Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
19.11.2012 Views

224 Skrifter i Samling II Klump, so at ein kunde fara rundt i Kring paa alle Sidor, soframt det var allstad lika lett aa koma fram. I Aust og Vest kann ein halda same Stemna paa heile Vegen; stemner ein jamt i Vest, so kjem ein heimatter austantil, og stemner ein jamt i Aust, so kjem ein atter vestantil. I Nord og Sud kunde ein ogso koma rundt i Kring, naar der hadde voret framkjømt; men der er store Stengslor i Vegen, med di at den nørdste Kuven (ved Nordpolen) er tiltakt med Isberg og Snjoberg, og den synnste Kuven (ved Sudpolen) lika eins. For paa baade desse Stadom er der so liten Varme, at Isen ikkje kann losna elder tidna. Denne Fyresegni um den runde Jordkloten kann i Fyrstningi lyda nokot undarlege fyre oss, daa me alltid era vane til aa tenkja oss alle Vidder som ei einaste Flata. Det kjem av di, at me ikkje kunna sjaa nokot meir en eit litet Stykke av det heile. Kunde me sjaa ut yver eit heilt Hav paa ein Gong, so vilde me finna, at det er uppkuvat elder høgt i Midten og hallar jamt ned aat Sidom; og nokot dilikt vilde det vera, naar me saago ut yver eit stort Fastland; for alle Fjell vilde verda so smaa, at den heile Muga viste seg som ei Sletta med ein Kuv i Midten og ei Halling paa kvar Sida. Og uti den store Himmelrømdi maa Jordi visa seg som ein Ball elder rund Klump, lika slett paa alle Sidor og svivande fritt i Rømdi lika eins som Soli og Maanen. Den greidaste Framsyning av heile Kloten er ei rund Kula (ein Globus) med Skilmerke fyre Land og Sjo paa alle Sidor; elles kann ein ogso teikna Jordi flat, men daa lyt ein teikna fyrst den eine Sida og so den andre, so det verd tvo runde Skivor, som me sjaa paa Landkortom. Det er so til aa taka, som naar ein vil kløyva eit Eple midt i tvau og leggja baade Halvorna jamsides, so ein kann sjaa heile Utsida paa ein Gong.

Skrifter i Samling II Det kann og vera undarlegt aa høyra, at ei Sida av Jordi vender beint ifraa oss elder beint ned (som me vilde segja), og at der paa den Sida kann vera Folk, som venda Føterne beint imot oss. Men det Folket vil derimot synast, at det er me, som bu paa den nedste Sida og snu Føterne upp; for kvarsomhelst ein kjem paa Jordi, so tykkjest ein vera ovanpaa og hava Land og Sjo inn under seg. Alle Stader vil Tyngdi søkja mot Grunnen, og den Grunnen er i sjølve Jordi; for ho heve ikkje nokot til aa standa paa. Det, som me kalla upp, er det same som ut ifraa Grunnen, og det, som me kalla ned, er det same som inn imot Grunnen; og soleides verd det kallat upp og ned kring um heile Jordi, men det gjeng ikkje beint i same Lina paa den eine Staden som paa den andre. Detta Laget, at Jordi dreg alle Ting aat seg, elder at alle Tyngder søkja mot Grunnen, er nokot, som me alle sjaa og kjenna. Alt, som er for tungt fyre Lufti, vil detta ned, og alt, som er for tungt fyre Vatnet, vil søkka aat Botnen. Alt det, som skal standa trygt, maa standa beint upp, og naar det skal rekka nokot høgt, so maa det hava fast Rot i Grunnen. Det, som ligg i ein Bakke elder paa ei Skaaflata, vil gjerna siga aat den laagaste Sida; der vil liti Kraft til aa driva det ned, men stor Kraft til aa driva det upp; difyre er det alltid tyngre aa ganga mot Bakken en undan, og verre aa ganga paa ein hallande Is en paa ein, som er flat. Det same Tildraget er det og, som gjerer, at store Skridor av Jord elder Snjo kunna losna fraa ei Bergsida og sturta ned paa Flata. Men elles er denne Krafti lettaste aa merka i Vatnet, med di at det er so tunnt og rørlegt, at det kann jamna seg til ei Flata, kvarhelst som det kjem. Naar det fyrst heve samnat seg til ein liten Bekk, so leitar det alltid upp den laagaste Dypti og holar seg ei Grov elder Renna til aa 225

<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />

Det kann og vera undarlegt aa høyra, at ei Sida<br />

av Jordi vender beint ifraa oss elder beint ned (som<br />

me vilde segja), og at der paa den Sida kann vera<br />

Folk, som venda Føterne beint imot oss. Men det<br />

Folket vil derimot synast, at det er me, som bu paa<br />

den nedste Sida og snu Føterne upp; for kvarsomhelst<br />

ein kjem paa Jordi, so tykkjest ein vera ovanpaa<br />

og hava Land og Sjo inn under seg. Alle Stader<br />

vil Tyngdi søkja mot Grunnen, og den Grunnen<br />

er i sjølve Jordi; for ho heve ikkje nokot til aa<br />

standa paa. Det, som me kalla upp, er det same<br />

som ut ifraa Grunnen, og det, som me kalla ned, er<br />

det same som inn imot Grunnen; og soleides verd<br />

det kallat upp og ned kring um heile Jordi, men det<br />

gjeng ikkje beint i same Lina paa den eine Staden<br />

som paa den andre.<br />

Detta Laget, at Jordi dreg alle Ting aat seg, elder<br />

at alle Tyngder søkja mot Grunnen, er nokot, som<br />

me alle sjaa og kjenna. Alt, som er for tungt fyre<br />

Lufti, vil detta ned, og alt, som er for tungt fyre<br />

Vatnet, vil søkka aat Botnen. Alt det, som skal<br />

standa trygt, maa standa beint upp, og naar det<br />

skal rekka nokot høgt, so maa det hava fast Rot i<br />

Grunnen. Det, som ligg i ein Bakke elder paa ei<br />

Skaaflata, vil gjerna siga aat den laagaste Sida; der<br />

vil liti Kraft til aa driva det ned, men stor Kraft til<br />

aa driva det upp; difyre er det alltid tyngre aa<br />

ganga mot Bakken en undan, og verre aa ganga<br />

paa ein hallande Is en paa ein, som er flat. Det<br />

same Tildraget er det og, som gjerer, at store Skridor<br />

av Jord elder Snjo kunna losna fraa ei Bergsida<br />

og sturta ned paa Flata. Men elles er denne Krafti<br />

lettaste aa merka i Vatnet, med di at det er so tunnt<br />

og rørlegt, at det kann jamna seg til ei Flata, kvarhelst<br />

som det kjem. Naar det fyrst heve samnat seg<br />

til ein liten Bekk, so leitar det alltid upp den laagaste<br />

Dypti og holar seg ei Grov elder Renna til aa<br />

225

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!