Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
164 Skrifter i Samling II og endaa hava Lærdom av honom. Ein kann hava baade Gagn og Gaman paa ein Gong. Da er godt aa hava Lærdomen framsett i aalvorsame Raad og Fyretolor; men da er ogso godt aa hava han framsett i Fortelnad um vekkjelege Tilburdar og morosame Tilhøve; fyre daa er Folk fusare til aa høyra paa og verta inkje so snart leide. Da er eit Ord, som var kent fyre mange hundrad Aar sidan, at «han raakar Maalet best, som Gagnet med Moro kann mengja». Og me hava so mange Døme paa, at endaa slike Menner, som hava skrivet Bøker um Kristendomen og da andelege Livet, hava inkje forsmaatt aa dikta Fortelnadar elder Sogor, som dei kunde setja Lærdomen sin inn i; og da er inkje tvilande paa, at dei gjorde god Verknad med di, like so væl som med sine andre Talar og Fyreteljingar. Men da er inkje helder avgjort, at alt da, som er fortalt og skrivet, skal endelege vera til eit Gagn, som alle kann sjaa med da same. Mannen er no eingong so skapad, at han treng til nokot annat en berre Aalvore i Livet. Aalvoret plar jamnaste koma av sjølvo seg, og ein plar faa nog av da Slaget, anten ein leitar etter da elder ei. Da kann ofto henda, at Mannen treng til nokot, som kann letta og friska Hugen; da vil ofto henda, at han leitar etter Gaman og Skemting, og daa er da væl, um han kann finna slika Skemtingar, som er ingen Mann til Skade. Daa kann ein segja, at dan Lesnaden, som er til Gaman, er ogso til Gagn, naar han kann gera so myket, at Hugen kviknar, og Tankarne faa eit nytt Liv. Dar er, til Prøve, ein Stevleik, som heiter «Fjell-Æventyret», som er væl kend og vide kend her i Landet; da er vandugt aa segja, kva Gagn elder kva Lærdom, som kann vera i da Stykket; men vist er da, at baade kunnuge og ukunnuge Folk hava voret fegne av di og tykt, at da var stor Mun og Moro i da. Og naar ei Bok heve dan
Skrifter i Samling II Verknaden, so kann ein aldri segja, at ho er gagnlaus. Her hava me talat berre um slike Fortelnadar, som ganga ut paa nokot, som er mogelegt og røynelegt i Verdi; men dar finst ogso manga Sogor um slike Tankeskapnadar og Tilburdar, som Mannen inkje kann sjaa elder merka i då røynelege Livet. Mest alle Folkeslag og Landslydar hava fraa fyrste Tidi havt ei stor Mengd av Runesogor og Vettesogor; dei hava diktat Kempesogor og Dyresogor; dei hava gjort fagra Visor um slike Tilburdar, som ganga yver alt da, som naturlegt og mogelegt er. Og Sogorna og Visorna hava genget fraa Mann til Mann, fraa dan eine Samaldren til dan andre, og Folk finna Mun og Moro i dei endaa som fyrr, um dei endaa inkje tru, at da heve genget til røynelege so, som Sogorna lyda. Slika Sogor skulde ein tru, maatte vera faanyttuga og litet verda te minnast; men naar alt er væl ettertenkt, so kann henda, dei er inkje so reint gagnlausa endaa. Me vil berre nemna, at dei kann vera til stor Upplysnad fyre dan, som vil skoda Aalmennings Hugen og likna dan eine Landslyden med dan andre. Og darnæst vil me minna paa da, som sagt er, at da, som giv Gaman og ingen Skade, da gerer daa alltid da Gagnet, um da inkje gerer annat. Ein skal inkje halda Tanken so fast og bunden, at han ei maa faa Lov til aa gera seg ein liten Sving ut um Kvardagslivet og burt i ein annan Heim. Da er meste Parten av Folket som liver i eit snævt og litet Rom; da er litet, som Mannen ser fyre seg, og da litle, som han ser, er inkje alltid av huglegaste Slaget. Men han heve ein Hug, som vil ganga vidare, en som Augat ser, og dan Hugen er alltid sterk nog til aa slita seg ut or dei tronge Bandi, som halda han fast paa Flekken. Og difyre fylgjer han so gerne med Diktaren, naar han læt Hugen leika og spela ut igjenom dan endelause Verdi og setja Liv og Rø- 165
- Page 113 and 114: Skrifter i Samling II 4 eller 5 nor
- Page 115 and 116: Skrifter i Samling II Personer og h
- Page 117 and 118: Skrifter i Samling II langs med Sø
- Page 119 and 120: Skrifter i Samling II hos denne Man
- Page 121 and 122: Skrifter i Samling II eller mindre
