HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

19. maj 2011 2043/82
Det danske samfund i sociologisk perspektiv 2060/103
Kvantitative metoder 2098/97
2097/112
3.3.1 Det danske samfund og tillid
Men hvilke konsekvenser har det for det danske samfund at noen grupper i samfundet har
mindre sosial kapital enn andre og i siste instans også opparbeider mistillit til hverandre og til
samfunnets institusjoner?
I denne oppgaven ser vi på de arbeidsløse og deres mengde av sosial kapital i forhold til de
beskjeftigede. I og med at vi snakker om tiden etter en krise, herunder finanskrisen i slutningen av
00’ene, er det som nevnt en stigende arbeidsløshet, og altså ikke den naturlige
arbeidsløshetsprosentandel, som man som oftest vil finne i et samfunn som det danske. I følge
Putnam skapes tilliten og dermed fundamentet til sammenhengskraften gjennom sosialt samvær,
så når en stigende gruppe af mennesker mister deres største kilde til dette, nemlig arbeidet, er
tanken så at det påvirker den generelle og institusjonelle tillit i samfunnet og dermed også
sammenhengskraften; fundamentet for det danske samfunn som vi kjenner det.
3.4 Solidaritet og dens udspring
Selv om vi velger å ta utgangspunkt i Putnam og hans bruk av sosial kapital, kan det også være
interessant å se på noen andre perspektiver og forståelser av begrepet. Dette for å få en bredere
forståelse av begrepet og hva det innebærer og igjen; dets betydning for et samfunn og dets
utvikling. Meningen er at det vil gi en bedre forståelse for betydningen av sosial kapital, og spesielt
hva som skjer i et samfunn med mangel på det.
Det vil først komme en sammenligning av Putnams måte å bruke begrepet sosial kapital, med
to av de mest berømte definisjoner av begrepet; herunder Bourdieus og Colemans.
Videre vil vi se kort på Durkheim, som en representant for den klassiske sosiologi, og hans
implisitte teorier vedrørende medborgerskap og sosial kapital.
3.4.1 Bourdieu og Coleman
Bourdieus definition af social kapital hævdes af mange at være instrumentel og
individorienteret. Han ser på “summen af de aktuelle eller potentielle ressourcer, som knytter sig til
16