Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

del er dekket av en presenning. Den er kastet over stenger som holdes oppe av kryssede
vindskier med vakre utskjæringer. Om det så er regn eller hete kan roerne sitte i ly under
presenningen.
På et havgående skip er det mye folk, omlag 70. På dekk sitter opptil 30 roere. Ved styreåren står
den med høyest rang, den viktigste. Der står kongen [konung] selv. […]
Vinden stilner, og i det samme heves årene. Hvor taktfast de treffer vannet og fører skipene
nedover Neva, Volkhov, Ilmensjøen, Lovat og Dnepr til selve Miklagard. Væringene er på vei til
handel eller [krigs] tjeneste.” 218
Maleriet kom til å ligne svært på denne skildringen. Både teksten og maleriet formidler en entydig
positiv tolkning av vikingenes nærvær i Russland. De er ikke ute etter å plyndre og brenne, men
er fredelige handelsmenn som bringer med seg velstand og ny teknologi til sine naboer i øst.
Kunsthistorikeren Marit Werenskiold har i flere artikler antydet en mulig forbindelse mellom
Zamorskie gosti og Erik Werenskiolds Snorre-illustrasjoner. Hun viser til at et utvalg av disse var
illustrert i tidsskriftet Kunstens verden / Mir Iskusstva nr.1, november 1898. Inspirasjon fra
Gerhard Munthes vikingmotiver er også tenkelig, påpeker hun, ettersom noen av hans
billedtepper var gjengitt i samme tidsskrift i 1902.
Vi vet med sikkerhet at Rerikh leste det første nummeret av Mir Iskusstva. I 1898 arbeidet han
nemlig som assistent for sjefsredaktøren i det konkurrerende St. Petersburg-tidsskriftet Kunst og
Kunstindustri / Iskusstvo i khudozhestvennaja promysjlenost. I artikkelen Våre kunstneriske
anliggender / Nasji khudozhestvennye dela som Rerikh skrev under pseudonym mot slutten av
1898, kommenterer han årets begivenheter i kunstverdenen. Her omtaler han også Djagilevs og
Benuas nye magasin: ”Om det kan man ennå ikke si noe bestemt, tatt i betraktning dets
overmåte spesifikke karakter.” 219
Komposisjonen i Zamorskie gosti har klare likhetstrekk med en av de gjengitte Snorreillustrasjonene,
Seierherrenes skip vender hjem etter slaget ved Svolder, fra Olav Tryggvasons
saga. Ved nærmere undersøkelse synes imidlertid det berømte Bayeux-teppet fra siste halvdel
av 1000-tallet å ha vært en vel så viktig inspirasjonskilde. Dette ser man særlig tydelig i
fremstillingen av vikingskipenes seil, som samles i en spiss nederst, og i skjoldenes mandelform.
Rerikh har etter alt å dømme også kopiert detaljer fra Gokstadfunnet, så som de korslagte
teltstengene med utskårne dragehoder. Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 og publisert av antikvar
Nicolay Nicolaysen i 1882 på norsk og engelsk. Rerikh som var medlem av det arkeologiske
selskap i St. Petersburg og dessuten utga en rekke arkeologiske skrifter, har sannsynligvis kjent
til Nicolaysens betydningsfulle verk. Før det sensasjonelle Osebergfunnet i 1903 fremsto
Gokstadskipet som selveste ”Vikingskipet” i folks bevissthet. Det ble ytterligere kjent for det brede
publikum da Magnus Andersens nøyaktige kopi Viking i 1893 krysset Atlanteren til
verdensutstillingen i Chicago.
I årene 1905-1910 opptrer vikingmotivet særlig hyppig i Rerikhs kunst. I denne perioden skapte
han en hel suite med vikingmotiver: det monumentale oljemaleriet Slaget / Boj (1906), Sangen
om en viking / Pesn' o vikinge (1907), Vikinggraven / Mogila vikinga (1908), Østersjøen /
Varjazjskoe more (1910) og Vikingdatteren / Dotsj vikinga (1910). Skandinaviske brynjekledde
krigere og langskip opptrer også i hans dekorative kunst, i mosaikk, glassmaleri, møbeldesign og
fasadeutsmykninger. I 1905 tegnet han eksempelvis utkastet til majolika-dekorasjonen Nord /
Sever for forsikringsselskapet Rossijas hovedkontor i St. Petersburg. Den nå tapte rytterfrisen på
fasaden syntes å gjenspeile impulser fra både Werenskiolds Snorre-illustrasjoner og Munthes
billedtepper.
I essayet Glede til kunsten / Radost iskusstvu fra 1908 hvor Rerikh gir uttrykk for sitt dekorative
kunstsyn, tillegger han de skandinaviske vikingene avgjørende betydning for utviklingen av den
eldste russiske statsdannelsen. Blant annet heter det her at "den skandinaviske stål-kulturen,
218 N.K. Rerikh: Izbrannoe. V. M. Sidorov (red.) Sovjetskaja Rossija, Moskva 1979, s. 74-75.
219 Sitert etter E.I. Poljakova: Nikolaj Rerikh, Iskusstvo, Moskva 1985, s. 53.