Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

Skrifter i Samling III
Ingen til Folk ser atter,
ut i Brim er mid komne,
fræge Fylkes Drengir 1 ,
fyre forgjorde Vedret.
Langt er Solund or Syne,
standa muno mid alle
atjan Mann i Austren,
som Elliden skulo verja.
«Han møter misjamt, som vida fer,» sagde Bjørn.
«So er dat vist, Fostbroder», sagde Fridtjov, og sidan
kvad han:
Helge raader, at ramma
rimfaksa Baaror vaksa.
D’er annat en Brud hin bjarte
i Baldershagen kyssa.
Ulikt mun dei meg unna
Ingebjørg og Kongen;
helder vilde eg, hennar
Hug for mi Gjæva 2 raadde.
«Dat maa vera,» segjer Bjørn, «at ho unner deg
betre en dat, som no er; men no hjelper dat inkje
aa vera illa ved.» Fridtjov sagde, at no var dat Raad
til aa røyna gode Fylgesmenner, um dat endaa hadde
voret blidare i Baldershagen. Daa budde dei seg til
atter og bergade seg mannelega; for dar var rauste
Menner samankomne, og Skipet var dat beste, som
voret heve i Nordlondom. Fridtjov kvad ei Visa:
Ingen til Folk ser atter,
ut i Hav er mid komne;
heile Sjoen meg synest
som i Eldmyrja saag eg;
kvasse kvite Skavlar
kvelva i Haug seg saman;
illa er Elliden ruggad
i ofsalega Baaror.
1 Same som Stridsmenner. Fylke er baade ein Landsbolk og ein
Mannskare, helst um Menner, som ero radade elder skarade
(fylkte) til Strid. Heiter og Fylking. (Av Folk).
2 Gjæva: Lukka, Lagnad.
343