Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
182 Skrifter i Samling II vanen verda Solkvervarne jamnaste kallade etter den Helgi, som fylgjer næst etter deim; Sumars-Solkverven er berre tri Dagar fyre Jonsvoko-Dag, og Vetters-Solkverven er tri (elder fjore) Dagar fyre Joladag; og difyre taka me sedvanlega Jonsvoka i Staden fyre Midsumar, og Jol i Staden fyre Midvetter. Jamdøgri um Haust og Vaar verda inkje stort umtalade; men derimot hava me tvau andre Tidamerke, som falla inn um tri Vikor etter baade Jamdøgri og som fraa gamla Tider hava voret myket kunnige og aalment gjeldande her i Landet; det er Sumarnæterna (14de April) og Vetternæterna (14de Oktober). Med desse Merki verd Aaret avdeilt i tvo Halvdeilder elder Holvor, som er Sumarsholva og Vettersholva. Dei andre Merkedagarne ero Minnetider fraa Upphavet til Kristendomen elder sidan upptekne til Minne um ymse Heilagmenne, som anten hadde lidet Pinsla og Daude og soleides vordet Martyrar (elder Vitne) fyre den kristne Trui, elder som hadde voret Vekkjarar og Maalberarar fyre Kristendomen imillom Heidningom, elder som paa andre Maatar hadde gjort seg verdige til at hava eit Minne i den kristne Kyrkja. I den Tidi, daa den romerske (elder katholske) Kyrkje-Seden var mest aalmenneleg, vordo slike Dagar heilaghaldne i Kyrkjom og Klostrom med Bøn elder Messa, og stundom var det tillagt eit Bønahald um Natti fyreaat; difyre heiter det stundom «Vaka» elder Voka (paa Latin vigilia), avdi at Kyrkjetenararne skulde vaka og vera uppe til den rette Bøna-Timen 1 . Av detta hava desse Dagarne fenget Namn; dei fleste av deim kallast Messa, til Ex. Mariemessa (ofta avkortat til Marimess elder Marimøss); og nokre Dagar um Sumaren kallast Voko, til Ex. Olafsvoka (oftaste avkortat til Olsoko elder Olsok). Stundom hava ogso baade 1 I det gamle Maalet verda Formerna skilde soleides. at det Fallet, som er kallat Namnaformi (Nominativ), heiter «Vaka», men Eigeformi (Genitiv) og eit Par andra Former heita «Vöku» elder «Voko».
Skrifter i Samling II desse Ordi voret brukte til Skiftes, f. Ex. Jonsmessa og Jonsvoka, som soleides baade hava same Tydning. Dei Merkedagarne, som hava voret mest kunnige her i Landet, ero desse: I Januar Maanad. Trettande-Dagen (den 6te), ogso kallad Trikongadagen til Minne um dei vise Menner, som komo fraa Austerlandom og vilde sjaa den nyfødde Messias. (Matth. 2, l o. f.) – Eldbjørg-Minne (den 7de) og Brettive-Messa (den 11te) hava ymist voret nemnde, men Grunnen til deim er oss nokot ukunnig. – Tjugande-Dagen (den 13de) er kunnig som Enden paa alle Jola-Gaman. – Paalsmessa (den 25de) er teken til Minne um Apostelen Paulus og hans Umvending til Kristendomen. I Februar. Kyndelsmessa (den 2dre) hever Namn av det gamle «Kyndill», d. e. Ljos (latinsk candela) og tyder soleides Ljosmessa, av den gamle Seden, at Kyrkjeljosi vordo innvigde paa den Dagen. – Petersmessa (den 22de), som er nemnd etter Apostelen Petrus, er litet kjend. – Mattismessa (den 24de) er nemnd etter Apostelen Matthias, men er oftare kallad Laupaarsmessa av den Skipnaden, som er gjord fyre fjordekvart Aar, at ein Dag verd innskoten elder tilreknad næst etter Mattismessa, so at Februar fær 29 Dagar i Staden fyre 28; daa heiter det Laupaar elder Skotaar. I Marts. Gregorsmessa (den 12te), er nemnd etter Gregorius den store, som var Pave i Aari 590 til 604. – Bendikts Dag (den 21de), so kallad etter den heilage Benediktus av Nursia (død 543), er det same som «Jamvaar» elder Jamdøgri um Vaaren; dess lenger det daa er til full Maane, dess seinare kjem Paasken. – Mariemessa (den 25de) til Minne um Guds Bodsending til Jomfru Maria (Luk. 1, 26), heiter ogso Vaarfrumessa, som paa ymse Stader er forvendt til Voffermess, Vorsmyss o. fl., avdi at Ordi «vaar Fru» (d. e. Jomfru Maria) hava voret mistydde. 183
