Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
ogso ymse undarlege Avkortningar (som Chra, Chria,<br />
X.ania), og soleides hava me her nokot av den same<br />
Plaaga som med andre lange og leide Namn, som<br />
dei danske Kongar hava bundet paa oss, som Christiansand,<br />
Christiansund, Frederikshald, Frederiksstad<br />
og fleire, som baade ero til Møda fyre Folket, og<br />
som dertil ogso ero uduglege til Minne-Namn, av di<br />
det hever voret so mange Kongar, som heitte Kristian<br />
og Fredrik, at det ofta er vandt at vita, kven det<br />
var, som sette Namn paa Staden. Med si latinske<br />
Form hever Namnet Christiania eit Skin av Studering<br />
og dertil ogso eit Skin av Heilagskap, daa ein snaraste<br />
skulde tru, at det kom av Ordet Christianus<br />
(ein Kristen), og i det Tilfellet vilde det høva best<br />
til ei Nybygd i eit Land, som var fullt av Heidningar.<br />
Denne Lengdi og detta Skin av Studering gjerer<br />
ogso, at Namnet sjeldan kann verda brukat i Vers;<br />
og me faa soleides inkje sjaa det i nokon Song um<br />
Fedralandet, for der vil Oslo altid bjoda seg fram<br />
med si korte Form og sin historiske Verdleike. Og<br />
sidstpaa er det ogso nokot blygslegt, at Hovudstaden<br />
i vaart Land skal hava eit latinsk Namn,<br />
medan derimot so mange andre Hovudstader hava<br />
uppehaldet dei stutte og nette Namni, som Folket<br />
sjølv hever gjevet deim i den uminnelege Forntidi.<br />
Eit slikt Uhøve maatte vel endaa vera Raad til at<br />
retta paa, og det kunde vel ogso vera betre Raad<br />
til det no en fyrr, med di at den gamle Byen (Oslo)<br />
no nyst er lagd saman med den nye, so der inkje<br />
lenger er det til at segja, at Oslo er eitt, og Christiania<br />
eit annat. Men slikt verd inkje gjort med<br />
det, at ein berre tenkjer, at det skulde vera gjort;<br />
det duger ikkje at segja, at det no er for seint, at<br />
det inkje nyttar, at det er umogelegt, og so frametter.<br />
Me hava Rett til at halda paa vaare gamle<br />
Namn, og Utlendingen kann inkje formeinka oss at<br />
nemna vaare Byar, som me sjølve vilja, naar me<br />
205