Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling II
Skalberg) og Esja og Telgjestein (Blautegrjot). Elles
er Steinslaget oftaste nemnt etter dei Ting, som Folk
hava brukat det til, so som: Kverneberg, Slipesteinsgrjot,
Bryneberg, Heineberg, Tavlestein og Takstein.
I Bøker, som høyra til Bergkunnskapen, finna me
derimot mange andre og mest berre framande Namn
paa Steinkyndi, so som Granit, Gneis, Skifer, Sandstein,
Kisel og fleire slike; men desse Nemningarne
retta seg berre etter Grunntelet i Steinen, og dermed
fylgjer daa, at det same Namnet kann gjelda um
fleire ulike Ting. Soleides høyra me, at baade Kverneberg
og Bryneberg og Telgjestein er reknat til «Skifer»,
og at baade Kvitestein (Qvarz) og Tinna
(Flint) og Dvergsmide (Krystall) er altsaman reknat
til «Kisel».
Av dei mange ymislege Tel og To, som liggja
innsprengde i Berg elder Jord, er der nokre, som
era finare og seigare en andre Slag, so at dei lata
seg støypa elder forma i ymise Skap og soleides
verda brukade til Smidefang. Dertil høyrer dei tunge
Malmar (elder Metall), som er Jarn, Kopar, Tin, Bly,
Sylv og Gull og mange fleire, som era mindre kjende,
so som Nikkel, Zink, Platin og nokre andre. Til slike
Malmar rekna dei ogso Kviksylv, som merkjer seg
ut fraa dei andre med di, at det held seg rennande
elder sigande som ei Væta. Nokre Malmar lata seg
mengja elder samstøypa med ymse andre Slag, og
paa den Maaten kann ein laga blandade Malmar, so
som Massing og Tambak (av Kopar og Zink), Klokkemalm
og Brunkopar elder «Bronze» (av Kopar og
Tin), og Nysylv (av Kopar med Nikkel og Zink).
Med serleg Tilverkning kann ein ogso gjera Jarn til
Staal og til Blekkplator. Til Manns Bruk er Jarnet
den gagnlegaste av alle Malmar.
Nokre fine Steinslag merkja seg ut med ein serleg
Lit og Glans og verda difyre ofta umtalade som Prydesteinar
i ymse Kunstverk; det er slike som Demant,
249