- Page 131 and 132: Skrifter i Samling II andre Aarsage
- Page 133 and 134: Skrifter i Samling II 133 den Nøgn
- Page 135 and 136: deels for at see dette smukt beligg
- Page 137 and 138: Skrifter i Samling II Den 22de reis
- Page 139 and 140: Skrifter i Samling II maade og Kost
- Page 141 and 142: Skrifter i Samling II at Marta paa
- Page 143 and 144: over det gamle Norge og det gamle N
- Page 145 and 146: Skrifter i Samling II Gaardene ligg
- Page 147 and 148: Skrifter i Samling II Saadanne Sage
- Page 149 and 150: Skrifter i Samling II betragtes som
- Page 151 and 152: Skrifter i Samling II moen ligger h
- Page 153 and 154: Skrifter i Samling II og desuden so
- Page 155 and 156: Skrifter i Samling II 155 især af
- Page 157 and 158: Skrifter i Samling II YMSE UTGREIDI
- Page 159 and 160: UM VANEN. Skrifter i Samling II Da
- Page 161 and 162: han skal venda um atter, og koma pa
- Page 163 and 164: Skrifter i Samling II og da set han
- Page 165 and 166: Skrifter i Samling II Verknaden, so
- Page 167 and 168: Skrifter i Samling II dei. Styrke e
- Page 169 and 170: hardt paa dei store som paa dei sma
- Page 171 and 172: Skrifter i Samling II i Kunstigtuds
- Page 173 and 174: Skrifter i Samling II glædeligheds
- Page 175 and 176: Skrifter i Samling II UM FOLKASEGNE
- Page 177 and 178: Skrifter i Samling II Adam og Eva o
- Page 179 and 180: Skrifter i Samling II Kong Olav og
- Page 181: Kong Jon let Mennerne sine grava up
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling II ei gomol Segn
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling II en 52 Vikor,
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
desse Ordi voret brukte til Skiftes, f. Ex. Jonsmessa<br />
og Jonsvoka, som soleides baade hava same Tydning.<br />
Dei Merkedagarne, som hava voret mest kunnige<br />
her i Landet, ero desse:<br />
I Januar Maanad. Trettande-Dagen (den 6te), ogso<br />
kallad Trikongadagen til Minne um dei vise Menner,<br />
som komo fraa Austerlandom og vilde sjaa den nyfødde<br />
Messias. (Matth. 2, l o. f.) – Eldbjørg-Minne<br />
(den 7de) og Brettive-Messa (den 11te) hava ymist<br />
voret nemnde, men Grunnen til deim er oss nokot<br />
ukunnig. – Tjugande-Dagen (den 13de) er kunnig<br />
som Enden paa alle Jola-Gaman. – Paalsmessa (den<br />
25de) er teken til Minne um Apostelen Paulus og<br />
hans Umvending til Kristendomen.<br />
I Februar. Kyndelsmessa (den 2dre) hever Namn<br />
av det gamle «Kyndill», d. e. Ljos (latinsk candela)<br />
og tyder soleides Ljosmessa, av den gamle Seden,<br />
at Kyrkjeljosi vordo innvigde paa den Dagen. –<br />
Petersmessa (den 22de), som er nemnd etter Apostelen<br />
Petrus, er litet kjend. – Mattismessa (den<br />
24de) er nemnd etter Apostelen Matthias, men er<br />
oftare kallad Laupaarsmessa av den Skipnaden, som<br />
er gjord fyre fjordekvart Aar, at ein Dag verd innskoten<br />
elder tilreknad næst etter Mattismessa, so at<br />
Februar fær 29 Dagar i Staden fyre 28; daa heiter<br />
det Laupaar elder Skotaar.<br />
I Marts. Gregorsmessa (den 12te), er nemnd etter<br />
Gregorius den store, som var Pave i Aari 590 til 604.<br />
– Bendikts Dag (den 21de), so kallad etter den heilage<br />
Benediktus av Nursia (død 543), er det same som<br />
«Jamvaar» elder Jamdøgri um Vaaren; dess lenger<br />
det daa er til full Maane, dess seinare kjem Paasken.<br />
– Mariemessa (den 25de) til Minne um Guds Bodsending<br />
til Jomfru Maria (Luk. 1, 26), heiter ogso<br />
Vaarfrumessa, som paa ymse Stader er forvendt til<br />
Voffermess, Vorsmyss o. fl., avdi at Ordi «vaar Fru»<br />
(d. e. Jomfru Maria) hava voret mistydde.<br />
183
Change language