HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

More documents

Recommendations

Info

19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 af at man bidrager, og er en del af et større fællesskab. Er man arbejdsløs, mister man ikke bare den sociale kapital i form af netværk og tab af fællesskabsfølelse, men kommer også i “konflikt” med velfærdsstaten og følelsen af at være i samme båd som resten af befolkningen. 3.2.3 Social kapital og dens kritikere Før vi går videre med å se på hvordan vi i denne oppgaven har valgt å bygge videre på begrepet sosial kapital, vil vi her se på noe av kritikken rettet mot begrepet i seg selv, og også Putnams spesifikke bruk og definisjon av begrepet sosial kapital. Dette for å gi en kritisk vurdering av om det overhodet er mulig å bruke begrepet på den måten som beskrevet over. Etter gjennomgangen av kritikken vil vi gå videre med å se på vår bruk av begrepet og hvordan vi har valgt å takle de negative sidene. Vi vil her gjennomgå de fire hovedproblemene ved begrepet, som beskrevet av Svendsen og Svendsen i ”Social kapital – en introduktion”. Herunder begrepets manglende presisjon, “baksiden av sosial kapital, måleproblemer og problemer med årsakssammenhenger (Svendsen & Svendsen 2006: 54). Sosial kapital er først og fremst kritisert for å mangle begrepslig presisjon. Hva består begrepet egentlig av? Hvis man er enig i at sosial kapital fører til eller er tillit, hva er så egentlig tillit? Er det noe som tilhører en person eller samfunnet og hvordan oppstår det? I tillegg blir begrepet også brukt, og da spesielt av Putnam, som noe udelt positivt, både for samfunnet og for individet. Samtidig kan man finne eksempler på, eksempelvis danske feudale landsbyfellesskaper på 1700-tallet, at det eksisterer skadelige fellesskaper (Ibid.: 55). Selv om et fellesskap kan gi den enkelte en følelse av trygghet, har det vel også muligheten til å begrense folk og gi et mer “innover” syn, enn det motsatte. Hvordan oppnår man så denne blanding av trygghet ved familiære settinger, samtidig som man også er åpen for fremmede? Senere bidrag til sosial kapital forskning foreslår et skille mellom negativ og positiv sosial kapital, som er et skritt i riktig retning av en mer presis definisjon av begrepet. Samtidig er det et faktum at begrepets manglende presisjon er et konkret problem, som det er viktig å ta stilling til når man arbeider med det (Ibid.:56). 12
19. maj 2011 2043/82 Det danske samfund i <strong>sociologisk</strong> perspektiv 2060/103 Kvantitative metoder 2098/97 2097/112 Begrepets annen hoved kritikk: “baksiden av sosial kapital” er en videreføring av problemet med negativ og positiv sosial kapital. Et fellesskap med for sterke bånd mellom medlemmene er ikke alltid en positiv sosial kapital som fremmer det gode for samfunnet. Spesielt Putnam er kritisert for å male et for rosenrødt bilde av begrepet. Portes har sett på gruppedannelsens mørke sider i form av eksklusjon av ikke- medlemmer og isolasjon av grupper i forskjellige bydeler, som eksempelvis “ghettoer” i USA (Ibid.: 57). I motsetning til for eksempel Durkheim, som så på fraværet av sosial kapital i et samfunn som “anomi”, har ikke Putnam rettet noe oppmerksomhet ved å se på “baksiden” av sosial kapital. Det tredje problemet ved bruken av sosial kapital blir beskrevet som måleproblemer (Ibid.: 58). Hovedproblemet her knytter seg også tilbake til begrepets manglende presisjon. Ved at man ikke spesifikt kan forankre sosial kapital i noe i den empiriske verden, vil det også være vanskelig å vite hva man egentlig måler og hvordan man skal måle det. Til sist har sosial kapital også et problem når det kommer til kausalitet. Generelt har det i analysene av sosial kapital vært vanskelig å påvise klare årsakssammenhenger. Spesielt Putnam er kritisert for sirkulære årsaksslutninger. Portes og Landolts kritiserer Putnam for å hevde at det som forårsaker positiv utvikling og større mengde sosial kapital i et samfunn igjen er avhengig av en stor mengde sosial kapital til å begynne med, og at han dermed identifiserer de samme trekk som determinanter og konsekvenser (Ibid.: 60). 3.2.4 Overvejelser omkring Putnam og social kapital Vi har nå gjennomgått noe av den kritikken som er rettet mot sosial kapital som begrep, og Putnams måte å definere det på. Videre vil vi gjennomgå våre overveielser i forhold til denne kritikk og vår respons til det. Hvis vi først ser tilbake på kritikken vedrørende den manglende begrepslige presisjon vil vi hevde at selv om begrepet har en noe diffus bakgrunn vil vi her sette klare grenser for hva vi mener begrepet innebærer. Selv om vi vil belyse sosial kapital fra forskjellige vinkler, velger vi kun 13
Page 1 and 2: 19-5-2011 HVAD SKAL VI BRUGE DE AND
Page 3 and 4: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 11: 19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 63 and 64:
19. maj 2011 2043/82 Det danske sam
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73:
show all

HVAD SKAL VI BRUGE DE ANDRE TIL?.pdf - sociologisk-notesblok

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?