Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
224 Skrifter i Samling II Klump, so at ein kunde fara rundt i Kring paa alle Sidor, soframt det var allstad lika lett aa koma fram. I Aust og Vest kann ein halda same Stemna paa heile Vegen; stemner ein jamt i Vest, so kjem ein heimatter austantil, og stemner ein jamt i Aust, so kjem ein atter vestantil. I Nord og Sud kunde ein ogso koma rundt i Kring, naar der hadde voret framkjømt; men der er store Stengslor i Vegen, med di at den nørdste Kuven (ved Nordpolen) er tiltakt med Isberg og Snjoberg, og den synnste Kuven (ved Sudpolen) lika eins. For paa baade desse Stadom er der so liten Varme, at Isen ikkje kann losna elder tidna. Denne Fyresegni um den runde Jordkloten kann i Fyrstningi lyda nokot undarlege fyre oss, daa me alltid era vane til aa tenkja oss alle Vidder som ei einaste Flata. Det kjem av di, at me ikkje kunna sjaa nokot meir en eit litet Stykke av det heile. Kunde me sjaa ut yver eit heilt Hav paa ein Gong, so vilde me finna, at det er uppkuvat elder høgt i Midten og hallar jamt ned aat Sidom; og nokot dilikt vilde det vera, naar me saago ut yver eit stort Fastland; for alle Fjell vilde verda so smaa, at den heile Muga viste seg som ei Sletta med ein Kuv i Midten og ei Halling paa kvar Sida. Og uti den store Himmelrømdi maa Jordi visa seg som ein Ball elder rund Klump, lika slett paa alle Sidor og svivande fritt i Rømdi lika eins som Soli og Maanen. Den greidaste Framsyning av heile Kloten er ei rund Kula (ein Globus) med Skilmerke fyre Land og Sjo paa alle Sidor; elles kann ein ogso teikna Jordi flat, men daa lyt ein teikna fyrst den eine Sida og so den andre, so det verd tvo runde Skivor, som me sjaa paa Landkortom. Det er so til aa taka, som naar ein vil kløyva eit Eple midt i tvau og leggja baade Halvorna jamsides, so ein kann sjaa heile Utsida paa ein Gong.
Skrifter i Samling II Det kann og vera undarlegt aa høyra, at ei Sida av Jordi vender beint ifraa oss elder beint ned (som me vilde segja), og at der paa den Sida kann vera Folk, som venda Føterne beint imot oss. Men det Folket vil derimot synast, at det er me, som bu paa den nedste Sida og snu Føterne upp; for kvarsomhelst ein kjem paa Jordi, so tykkjest ein vera ovanpaa og hava Land og Sjo inn under seg. Alle Stader vil Tyngdi søkja mot Grunnen, og den Grunnen er i sjølve Jordi; for ho heve ikkje nokot til aa standa paa. Det, som me kalla upp, er det same som ut ifraa Grunnen, og det, som me kalla ned, er det same som inn imot Grunnen; og soleides verd det kallat upp og ned kring um heile Jordi, men det gjeng ikkje beint i same Lina paa den eine Staden som paa den andre. Detta Laget, at Jordi dreg alle Ting aat seg, elder at alle Tyngder søkja mot Grunnen, er nokot, som me alle sjaa og kjenna. Alt, som er for tungt fyre Lufti, vil detta ned, og alt, som er for tungt fyre Vatnet, vil søkka aat Botnen. Alt det, som skal standa trygt, maa standa beint upp, og naar det skal rekka nokot høgt, so maa det hava fast Rot i Grunnen. Det, som ligg i ein Bakke elder paa ei Skaaflata, vil gjerna siga aat den laagaste Sida; der vil liti Kraft til aa driva det ned, men stor Kraft til aa driva det upp; difyre er det alltid tyngre aa ganga mot Bakken en undan, og verre aa ganga paa ein hallande Is en paa ein, som er flat. Det same Tildraget er det og, som gjerer, at store Skridor av Jord elder Snjo kunna losna fraa ei Bergsida og sturta ned paa Flata. Men elles er denne Krafti lettaste aa merka i Vatnet, med di at det er so tunnt og rørlegt, at det kann jamna seg til ei Flata, kvarhelst som det kjem. Naar det fyrst heve samnat seg til ein liten Bekk, so leitar det alltid upp den laagaste Dypti og holar seg ei Grov elder Renna til aa 225
- Page 173 and 174: Skrifter i Samling II glædeligheds
- Page 175 and 176: Skrifter i Samling II UM FOLKASEGNE
- Page 177 and 178: Skrifter i Samling II Adam og Eva o
- Page 179 and 180: Skrifter i Samling II Kong Olav og
- Page 181 and 182: Kong Jon let Mennerne sine grava up
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling II desse Ordi vo
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling II ei gomol Segn
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling II en 52 Vikor,
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273 and 274: Skrifter i Samling II og soleides k
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
Det kann og vera undarlegt aa høyra, at ei Sida<br />
av Jordi vender beint ifraa oss elder beint ned (som<br />
me vilde segja), og at der paa den Sida kann vera<br />
Folk, som venda Føterne beint imot oss. Men det<br />
Folket vil derimot synast, at det er me, som bu paa<br />
den nedste Sida og snu Føterne upp; for kvarsomhelst<br />
ein kjem paa Jordi, so tykkjest ein vera ovanpaa<br />
og hava Land og Sjo inn under seg. Alle Stader<br />
vil Tyngdi søkja mot Grunnen, og den Grunnen<br />
er i sjølve Jordi; for ho heve ikkje nokot til aa<br />
standa paa. Det, som me kalla upp, er det same<br />
som ut ifraa Grunnen, og det, som me kalla ned, er<br />
det same som inn imot Grunnen; og soleides verd<br />
det kallat upp og ned kring um heile Jordi, men det<br />
gjeng ikkje beint i same Lina paa den eine Staden<br />
som paa den andre.<br />
Detta Laget, at Jordi dreg alle Ting aat seg, elder<br />
at alle Tyngder søkja mot Grunnen, er nokot, som<br />
me alle sjaa og kjenna. Alt, som er for tungt fyre<br />
Lufti, vil detta ned, og alt, som er for tungt fyre<br />
Vatnet, vil søkka aat Botnen. Alt det, som skal<br />
standa trygt, maa standa beint upp, og naar det<br />
skal rekka nokot høgt, so maa det hava fast Rot i<br />
Grunnen. Det, som ligg i ein Bakke elder paa ei<br />
Skaaflata, vil gjerna siga aat den laagaste Sida; der<br />
vil liti Kraft til aa driva det ned, men stor Kraft til<br />
aa driva det upp; difyre er det alltid tyngre aa<br />
ganga mot Bakken en undan, og verre aa ganga<br />
paa ein hallande Is en paa ein, som er flat. Det<br />
same Tildraget er det og, som gjerer, at store Skridor<br />
av Jord elder Snjo kunna losna fraa ei Bergsida<br />
og sturta ned paa Flata. Men elles er denne Krafti<br />
lettaste aa merka i Vatnet, med di at det er so tunnt<br />
og rørlegt, at det kann jamna seg til ei Flata, kvarhelst<br />
som det kjem. Naar det fyrst heve samnat seg<br />
til ein liten Bekk, so leitar det alltid upp den laagaste<br />
Dypti og holar seg ei Grov elder Renna til aa<br />
225