Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

Tidsrommet 1901-1910
I denne perioden fantes det til sammen 22 virksomheter med norske eierinteresser. I fem av
disse var nordmenn medeiere i andre utlendingers selskaper. I et tilfelle kom en russer inn som
partner i en nordmanns sagbruk. For å danne oss et bilde av veksten i denne tiårsperioden kan vi
trekke ut enkeltår. 1904: sju virksomheter, 1907: 13, ved utgangen av 1910: 17 virksomheter.
Samtidig ser vi at noen norske firmaer i perioden også måtte legge ned sin virksomhet.
Den geografiske spredningen av norske virksomheter ble større i denne perioden. Som i forrige
tiårsperiode er Arkhangelsk, Petsjora og St. Petersburg/Kronstadt områder med norske firma,
men nye områder kommer til. I Moskva etableres en agenturvirksomhet, i Kotlas i Arkhangelsk
guvernement etableres et sagbruk, og i den sør-russiske havnebyen Novorossisk går Oscar
Geelmuyden inn som medeier i et utenlandsk eksportfirma. Antallsmessig dominerer fortsatt St.
Petersburg-området og Arkhangelsk guvernement. Dette har nok sammenheng med nærhet til
Norge. Disse områdene hadde regelmessige skipsforbindelser til Norge. Dette er de områdene
der nordmenn tradisjonelt har hatt mest økonomisk samkvem med Russland. Over Østersjøen
foregikk den tradisjonelle norske sildeeksporten og norsk import av korn og trelast. Arkhangelskområdet
var eksportmarked for nordnorsk fisk. Herfra ble det også importert trelast til Norge, og
nordmenn hadde i mange år drevet som agenter for denne virksomheten.
Fire norske foretak drev med industriell bearbeidelse av råvarer i Russland. Alle fire var sagbruk i
Arkhangelsk guvernement. De resterende 18 virksomhetene drev innenfor handels- og
tjenestebaserte næringer. Her dominerer firma knyttet opp mot skipsfart. Det fantes også flere
eksportagenturer, særlig for trelast og tømmer. Vi kan finne at nordmenn fungerte som
importagenter for norsk sild hit, altså som et ledd i distribusjon av norske varer inn i landet. Vi kan
også finne to litt uvante tjenesteprodusenter. Nordmannen L. Wilhelmsen er medeier i et
arkitektkontor i St. Petersburg, og en annen nordmann er medeier i et konsulentbyrå, det sies
ikke noe om hvilken type konsulenttjenester (se note 9).
Perioden fra 1911 og utover
Francis Sejersted (1980) peker på to store norske etableringsbølger i Russland. En omkring 1910
og en under den første verdenskrigs spekulasjonsboom. I årene fra 1911 til 1916/17 ser vi en
kraftig vekst i antall norske selskaper i Russland. Til sammen har jeg funnet 52 helt eller delvis
norskeide firma. Seks er ikke helt norsk eide, tre av disse er eid sammen med russere. Alle disse
tre befinner seg interessant nok i Arkhangelsk guvernement. Om dette betyr at man i sterkere
grad her enn ellers samarbeidet med utlendinger, er dog vanskelig å si noe om.
I 1913 fantes det altså 26 selskaper med norske eierinteresser, i 1915 rundt 34, og i 1917 rundt
45. Igjen ser vi at enkelte selskaper underveis ”legger inn årene”.
Nordmenn etablerer seg i denne perioden i nye geografiske områder, som Onega og
Murmankysten i Arkhangelsk guvernement177 . I Onega etableres to sagbruk. På kysten av Kolahalvøya
eksporterer en nordmann flere produkter, samt driver salg av fiskeredskaper. I
Krasnojarsk i Sibir etablerer Jonas Lied og hans partnere i 1912 et kontor for The Siberian
Steamship and Manufacturing Company. Dette var et av de største norske engasjementer i
Russland. Selskapet drev med transport av varer på de sibirske elvene Ob og Jenisej, samt
eksport og import over Karahavet. Videre etablerte man et sagbruk ved Jenisej i 1916, og syslet
med planer om å starte en hermetikkfabrikk her178 . Videre etablerte en nordmann seg som agent
177 I forbindelse med Murmankysten vil jeg også få nevne de norske kolonistene som slo seg ned som
fiskere og kjøpmenn fra 1860-åra. Det er nok rimelig å anta at de to norske firma drevet av enkeltpersoner
var drevet av norske kolonister. Samtidig fantes det flere. Hvorvidt deres virksomhet kunne karakteriseres
som firma i eksportkalenderen er en annen sak. Mange av disse tok også russisk statsborgerskap. Jeg vil i
min hovedoppgave komme nærmere inn på de norske kolonisters virksomhet i Russland.
178 Se spesielt Mordal, note 7. Jonas Lied: En sjøvei blir til og Over de høye fjelde.