Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
234 Skrifter i Samling II og i Skuggen elder paa Nattsida verd han alltid minst. No er det aa merka, at detta Umsvivet gjeng alltid i same Stemna (fraa Vest mot Aust), og at der er tvo Flator elder Rundingar, som alltid halla nokot burt fraa Soli og aldri venda beint imot henne. Det er dei Rundingarne, som dei kalla Polar (Nordpolen og Sudpolen). Paa ei Kula, som snur seg rundt, er det alltid ein Prikk paa kvar Sida, som ikkje snur seg; lika eins paa eit Nysta, som heng i ein Traad, so at alle Sidorna kunna sviva i Ring: den øvste og den nedste Toppen kjem so midt i Ringen, at han ikkje kann sviva. So er det med Jordkloten og: dei tvo Polarne standa paa sin visse Stad, medan heile Umkverven snur seg kringum deim, og det heile Umsvivet gjeng so stødt og trygt, som um Jordi hadde ein Aas elder Nagle til aa snu seg paa; difyre verd det ogso talat um Jord-aasen (elder Axen), endaa der er ikkje annan Aas en berre det beine Striket i Himmelrømdi. Detta Striket stend ikkje beint i Tverlina fyre Soli, men alltid nokot hallande til den eine Sida; og denne Hallingi gjerer so myket, at Jordi fær ein Gong Sumar paa Nordsida og ein annan Gong paa Sudsida. Ein Gong um Aaret hallar Nordpolen so langt ifraa Soli; at ho ikkje naar til aa skina paa den Landbolken, som er lengst i Nord; det er ved Jole-Tider, og daa hava me her paa Nordsida den lengste Natti; men dei, som bu paa Sudsida, hava lengste Dagen og høgste Sumaren. Tri Maanadar deretter heve Jordi gjenget ein Fjordung av sitt lange Skeid kring um Soli; daa er ho komi i det Tilhøve, at Solljoset naar Nordpolen og lika eins til Sudpolen, so at Dagen er lika lang som Natti kring um heile Jordi; difyre heiter det Jamdøger. Medan Jordi sidan gjeng den andre Fjordungen av Umvegen sin, hallar Nordsida meir og meir aat Soli alt fram til Jonsvoko-
Skrifter i Samling II Tider; daa er Nordpolen lengst inne paa Dagsida, og daa hava me lengste Dagen her; men paa Sudsida hava dei lengste Natti og høgste Vetteren. Dermed byrjar det andre Halvaaret, daa Jordi kjem bakleides paa andre Sida aat Soli; etter tri Maanadar er det Jamdøger paa nytt, og Nordsida hallar meir og meir fraa Soli, til dess ho kjem atter i det same Stødet, der ho var fyre eit Aar sidan. Daa heve Jordi fullført sin Umgang og byrjar den same Langferdi paa nytt og med same Gangen som fyrr. Fraa vaar eigen Bustad viser alt detta seg so, at Soli laagnar um Hausten til Midvetters Tid; daa stend ho so laagt, at det er litet ho kjem upp yver Himmelsynet; men so tek ho til aa stiga og gjeng høgre og høgre alt fram til Midsumars Bil; daa gjeng ho so vidt i Kring, at det er berre nokre faae Timar, som ho er burte. Sidan laagnar ho paa nytt, so lenge til ho kjem atter i Midvetters-Maatet. Men no vita me og, at der er stor Skilnad imillom Nord og Sud. Naar Folk fara berre so langt nord som til nørdste Enden av vaart eiget Land, faa dei alt sjaa ein annan Solargang: midt paa Vetteren sjaa dei berre ein liten Ljoske av Dagen, men ingi Sol; midt paa Sumaren sjaa dei Soli heile Døgret igjenom; der verd ingi Natt, for Soli gjeng aldri ned. Naar Folk fara langt i Sud, faa dei derimot sjaa, at Soli gjeng høgre en her, men brattare upp og ned. Ved Mid-Lina (Æqvator) elder i Tverstriket midt paa Jordi gjeng Soli beint upp og midt yver Hovudet; og naar ein kjem nokot langt Sud um Lina, kann ein endaa faa sjaa Middagssoli paa Nordsida. Med Umsvivet millom Aust og Vest er det nokot likt som med Vendingi millom Nord og Sud, med di at me berre sjaa ei Vending paa Himmelen, men ikkje paa Jordi; det er mest so, som naar me sigla langs med med Landet med ein makleg Byr; me tykkja, at det er Landet, som sigler, og ikkje Baaten. Etter 235
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling II desse Ordi vo
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling II ei gomol Segn
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling II en 52 Vikor,
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273 and 274: Skrifter i Samling II og soleides k
- Page 275 and 276: Skrifter i Samling II nokot Jordbru
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
- Page 283 and 284: Skrifter i Samling II ulike, og man
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
Tider; daa er Nordpolen lengst inne paa Dagsida,<br />
og daa hava me lengste Dagen her; men paa Sudsida<br />
hava dei lengste Natti og høgste Vetteren. Dermed<br />
byrjar det andre Halvaaret, daa Jordi kjem bakleides<br />
paa andre Sida aat Soli; etter tri Maanadar<br />
er det Jamdøger paa nytt, og Nordsida hallar meir<br />
og meir fraa Soli, til dess ho kjem atter i det same<br />
Stødet, der ho var fyre eit Aar sidan. Daa heve<br />
Jordi fullført sin Umgang og byrjar den same Langferdi<br />
paa nytt og med same Gangen som fyrr.<br />
Fraa vaar eigen Bustad viser alt detta seg so, at<br />
Soli laagnar um Hausten til Midvetters Tid; daa<br />
stend ho so laagt, at det er litet ho kjem upp yver<br />
Himmelsynet; men so tek ho til aa stiga og gjeng<br />
høgre og høgre alt fram til Midsumars Bil; daa gjeng<br />
ho so vidt i Kring, at det er berre nokre faae Timar,<br />
som ho er burte. Sidan laagnar ho paa nytt, so lenge<br />
til ho kjem atter i Midvetters-Maatet. Men no vita<br />
me og, at der er stor Skilnad imillom Nord og Sud.<br />
Naar Folk fara berre so langt nord som til nørdste<br />
Enden av vaart eiget Land, faa dei alt sjaa ein annan<br />
Solargang: midt paa Vetteren sjaa dei berre ein liten<br />
Ljoske av Dagen, men ingi Sol; midt paa Sumaren<br />
sjaa dei Soli heile Døgret igjenom; der verd ingi<br />
Natt, for Soli gjeng aldri ned. Naar Folk fara langt<br />
i Sud, faa dei derimot sjaa, at Soli gjeng høgre en<br />
her, men brattare upp og ned. Ved Mid-Lina (Æqvator)<br />
elder i Tverstriket midt paa Jordi gjeng Soli<br />
beint upp og midt yver Hovudet; og naar ein kjem<br />
nokot langt Sud um Lina, kann ein endaa faa sjaa<br />
Middagssoli paa Nordsida.<br />
Med Umsvivet millom Aust og Vest er det nokot<br />
likt som med Vendingi millom Nord og Sud, med<br />
di at me berre sjaa ei Vending paa Himmelen, men<br />
ikkje paa Jordi; det er mest so, som naar me sigla<br />
langs med med Landet med ein makleg Byr; me tykkja,<br />
at det er Landet, som sigler, og ikkje Baaten. Etter<br />
235