Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
232 Skrifter i Samling II en nokre faae Miler ut ifraa Jordi, og sidan er det berre den klaare Himmelrømdi utanfyre. Der maa det daa vera tomt og audt fyre den Lufti, som høyrer til Livet paa Jordi; og dertil maa der ogso vera ein Kulde, som er større en alt, som Folk hava freistat. III. UM HIMMELKLOTARNE. Etter det, som fyrr er sagt, er Jordi sjølv ein svivande Klump elder Klot i den store Himmelrømdi; og av slike Klotar er der ogso fleire, som me alle sjaa med Augom, av di dei visa seg fyre oss som Ljos elder lysande Ting. Dertil høyrer no fyrst «dei tvau store Ljosi», som er Sol og Maane. Av desse er det Maanen, som er næst ved Jordi; det kunna me sjaa paa Skinet, med di at han verd myrk, naar han kjem paa den Sida, der Soli er, og kann fyrst faa sitt fulle Skin, naar han kjem paa den andre Sida av Jordi. Dermed viser det seg og, at han i seg sjølv er lika so myrk som Jordi, og at han berre lyser med eit Atterskin fraa den Sida, som vender mot Soli. Med Solljoset er derimot eit annat Lag: Soli stend alltid med fullt Ljos, alltid lika bjart og brikjande, so at den Sida av Jordi, som vender imot henne, vil alltid faa sitt fulle Dagsljos, og um Lufti stundom er full av Skyer, so er Ljoset endaa sterkt nog til aa trengja seg igjenom og gjera Dag paa Jordi. Fyre Augnesyni viser det seg so, at Jordi stend fast i Midten av Himmelrømdi, og at Sol og Maane og Stjernor ganga rettsøles i ein Ring elder Boge um Jordi. Difyre segja me og, at Soli gjeng upp og ned, og Maanen lika eins; for det fell oss so kvæmt og høvelegt, at me ikkje kunna segja det paa annan Maate. Det heve ogso voret lange Tider, daa alt Folk trudde, at alle Himmelklotar gingo rundt um Jordi, men i seinare Tider, daa Jordi vardt umsigld,
Skrifter i Samling II og Himmelbularne vordo grannare ettersedde, viste det seg, at desse Tilhøvi maatte hava ei onnor Tyding. Og sidstpaa vardt det daa avgreidt so, at det er berre Maanen, som gjeng rundt um Jordi, men at Jordi sjølv gjeng rundt um Soli, og at der endaa er fleire Klotar, som ganga i Kring um Soli, og at sume av deim ogso hava sine Maanar med seg. Etter denne Tydingi heng det soleides saman, at Soli stend paa sin eigen Stad som ei onnor Stjerna, og at Jordi gjeng i ein avlang Ring um Soli, so at ho fullfører denne Umgangen paa eit Aar; og paa denne Vegen fylgjer Maanen med, so at han gjeng rundt um Jordi tolv Gonger og nokot paa den trettande, fyrr en Aaret er utlidet. Men med det same heve Jordi ogso ei onnor Rørsla, med di at ho snur seg rundt i Kring og fullfører denne Umsnuingi paa fjore og tjuge Timar, som me kalla eit Døger. Og desse Rørslorna ganga so jamt og stødt i den store Rømdi, at me ikkje kjenna nokot til deim; den eine Umgangen er so lik den andre, at me ikkje kunna sjaa nokon Skilnad paa deim. Daa no Soli alltid er lika ljos, vil det alltid vera ein Halvpart elder ei Sida av Jordi, som heve Ljos og Dag, medan den andre Sida stend i Skuggen og heve Natt. Og daa Jordkloten er skapad som ei Kula (som fyrr er sagt), so verd det alltid berre ei liti Flata, som vender beint imot Soli. I Midten av Dagsida verd det ein liten Kuv, som heve Soli beint upp yver seg; utanfyre den Kuven verd det ein stor Ring, som hallar nokot burt ifraa Soli, og utarst i Dagsida hallar det so sterkt, at Soli stend tett ved Landbruni elder i laagaste Himmelsynet. Men daa no Jordi alltid held paa med ei Umsnuing, so vil denne Dagsida alltid flytja seg etter Soli fraa den eine Flata til den andre. Og deretter vil ogso Varmelaget retta seg; der som Soli stend høgst, verd Varmen størst; men ute paa Sidom verd han mindre, 233
- Page 181 and 182: Kong Jon let Mennerne sine grava up
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling II desse Ordi vo
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling II ei gomol Segn
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling II en 52 Vikor,
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273 and 274: Skrifter i Samling II og soleides k
- Page 275 and 276: Skrifter i Samling II nokot Jordbru
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
og Himmelbularne vordo grannare ettersedde, viste<br />
det seg, at desse Tilhøvi maatte hava ei onnor Tyding.<br />
Og sidstpaa vardt det daa avgreidt so, at det<br />
er berre Maanen, som gjeng rundt um Jordi, men at<br />
Jordi sjølv gjeng rundt um Soli, og at der endaa er<br />
fleire Klotar, som ganga i Kring um Soli, og at sume<br />
av deim ogso hava sine Maanar med seg.<br />
Etter denne Tydingi heng det soleides saman, at<br />
Soli stend paa sin eigen Stad som ei onnor Stjerna,<br />
og at Jordi gjeng i ein avlang Ring um Soli, so at<br />
ho fullfører denne Umgangen paa eit Aar; og paa<br />
denne Vegen fylgjer Maanen med, so at han gjeng<br />
rundt um Jordi tolv Gonger og nokot paa den trettande,<br />
fyrr en Aaret er utlidet. Men med det same<br />
heve Jordi ogso ei onnor Rørsla, med di at ho snur<br />
seg rundt i Kring og fullfører denne Umsnuingi paa<br />
fjore og tjuge Timar, som me kalla eit Døger. Og<br />
desse Rørslorna ganga so jamt og stødt i den store<br />
Rømdi, at me ikkje kjenna nokot til deim; den eine<br />
Umgangen er so lik den andre, at me ikkje kunna<br />
sjaa nokon Skilnad paa deim.<br />
Daa no Soli alltid er lika ljos, vil det alltid vera<br />
ein Halvpart elder ei Sida av Jordi, som heve Ljos<br />
og Dag, medan den andre Sida stend i Skuggen og<br />
heve Natt. Og daa Jordkloten er skapad som ei<br />
Kula (som fyrr er sagt), so verd det alltid berre ei<br />
liti Flata, som vender beint imot Soli. I Midten av<br />
Dagsida verd det ein liten Kuv, som heve Soli beint<br />
upp yver seg; utanfyre den Kuven verd det ein stor<br />
Ring, som hallar nokot burt ifraa Soli, og utarst i<br />
Dagsida hallar det so sterkt, at Soli stend tett ved<br />
Landbruni elder i laagaste Himmelsynet. Men daa<br />
no Jordi alltid held paa med ei Umsnuing, so vil<br />
denne Dagsida alltid flytja seg etter Soli fraa den<br />
eine Flata til den andre. Og deretter vil ogso Varmelaget<br />
retta seg; der som Soli stend høgst, verd Varmen<br />
størst; men ute paa Sidom verd han mindre,<br />
233