Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

oss”, sa de til Prytz. 212 Det skulle vise seg at selv om man ikke kom til å overgå russerne, så
kunne i alle fall både Tostrup, David Andersen og Marius Hammer i Bergen konkurrere med dem
i sine forbløffende emaljearbeider. I København viste nordmennene riktignok noen arbeider i
dragestil, men formene var av den mer konvensjonelle typen som punsjeboller og drikkehorn med
drageborder. Det må ha vært russernes rike nasjonale formrepertoar med khanstoler, lokaer og
kovsjer, som inspirerte de norske gullsmeder til å ta i bruk hele vårt eget spekter av nasjonale
former som ølhøner, vikingskip og tiner etc. Dette sees tydelig i den store produksjon av slike
nasjonale former sent på 1880- og utover på 1890-tallet, særlig fra Tostrup, David Andersen og
Marius Hammer i Bergen. 213
Neste gang russiske og norske gullsmeder møttes var på Verdensutstillingen i Paris året etter,
men da var J. Tostrup utenfor konkurranse siden Torolf Prytz satt i juryen. Ikke desto mindre
skrev flere kritikere at både Tostrups og David Andersens emaljearbeider faktisk overgikk de
russiske i form og eleganse. I Tidsskrift for Kunstindustri skrev Henrik Grosch at ”de norske
Arbeider udmærkede seg i Virkeligheden fremfor de russiske ved Formernes Afvexling,
Ornamentets Rigdom og Udførelsens overordentlige Nøiaktighed”, og han understreket at
trådemaljeteknikken kanskje egnet seg bedre for oss enn for noe annet folk fordi den bygget
videre på vår gamle filigransteknikk. 214 Prytz hadde blant annet tegnet en praktfull tine og en
større vase som viste at firmaet Tostrup nå endelig mestret de forskjellige emaljeteknikkene
trådemalje og den kompliserte plique-à-jour, vindusemaljen. David Andersen med sjefsdesigner
Johan Lund lå like etter og i 1892 utførte de et mesterstykke i trådemalje og plique-à-jour, en
erkjentlighetsgave fra norske leger til Louis Pasteur på 70-års dagen. Lunds stilling ble nå besatt
av Gustav Gaudernack fra Wien, som der hadde lært emaljemaling og nå fortsatte David
Andersens emalje-produksjon på et høyt internasjonalt nivå. Se bare på hans elegante
mokkaserviset med blå og hvit emalje i russisk stil fra ca. 1895, og et fint plique-à-jour vikingskip
fra slutten av 90-tallet.
Under 1890-tallet bygget norske gullsmeder videre på de erfaringer man hadde høstet under
eksperimentene i tiåret før. Spekteret av gjenstander økte betraktelig, og ved siden av en
omfattende serieproduksjon ble det laget adskillige unike og omfangsrike arbeider av meget høy
kvalitet. Virtuositet kunne man tillate seg når den tekniske siden nå ble behersket. Blant Tostrups
første større vindusemaljer er en bukettholder i russisk stil som er bevart på kunstindustrimuseet
fra ca. 1895. Samme år utførte han et stort skrin til Kong Oscar II som har forbausende
likhetstrekk med et av Ovtsjinnikovs skrin fra Københavnutstillingen i 1888. 215
I 1897 laget Prytz ennå et praktskrin til Oscar II ved hans 25 regent jubileum - en gave fra det
norske hoffet. Her var det ikke spart på finessene og selv om vi vet at han hadde studert
Hedalskrinet, så kjenner vi igjen enkelte russiske detaljer.
Den utviklingen av emaljekunsten på et høyt internasjonalt nivå hos Tostrup og hos David
Andersen var noe av det mest interessante som skjedde på det kunstneriske området i Norge i
siste del av 1890-årene og ved århundreskiftet. De to sjefsdesignerne Torolf Prytz og Gustav
Gaudernack var internasjonalt skolerte og interesserte, og fulgte med i de nyeste trendene.
Det var innenfor art nouveau-stilen som utviklet seg rundt 1900 at deres force skulle komme fullt
til uttrykk. De følger her den franske art nouveau-stilen med svungne linjer, blomster og
insektmotiver, som lot seg perfekt kombinere med vindusemalje. Disse lette, nesten eteriske
kreasjonen kan måle seg med det beste av internasjonal art nouveau, og de fikk da også priser
på de store verdensutstillingene under første del av 1900-tallet. På den store verdens-utstillingen
i Paris vant J. Tostrup som eneste skandinaviske gullsmedfirma Grand Prix, og den franske
kritiker Henry Havard skrev at vindusemaljene var så praktfulle at de burde vært laget i purt
212 Kielland, op.cit. s. 116.
213 Widar Halén, Drager, Gullsmedkunst og drømmen om det nasjonale, Oslo 1992, Moskva 1998.
214 Henrik Grosch, ”Norsk Gullsmedkunst i Nutiden, firmaet Tostrup”, Norsk Tidsskrift for Kunstindustri,
III 1897, ss. 179-188.
215 Scamoni, op.cit. ss. 22-23.