at liksom Jordi tenar
til Fodring fyre Vokstren, so tenar Vokstren ogso til
Fodring fyre Jordi, med di at alt Avfall av visnad
og uppmorknad Vokster vil smaatt um Senn skapa
seg um til Mold og mengja seg med den underliggjande
Jordtorva.
Bergkunnuge Folk gjera Skilnad paa eldre og yngre
Lag i Jordbotnen, so at dei deila Grunnen i try store
Lag, som er Grunnberg og Fletberg 1 og Tridjelag 2 ,
og dernæst lata dei det lause Jordslaget fylgja som
eit Tillag ovanpaa. Desse Lagi skilja seg stundom i
1 Etter det tydske Flötzgebirge. Flötz er ei Flata elder Flo; eigenlege
det same som vaart gamle «Flet».
2 Kallat dei «tertiære» Lag.