Kvalitetsmåling i psykiatrien i de nordiske lande - Dansk Psykiatrisk ...

2.9.6 Norge
Behandling med ECT må baseres på samtykke fra pasienten. ECT behandling
kan ikke hjemles i phvl. § 4–4. I rundskriv til loven presiseres
av ECT helt unntaksvis vil kunne hjemles i nødrett.
ECT-behandling har økt i omfang ved mange norske sykehus de senere
årene. Det er vanlig å kun gi behandlingen til pasienter med alvorlig
depresjon, som først har forsøkt ulike medikamenter uten å ha fått effekt
av dette. ECT gis under en kortvarig narkose.
Behandlingen gis som regel unilateralt, vanligvis med en elektrode på
høyre side ved tinningen, og en elektrode øverst på hodet. Siden behandlingen
består i å utløse et epileptisk lignende krampeanfall, må krampehemmende
medikamenter som benzodiazepiner avsluttes på forhånd.
Epilepsianfallet blir nøye overvåket av lege og sykepleier for å vurdere
anfallets kvalitet og av anestesilege for å sikre hjerterytme og for eventuelt
å avbryte anfallet med diazepam om det varer for lenge. Etter
ECTserie fortsettes behandlingen med medikamenter, samtaleterapi og
psykososiale tiltak.
ECT brukes i Norge på indikasjonen alvorlig depresjon, psykotisk depresjon
og melankoli hos eldre. Det brukes også i enkelte tilfeller ved
alvorlige postpartum-depresjoner som ikke responderer på annen behandling,
og ved katatoni.
Vi har lite oversikt over omfanget av bruken, effekt, bivirkninger og
langtidseffekt. Ut fra anestesiregistreringer synes antall behandlinger pr.
år å ligge på ca 10 000. Hver behandlingsserie er ofte på 8–10 behandlinger.
Vi har ikke kunnskap om det gis flere behandlinger til samme
pasient i løpet av et år. Et forsiktig estimat er at ca 1 000 personer årlig
gjenomgår behandlingen.
En del pasienter får såkalt vedlikeholdsbehandling over lengre tid,
men vi har lite oversikt over dette. Slik vedlikeholdsbehandling er omdiskutert,
og slik behandling anbefales ikke som vedlikeholdsterapi ved
depresjon.
ECT benyttes kun med pasientens samtykke, det kan ikke gis under
tvang.
Det er imidlertid ulik praksis angående om man innhenter skriftlig
samtykke før behandlingen. Det er også beskrevet at behandlingen gis
som nødrett ved livstruende katatoni med uttalt næringsvegring. Det er
imidlertid ingen oversikt over denne bruken.
I Norge gjøres det for tiden en kunnskapsoppsummering av Kunnskapssenteret.
Denne oppsummeringen er bebudet ferdig i løpet av
2011, og vil være en gjennomgang av internasjonale studier om ECT ved
depresjon og bipolare lidelser, og vil således ikke gi mer kunnskap om
bruken i Norge. Kunnskapssenteret vil publisere en oversikt bl a på bruken
av bilaterale elektodebruk kontra unilateral og en rapport om kognitiv
fungering etter ECT behandling.
Kvalitetsmåling i psykiatrien 79