Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Kong Jon let Mennerne sine grava upp Likkista, og
der laag Gjenta frisk og livande endaa. Daa vardt
der Fagnad, som ventande var, og Kong Jon heldt
Brudlaup og førde Brudi med seg heimatter.
Det er myket trulegt, at her maa finnast ei Segn
elder Visa, som høver saman med denne Segni;
endaa eg inkje no i Stundi kann minnast nokot slikt.
Ellers er der ein Tilmerknad i Boki um, at Segnerne
um Aasmund Flagdagjæva og Jon Upplandskonung
hava voret lenge uppteiknade, at dei finnast i Brevsamningi
etter Arne Magnusson, og at dei endaa
hava stadet i gamle Kalvskinnbøker, som no ero
burtkomne.
MERKEDAGARNE.
Skrifter i Samling II
Den Tidarekningi, som no er gjengeleg, med tolv
Maanadar i Aaret og med eit Tal fyre kvar Dag i
Maanaden, er fulla ein myket gamal Skipnad, men
hever likavel inkje voret i nokot aalmennelegt Bruk
i vaart Land, fyrr en no i dei sidste Tider. I fyrre
Tider reknadest Dagarne mest etter ymse Helgar og
Minnedagar, som me kunna sjaa i gamle Brev, der
me ofta raaka paa slike Dagsetningar som til Exempel
«sjau Næter etter Hallvards Messa» (d. e. 22de
Mai), elder «næste Dagen etter Jakobs Voko» (d. e.
26de Juli), og so vidare. Desse Dagarne ero uppsette
til Minne um ymse Hendemaal elder historiske Tilburdar,
og soleides hava dei myket ujamne Millom
bil, so at dei inkje gjera nokre jamlange Avdeilder
i Aarsens Tider. Etter Solargangen og Daglengdi
skulde ein fyrst hava tvau store Tidamerke i Aaret,
eit fyre Solkverven ved Midsumar og eit annat ved
Midvetter, og dernæst andre tvau fyre Jamdøgri um
Hausten og Vaaren; dermed vilde Aaret vera avdeilt
i fjore jamstore Fjordungar, som sidan kunde deilast
i mindre Bolkar. Men etter den aalmennelege Sed-
181