- Page 123 and 124: Skrifter i Samling II denne Overlev
- Page 125 and 126: Skrifter i Samling II Menneske-Skel
- Page 127 and 128: Skrifter i Samling II Noget, som la
- Page 129 and 130: Skrifter i Samling II ligesom Hunde
- Page 131 and 132: Skrifter i Samling II andre Aarsage
- Page 133 and 134: Skrifter i Samling II 133 den Nøgn
- Page 135 and 136: deels for at see dette smukt beligg
- Page 137 and 138: Skrifter i Samling II Den 22de reis
- Page 139 and 140: Skrifter i Samling II maade og Kost
- Page 141 and 142: Skrifter i Samling II at Marta paa
- Page 143 and 144: over det gamle Norge og det gamle N
- Page 145 and 146: Skrifter i Samling II Gaardene ligg
- Page 147 and 148: Skrifter i Samling II Saadanne Sage
- Page 149 and 150: Skrifter i Samling II betragtes som
- Page 151 and 152: Skrifter i Samling II moen ligger h
- Page 153 and 154: Skrifter i Samling II og desuden so
- Page 155 and 156: Skrifter i Samling II 155 især af
- Page 157 and 158: Skrifter i Samling II YMSE UTGREIDI
- Page 159 and 160: UM VANEN. Skrifter i Samling II Da
- Page 161 and 162: han skal venda um atter, og koma pa
- Page 163: Skrifter i Samling II og da set han
- Page 167 and 168: Skrifter i Samling II dei. Styrke e
- Page 169 and 170: hardt paa dei store som paa dei sma
- Page 171 and 172: Skrifter i Samling II i Kunstigtuds
- Page 173 and 174: Skrifter i Samling II glædeligheds
- Page 175 and 176: Skrifter i Samling II UM FOLKASEGNE
- Page 177 and 178: Skrifter i Samling II Adam og Eva o
- Page 179 and 180: Skrifter i Samling II Kong Olav og
- Page 181 and 182: Kong Jon let Mennerne sine grava up
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling II desse Ordi vo
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling II ei gomol Segn
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling II en 52 Vikor,
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
164 <strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
og endaa hava Lærdom av honom. Ein kann hava<br />
baade Gagn og Gaman paa ein Gong. Da er godt<br />
aa hava Lærdomen framsett i aalvorsame Raad og<br />
Fyretolor; men da er ogso godt aa hava han framsett<br />
i Fortelnad um vekkjelege Tilburdar og morosame<br />
Tilhøve; fyre daa er Folk fusare til aa høyra<br />
paa og verta inkje so snart leide. Da er eit Ord,<br />
som var kent fyre mange hundrad Aar sidan, at<br />
«han raakar Maalet best, som Gagnet med Moro<br />
kann mengja». Og me hava so mange Døme paa,<br />
at endaa slike Menner, som hava skrivet Bøker um<br />
Kristendomen og da andelege Livet, hava inkje forsmaatt<br />
aa dikta Fortelnadar elder Sogor, som dei<br />
kunde setja Lærdomen sin inn i; og da er inkje tvilande<br />
paa, at dei gjorde god Verknad med di, like<br />
so væl som med sine andre Talar og Fyreteljingar.<br />
Men da er inkje helder avgjort, at alt da, som er<br />
fortalt og skrivet, skal endelege vera til eit Gagn,<br />
som alle kann sjaa med da same. Mannen er no<br />
eingong so skapad, at han treng til nokot annat en<br />
berre Aalvore i Livet. Aalvoret plar jamnaste koma<br />
av sjølvo seg, og ein plar faa nog av da Slaget,<br />
anten ein leitar etter da elder ei. Da kann ofto<br />
henda, at Mannen treng til nokot, som kann letta<br />
og friska Hugen; da vil ofto henda, at han leitar<br />
etter Gaman og Skemting, og daa er da væl, um<br />
han kann finna slika Skemtingar, som er ingen Mann<br />
til Skade. Daa kann ein segja, at dan Lesnaden,<br />
som er til Gaman, er ogso til Gagn, naar han kann<br />
gera so myket, at Hugen kviknar, og Tankarne faa<br />
eit nytt Liv. Dar er, til Prøve, ein Stevleik, som<br />
heiter «Fjell-Æventyret», som er væl kend og vide<br />
kend her i Landet; da er vandugt aa segja, kva<br />
Gagn elder kva Lærdom, som kann vera i da Stykket;<br />
men vist er da, at baade kunnuge og ukunnuge<br />
Folk hava voret fegne av di og tykt, at da var stor<br />
Mun og Moro i da. Og naar ei Bok heve dan