Tre skiturfortelli - Bokselskap.no

den greske mytologiens kjente kunstneringeniør. Daidalos assosieres som oftest
med den handlingen Drachmann (og Nansen) her minner om – flukten på
hjemmelagde voksvinger fra Kreta. Daidalos flykter sammen sin sønn Ikaros,
som faller for sitt eget overmot. Offer for sin ungdommelige hybris flyr han for
nærme solen, får voksen på sine vinger smeltet og styrter i døden. Daidalos
kommer derimot fra dramatikken i live, han mestrer vingefluktens og
selvbeherskelsens edle kunst. De som sammenligner seg selv med den flygende
Daidalos i Drachmanns episke dikt, er en gruppe frekke sjøfugler som godter seg
over drukningsdøden som truer en skipbrudden mann i bølgene. Som for
Daidalos er det evnen til å fly som lar dem triumfere over døden.
15 Ingenting av denne utsigelsessituasjonen blir overført til Nansens
reiseskildring. Når leserne ikke kjenner til Drachmanns «Beethoven», kan de
heller ikke vite at strofa Nansen fletter inn, opprinnelig synges av en
menneskeliggjort fugleflokk. Drachmanns Daidalos-allusjon blir snarere brukt
for å aksentuere Nansens fuglelikhet. Her hører det med til konteksten at bruken
av fuglemetaforer er et hyppig anvendt grep i litteraturen om skiløping
(Christensen 1993: 77–78), og Nansens forfatterskap er intet unntak. Det er
denne billedlige tilbøyeligheten som kommer til uttrykk gjennom Drachmann-
referansen. Men sitatet har også en annen funksjon. Selv om Drachmanns fugler
utraderes når denne strofa løftes ut av originaldiktet og inn i en ny tekst,
forsvinner ikke versenes bevingede kollektiv. Sitatet lar Nansen representere et
fellesskap, et «vi» som «har Vinger paa Kroppen». Hvordan skal vi forstå dette
flygende vi-et, som Nansen presenterer seg som en del av?
16 Jeg tror man kan lese dette talende fellesskapet som en variant av en på
denne tida utbredt måte å framstille skiløping på i skrift. I Henrik Angells
reiseskildring finnes et lignende tilfelle som kan stille Nansens allusjon i relieff.
På vei mellom Hardanger og Telemark skriver forfatteren utførlig om
«Røldølerne, der vel ere nogle af vore bedste Skiløbere» (Angell 19). En
tilsynelatende triviell bemerkning. Eller, ikke «tilsynelatende»: Dette er virkelig
en hverdagslig og halvveis bevisstløs skrivemåte. Den britiske
nasjonalismeforskeren Michael Billig, som har studert hvordan vår nasjonale
forestillingsverden reproduseres gjennom dagligdagse og dels ubevisste
talemåter i offentlige medier, opererer med et begrep om «banal nasjonalisme»,
som i denne sammenhengen kan oversettes til hverdagsnasjonalisme: «Den
converted by Web2PDFConvert.com