26.07.2013 Views

Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

Norge-Russland 2004/2005 Норвегия-Россия 2004 ... - TopReferat

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Murman, i nærheten av Bussesundet. Dette stedet kaller dere skandinaver for 'Tåkenes bolig".<br />

Stedet angis til "på Busseklippen" ("на Бусой вараке"), altså i nærheten av Bussesundet. Sundet<br />

mellom Vardø og Varangerhalvøya heter Bussesundet, men det slås ikke fast at det er dette<br />

sundet det er tale om. Klokken skal ha ringt i tre hundre år, men så kom et jordskjelv som rystet<br />

området, skjæret forsvant, og klokken sank – den "fløy som en fugl ned i havdypet". Sjergin<br />

husker fra sin barndom at sjøfolkene fortalte at den fremdeles ringte på havets bunn. 340 Om dette<br />

sagnet finnes i <strong>Norge</strong>, vet jeg ikke. Men historien om Varlamij er opphav til sagn som har vært<br />

levende både i <strong>Norge</strong> og <strong>Russland</strong>, og historiene forteller at vi fra gammelt av har hatt mange<br />

slags kontakt.<br />

Handel<br />

Pomorhandel er først og fremst et norsk begrep, og den behandles naturlig nok ikke eksplisitt hos<br />

Sjergin, men kontakten med <strong>Norge</strong> berøres stadig i forbifarten, for eksempel når han i fortellingen<br />

Barndom i Arkhangelsk (Детство в Архангельске) nevner at de hjemme hadde "blått norsk<br />

servise på hyllene". Sjergin forteller også av og til at helten har kjøpt klær, gjerne litt spesielle<br />

plagg, i <strong>Norge</strong>, eller det nevnes om en eller annen person at han har seilt på <strong>Norge</strong>.<br />

Det beste eksempelet på en russisk melskipper jeg har funnet hittil, er fra historien Matvejs glede<br />

(Матвеева радость), historien om en fattiggutt som arbeider seg opp til velstand. Her forteller<br />

Matvej selv om sin første båt:<br />

"Tiden da snøen brukte å komme, nærmet seg, men den unge skipperen kjøpte fem tonn mel og<br />

utstyrte farkosten sin for å ta det til <strong>Norge</strong>. Havet skal du frykte mer om høsten enn ellers, men et<br />

ungt, vågalt hjerte banker heftig. Jeg var femogtyve år gammel på denne tiden. Jeg syntes jeg<br />

kunne tatt båten i armene og sprunget over bølgene med den...<br />

Vi lastet ombord. Så seilte vi sjø og hav. Vi hadde ikke nådd Tanafjorden ennå, da det kom over<br />

oss et vær så vi ikke så en hånd for oss. Seilet ble revet løs, masten brakk, roret ville ikke lystre.<br />

Karbasen ble liggende langs bølgene og de slo overbord. Ikke rakk vi å hive sekkene overbord,<br />

og båten gikk rundt og ble liggende med kjølen i været. Mannskapet var på fem, tre av oss greide<br />

å hugge tak i kjølen, de to andre ble feid vekk...<br />

Et helt døgn lekte sjøen med karbassen som med en ball. Da han hadde lekt fra seg, kastet han<br />

den opp i fjæresteinene. Vi krabbet oss i land, alle tre, men båten forsvant. Jeg var stivfrossen i<br />

beina og om livet, og greide ikke å gå. Jeg sendte kameratene i vei for å varsle folk, men selv lå<br />

jeg i to døgn på haugen der og dro meg selv i håret og gispet etter luft. Hvorfor hadde jeg slitt og<br />

strevet i tolv år, og ikke unnet meg nok verken av vått eller tørt? Farvel, frihet...<br />

Noen gode mennesker sørget for at jeg kom hjem til Karelen igjen." 341<br />

Pomorene og folk i Nord-<strong>Norge</strong> delte skjebne, de kjempet for livets opphold imot vær og<br />

naturkrefter – og samfunnskrefter. At pomorskipperne hadde forskjellige vilkår, viser Matvejs<br />

fortelling: "Jeg arbeidet i rene trelldommen hos en rikmann. Men hvordan hadde det seg at slik<br />

trelldom var mulig? Jeg hadde ikke noen egen båt – og du kan ikke seile til havs i en treskje.<br />

Rikmannen hadde skip – til og med havgående, tremasters. Utstyr hadde han fått fra <strong>Norge</strong> og<br />

fra England, alle muligheter var åpne for ham...<br />

I pomorlandets jord vokser ikke kornet. Vinteren tyner oss, og så går vi til vår velgjører: la meg få<br />

mel, brød, gi meg litt gryn, litt penger, gi meg ditt og datt. Han er snill – og gir på borg, så kan vi<br />

gjøre opp for oss om sommeren med å ta hyre på skip hos ham, kanskje dra på fangst for ham.<br />

Hvordan går det, tror dere? Han skaffer oss varene sine til de mest skamløse priser, mens<br />

arbeidet vårt, det verdsetter han til en slikk og ingenting. Vi klarer ikke å tjene inn vintergjelda på<br />

én tur. Og snart kommer en ny vinter – og vi setter oss i ny gjeld hos samme husbond. " 342<br />

340 Sjergin, s. 241-247.<br />

341 Ibid. s. 265.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!