Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

Et interessant sammenfall mellom Norge og Russland i denne tiden er etableringen av
kunstnerkolonier som var spesielt engasjert i det nasjonale prosjekt. 181 I 1883 ble Jelena
Polenova et aktivt medlem av Abramtsevo-kretsen hvor flere av Russlands unge kunstnere (som
for eksempel Jelenas bror Vasilij Polenov, Viktor Vasnetsov, Mikhail Nesterov, Konstantin
Korovin, Mikhail Vrubel, Maria Jakunsjikova og Isak Levitan) samlet seg rundt kunstmesenen og
jernbanemagnaten Savva Mamontov på hans landsted Abramtsevo utenfor Moskva. Her ble
forholdene lagt til rette med atelierer og verksteder i naturskjønne omgivelser. Tilsvarende dannet
Gerhard Munthe et kunstnerisk felleskap med bl.a. Eilif Peterssen og Erik Werenskiold. 182 De
holdt til på Lysaker utenfor Oslo og i løpet av 1890-tallet oppførte flere av samtidens intellektuelle
sine hus her. Snart snakket man om Lysaker-kretsen i norsk kulturliv. Ikke bare kunstnere fant
veien til Lysaker, også den ledende kunstteoretikeren Andreas Aubert, folkloristen Moltke Moe,
historikeren Ernst Sars og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen regnes til kretsens sentrale
personer. Som Abramtsevo ble Lysaker et samlingssted for en rekke kunstnere og intellektuelle,
og blant kretsenes medlemmer fantes det både vennskap, slektskap og ekteskap. 183
Både Abramtsevo-kretsen og Lysaker-kretsen var påvirket av Arts & Crafts bevegelsen i
Storbritannia og delte en rekke kjennetegn med andre kunstnerkretser fra tiden før
århundreskiftet. Et felles ideologisk element fantes i en kritisk holdning til industriell
masseproduksjon og fremveksten av det moderne, urbane samfunnet. Abramtsevo og Lysaker
delte også en felles tro på betydningen av det nasjonale i kunsten.
Blant Lysaker-kretsens og Abramtsevo-kretsens kunstnere kan man spore flere strategier i
utviklingen av en nasjonal kunst. En av disse strategiene gjelder forestillingen om den lokale
naturens topografiske og geografiske betydning for det nasjonale. Denne forestillingen gjør at
landskapet som motiv gir tilgang til forståelse og fortolkninger av nasjonens egenart. Den andre
strategien jeg her vil komme inn på gjelder forestillingen om et opprinnelig folk, gjerne
representert ved bondestanden, der den nasjonale egenart var bevart.
1. naturen og nasjonen
Forestillingen om naturen som et uttrykk for nasjonal egenart ble en etablert forestilling både i
norsk og russisk kunstmiljø i 1880-årene. I hopetall vendte kunstnerne ”hjem” fra Roma, München
og Paris for å male fedrelandets natur og klima. Ved å male hjemlandets landskap fanget man
inn, ad naturlig vei, det særegne og nasjonale. Landskapet ble mer enn en vanlig billedgenre; det
dannet utgangspunkt for nasjonal identifikasjon.
ideologi, skapt av en nasjonal elite. Den nasjonale identitet ses her som en konstruksjon. Eric Hobsbawn
formulerte i tråd med Gellners oppfattelse begrepet ”invention of tradition” i Nations and nationalism since
1780 (Cambridge, second edition 1992).
181 Framveksten av kunstnerkolonier synes å være et generelt trekk i Europa og Amerika. Michael Jacobs
skriver i boken The Good and Simple Life – Artists Colonies in Europe and America (Phaidon, Oxford
1985) at kunstnerkoloniene på 1800-tallet utviklet seg som et resultat av det nye jernbanenettet som
sprengte seg vei i Europa. Se også; Kari J. Brandtzæg Abramtsevo-kretsen og Jelena Polenova – en studie
av forestillingen om det nasjonale i russisk kunst 1880-1900, mag.avh. UiO(1995) kap. 8.1 ”Abramtsevokretsen
og kunstnerkoloniene i Europa” og Laurie A. Stein ”German design og National Identity 1890-1914
i Designing Modernity (Thames and Hudson 1995), s. 49-79.
182 Velkjent i norsk kunsthistorie er begrepet ”Fleskumsommeren”. Sommeren 1886 tilbrakte Eilif
Peterssen, Erik Werenskiold, Gerhard Munthe og flere andre malere på gården Fleskum i Bærum. De
mange stemningsfulle maleriene med sommerlige motiver kan sies å innlede ny-romantikken i norsk
malerkunst. Dette kunstnerfelleskapet kan ses som en forløper for Lysaker-kretsen.
183 Til forskjell fra Abramtsevo ble ikke Lysaker ledet av en mésen, men kunstsamleren Axel Heiberg var
en ivrig kjøper og bestiller av kunst. For en mer utfyllende behandling av kretsens forskjellige medlemmer
se; Tone Skedsmo: ”Hos kunstnere, polarforskere og mésener”, Kunst og Kultur (1982), s. 131-151, se også
Nils Messel: ”Fra realistisk virkelighetsskildring til dekorativ form” i Kunst og Kultur (1982), s. 152-171,
og Bodil Stenseth: En norsk elite – nasjonsbyggerne på Lysaker 1890-1940 (1993), s. 15-33.