Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

utgjorde faste eiendommer, altså selve nasjonaliseringen, rundt 100 millioner kroner. Andre store
kravtilgodehavender var banktilgodehavender med 45 millioner kroner, og verdipapirer med 26
millioner kroner. Senere ble det i 1923/24 nedsatt en statlig oppnevnt kommisjon for å vurdere
gyldigheten i kravene, dette i forbindelse med eventuelle erstatningssøksmål overfor de nye
makthaverne i Russland. Av kommmisjonen ble til sammen krav på 127 millioner kroner anerkjent
som gyldige174 .
Jeg vil nå se litt nærmere på den norske virksomheten i Russland innenfor det før nevnte tidsrom.
Min fremstilling bygger både på sekundærlitteratur og primærkilder. 175 Jeg vil forsøke å gi en
mest mulig kortfattet oversikt over norske virksomheter i Russland. Jeg vil vise til forhold som når
virksomheter ble etablert, hvor lenge de var i virke, hvor i Russland de var lokalisert, og hvilke
bransjer eller næringsgrener de representerte: industri, handel eller annen tjenesteproduksjon.
Hva slags selskaper i Russland kan vi så betrakte som norske? Man kan her tenke seg et
kontinuum hvor man i den ene enden har helt ut norskeide selskaper hvor nordmenn også sto for
den daglige ledelse i Russland. I den andre enden har man selskaper der nordmenn hadde visse
eierandeler i selskaper som var etablert og drevet av andre utlendinger eller russere. Min
definisjon av norsk selskap er dermed ”et visst innslag av norsk eierskap”.
Perioden 1890-1900
I denne perioden fantes det i alt seks norske virksomheter i Russland. Den eldste av disse, en
assuranseagent og ekspeditør i Kronstadt nær St. Petersburg, var etablert så tidlig som i 1850.
Ellers fantes det to norske firma i St. Petersburg. De tre siste selskapene fra denne perioden
befant seg i Arkhangelsk guvernement, to i selve byen Arkhangelsk og et lengre øst ved byen
Petsjora.
Fem av selskapene drev innenfor handels- eller servicenæringer med tømmerinnkjøp og
trelasteksport, agenturvirksomhet og skipsmegling, dampskipsagentvirksomhet og
ekspedisjonsvirksomhet for skipsfart. En var dessuten stedlig Veritas-agent. Virksomhetene er
altså ganske varierte, men alle er knyttet til trelasteksport og servicevirksomhet for skipsfarten.
I denne perioden finner vi også det første eksemplet på norsk industrivirksomhet i Russland. I
byen Petsjora ble to sagbruk etablert og drevet av nordmennene Olsen og Stampe.
I 1890 var det tre norske selskaper, mens det i år 1900 var fem. Et selskap hadde en kortere
funksjonstid og avsluttet sin virksomhet i 1897176 .
174 Sejersted 1980. Nicolai Rygg Norges Banks historie bind 2. 1954. S.541. Vi kan her kort beskrive
gangen i erstatningskravssakene: Våren 1918 opprettet nordmenn som hadde mistet næringsverdier i
Russland på grunn av revolusjonen et Centralkontor for norske interesser i Russland. På en styreforsamling
i Centralkontoret i juni 1920 ble beløpet 200 millioner kroner referert som antatte innmeldte krav. Før
norske myndigheter kunne gå videre med eventuelle erstatningskrav overfor de nye makthaverne i
Sovjetunionen, måtte disse kravs gyldighet prøves. I april 1919 nedsatte utenriksdepartementet en
kommisjon for å etterprøve kravene. Kommisjonen anerkjente krav på cirka 127 millioner norske
gullkroner i sine innstillinger i 1923 og 1924. Dette tilsvarer mer i løpende kroner.
175 Sekundærkilder: Sejersted 1980. De tre hovedoppgaver referert til i note 7. Bjørklund referert til i note
2. Rygg se note 9. Sune Jungar: Skandinaviske føretag i Sovjetunionen. Sovjetisk koncessionspolitik på
1920 – tallet. Åbo 1974.
Angående andre kilder: Norges Eksportkalender. Første utgave kom i 1904, siste i 1919. Utgitt av Norges
opplysningskontor for næringsveiene. Et direktorat underlagt utenriksdepartementet. Konsulatberetninger.
Trykte utgaver 1899-1917. I tillegg arkivmateriale fra indredepartementet, handelsdepartementet og
utenriksdepartementet.
176 For kildehenvisninger se note 9.