Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
19.11.2012 Views

238 Skrifter i Samling II millom Sol og Jord, at han halvt elder heilt kann skyla Soli fyre oss, med di at Jordi daa kjem inn i Skuggen av Maanen. Det er det Tilfelle, som dei kalla ei Formyrkning. Eit annat Tilfelle er det, at Jordi kann koma beint i Striket millom Sol og Maane, so at Skuggen av Jordi kjem inn paa Maanen; daa er det so aa sjaa til, som det var ei rund Skiva, som kom sigande inn yver Maanen; og det er ogso eit Merke paa, at Jordi er rund. Desse Formyrkningar hava sine visse Tider, so at kunnige Folk vita grant, kvat Dag og Time dei skula koma; og dei kunna endaa rekna det ut fyre mange Aar fram igjenom Tidi. Slik ein jamn og stødug Gang hava desse Klotarne paa sin avstakade Veg i den store Himmelrømdi. Dei andre Klotarne, som me sjaa i Himmelromet, kalla me allesaman Stjernor; men det er upplyst, at nokre av deim era myrke Klotar, som berre lysa med eit Atterskin fraa Soli og ganga kringum Soli lika eins som Jordi. Dei era kallade «Planetor», det er Flutningsstjernor, av di at dei flytja seg fraa den eine Himmelbolken til den andre. Tvo av deim standa imillom Soli og Jordi (som fyrr er nemnt); det er «Merkur» næst Soli og «Venus» næst Jordi. Paa andre Sida av Jordi er fyrst «Mars» og so ein Flokk av Smaaklotar, som era litet kunnige; deretter kjem der fjore store Klotar (Jupiter, Saturnus, Uranus og Neptunus), som kvar fyre seg heve eit litet Fylgje av Maanar kringum seg. Nokre av Planetom era so ljose, at ein ser deim godt med berre Augom, og tvo av deim (som er Venus og Jupiter) hava endaa so bjart eit Skin, at dei stundom visa seg som dei største av alle Stjernor. Naar me no tenkja oss, at Jordi sjølv i langt Fraastand maa visa seg som ei Stjerna, so kunna me ogso tenkja, at vaar Jord er sjølv ei Planeta, som stend i tridje Staden fraa Soli, midt imillom Venus og Mars; og so faa me det ut,

Skrifter i Samling II at heile denne Flokken er eit Solfylgje (Solsystem), med di at heile Radi svingar seg kring um Soli og fær sitt Ljos fraa henne. Utanfyre desse Flutningsstjernorna er der ogso nokre som dei kalla Kometor, det er Haarstjernor, av di at dei hava nokot med seg, som er likt til ein Hale elder Dusk; men desse Synerna era vandslege aa skyna, og det er uvisst, um det er nokot hardt elder heilt To i deim. Det kann ogso vera mange Aar, at ein ikkje ser deim. Dei andre Stjernorna era jamt aa finna paa same Staden elder i same Bolken som fyrr; og difyre era dei kallade faste Stjernor (Fixstjernor). Dei era uteljande mange, som ein kann sjaa med Augom, og endaa fleire, som ein ser med Glas; men dei era so udømelege langt burte, at ein fær ikkje sjaa nokot stort meir en ein lysande Prikk, som det skulde vera ei Sol i eit umælelegt Fraastand. Og difyre hava Folk ogso tenkt, at det maa vera Soler, som standa lika so langt ifraa kvarandre som fraa vaar eigen Synstad, og at det er mogelegt, at dei hava sine Fylgje-Klotar elder Planetor kring um seg likasom vaar eigi Sol. Vistnog er detta nokot, som me ikkje kunna vita til Fullnad; men er det so som det synest vera, so maa baade vaar Jord med all sin Storleike og endaa vaar Sol med alt sitt Fylgje vera berre ein liten Deil av det store Skaparverket. Og dermed kunna me daa faa eit Hugbod um, kor litet det er, som me vita, og kor liti all Magt paa Jordi er imot den Magti, som styrer det store Verket i den umælelege Himmelrømdi. Men med det same maa me ogso minnast, at Skaparen er lika so stor i det smaae som i det store og heve Tilsyn med det smaae sovel som med det store. «Han kjenner kvar Saal i sitt Rike», som det heiter i Salmen; og um no hans Rike er større en alt, som me kunna skyna, so faa me endaa tru, at han er allstad lika nær og alltid lika vakande. 239

<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />

at heile denne Flokken er eit Solfylgje (Solsystem),<br />

med di at heile Radi svingar seg kring um Soli og<br />

fær sitt Ljos fraa henne.<br />

Utanfyre desse Flutningsstjernorna er der ogso<br />

nokre som dei kalla Kometor, det er Haarstjernor,<br />

av di at dei hava nokot med seg, som er likt til<br />

ein Hale elder Dusk; men desse Synerna era vandslege<br />

aa skyna, og det er uvisst, um det er nokot<br />

hardt elder heilt To i deim. Det kann ogso vera<br />

mange Aar, at ein ikkje ser deim.<br />

Dei andre Stjernorna era jamt aa finna paa same<br />

Staden elder i same Bolken som fyrr; og difyre era<br />

dei kallade faste Stjernor (Fixstjernor). Dei era uteljande<br />

mange, som ein kann sjaa med Augom, og<br />

endaa fleire, som ein ser med Glas; men dei era so<br />

udømelege langt burte, at ein fær ikkje sjaa nokot<br />

stort meir en ein lysande Prikk, som det skulde vera<br />

ei Sol i eit umælelegt Fraastand. Og difyre hava<br />

Folk ogso tenkt, at det maa vera Soler, som standa<br />

lika so langt ifraa kvarandre som fraa vaar eigen<br />

Synstad, og at det er mogelegt, at dei hava sine<br />

Fylgje-Klotar elder Planetor kring um seg likasom<br />

vaar eigi Sol. Vistnog er detta nokot, som me ikkje<br />

kunna vita til Fullnad; men er det so som det synest<br />

vera, so maa baade vaar Jord med all sin Storleike<br />

og endaa vaar Sol med alt sitt Fylgje vera berre ein<br />

liten Deil av det store Skaparverket. Og dermed<br />

kunna me daa faa eit Hugbod um, kor litet det er,<br />

som me vita, og kor liti all Magt paa Jordi er imot<br />

den Magti, som styrer det store Verket i den umælelege<br />

Himmelrømdi. Men med det same maa me ogso<br />

minnast, at Skaparen er lika so stor i det smaae som<br />

i det store og heve Tilsyn med det smaae sovel som<br />

med det store. «Han kjenner kvar Saal i sitt Rike»,<br />

som det heiter i Salmen; og um no hans Rike er<br />

større en alt, som me kunna skyna, so faa me endaa<br />

tru, at han er allstad lika nær og alltid lika vakande.<br />

239

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!