Tre skiturfortelli - Bokselskap.no

idrettens utbredelse. Nansens reiseskildring tematiserer begge deler. For det
første tar han som forfatter selv del i det offentlige ordskiftet om skiløperkunst.
For det andre demonstrerer han som litterær person hvordan lesningen av ski-
tekster har konsekvenser for den praktiske utøvelsen av lystbetont skiidrett:
Hadde han ikke lest om skiløping i Idrætsbladet, ville det ikke blitt noen skitur.
Skiløping skaper litteratur, og litteratur skaper skiløping.
13 Offentlig samtale om skiløperkunst tilskynder Nansens skitur, selv om
betingelsene er så dårlige som vel mulig. Det eksepsjonelle møkkaværet får slik
sett en retorisk effekt, fordi det etablerer en virkningsfull kontrast mellom de
forholdene han flykter fra og hans higen etter «den norske Vinters Skjønhed»
(Nansen 2). Den påfølgende uværsrekorddagen kommer, og minnet om det
kraftigste registrerte lavtrykk her til lands foreviges i en av de mest leste
skiturnarrativene noensinne. Nåja, akkurat denne påstanden må kvalifiseres.
Den Nansen-teksten som her publiseres, foreligger slik den opprinnelig gikk i
trykken i mars og april 1884. Mellom nå og da har teksten levd et langt og broket
liv, og det finnes neppe grunnlag for å si at akkurat den versjonen som her
presenteres har vært mye lest. I 1916 utga Nansen artikkelserien på nytt under
tittelen «På ski over fjellet» i antologien Frilufts-liv. Blade av dagboken. Denne
utgaven har – på ett unntak nær, som jeg skal kommentere avslutningsvis –
dannet grunnlaget for alle seinere opptrykk av reiseskildringen (og de er ikke
få!). Det er ingen overdrivelse å hevde at 1916-teksten gir et ganske annet
inntrykk enn den fra 1884. Selve handlingen – skituren fra Bergen til Kristiania
og tilbake igjen – er selvsagt den samme. Framstillingen av reisen preges
imidlertid av en rekke større og mindre endringer sammenlignet med originalen.
Språket er modernisert. Føljetongens fire artikler er slått sammen til to kapitler.
I tillegg har den 55 år gamle Nansen forfattet en tredje del for anledningen, et
etterskrift hvor han tråkker opp sin ungdoms nedsnødde skispor på nordre
Hardangervidda. Teksten er også endret på måter som reflekterer Fridtjof
Nansens nye status i den norske offentligheten. I 1884 er han helt ukjent, en
hvilkensomhelst unggutt som skriver en skiturfortelling for den borgerlige
Kristiania-pressen. I 1916 har han i over to og et halvt tiår vært rikskjendis, med
betydelig kulturell og politisk innflytelse og et stort og sammensatt publikum på
tvers av ulike sosiale lag. Denne endringen i avsenderrollen er trolig den viktigste
grunnen til at han redigerer bort mange av originalens høyborgerlige koder. Det
converted by Web2PDFConvert.com