Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
25.07.2013 Views

262 Skrifter i Samling III Vehjelm, M. Søndmøre, efter Udtalen Vielm, feilagtig skrevet Vilhelm. (Navne med «hjelm» er ellers her noget usædvanligt). Veleik, M. Ryf. og Tel. (Skrevet Vellek og Vedleik). Noget usikkert, da det let forvexles med Villeik. Vemund, M. Nordhordland (?). Verald, M. Efter Pontoppidans Navneliste. Findes ogsaa i gamle Breve. (Dipl. 4, 436. – 6, 761). Vermund, M. Søndhordland, Ryfylke og fl. Vetterlide (eller Vetlide), M. Findes kun i forkortet Form: Vetle (Vettle). Tel. og Rbg. G. N. Vetrlide. (Jf. Sumarlide). Hertil hører vel ogsaa «Vedle» fra Lister, og «Velle» fra Jæderen. Matrikulen har ogsaa Vedel (fra Lister), Vette (fra Nummedal) og Vete (fra Smaalenene); men hvorvidt disse Navne hænge sammen, er uvist. Veulv (Ve-ulf), M. Smaalenene. Oftest skrevet Veiul. Vidar (?), M. «Viar» skal forekomme i Ryfylke, og «Via» i Nordmøre (F. L. 1801). G. N. Vidar. Vigbjørn, M. Efter Meddelelse fra Systrand i Sogn. Vigfus, M. Efter en gammel Liste fra Stavanger Amt. Vigleik, M. Hard. og Søndhordland. Maaskee flere Steder, men falder let sammen med Villeik og Veleik. Viking, M. Voss og Hardanger. (G. N. Viking). Vilborg, Kv. Mest i Sætersdalen. Vilgeir (?), M. Vilgjer (eller Viljer) skal være i Brug, men uvist hvorhelst. En gammel Navneliste fra Stavanger har «Vilje». Noget lignende er «Viljen» fra Jæderen. Vilgjerd, Kv. Sogn. Formen usikker, da det sædvanlig hedder Velgjær (Væljer). Villak, M. Ryfylke. Villeik, M. Søndmøre og fl. (Ofte skrevet Villek og Villik. Jf. Vigleik. [Vrold (og Vraal), s. Roald. Yrjar (?), M. «Ørgjer» og «Ørger» findes i ældre

Skrifter i Samling III Lister fra Sogn og Romsdalen. Et Brev fra 1437 (Dipl. 2, 544) nævner en Øriar Thordson af Oslo Hered. Mere bekjendt i det Vestenfjeldske er et andet Navn «Yrjan», som ogsaa findes i gamle Breve, men som nu tildeels hedder Ørjas og Ørjans, og altsaa maa være et fremmedt Navn. Ystein, M. Hardanger, Sogn, Søndfjord. Synes ikke at høre sammen med Øystein. Ytorm, og oftere Ytyrme, M. Hardanger. G. N. Uthorm (Dipl. 7, 500), ogsaa skrevet Uttorm (Dipl. 8, 578 og fl.); ellers oftest: Uthyrme (Ubpyrmir). [Ægeleiv, s. Egeleiv. – Ølbjørn, s. Olbjørn. [Øllaug, s. Allaug. Ølver, M. Ryfylke, Shl. (G. N. Ølvir, Aulver). Hertil hører vel ogsaa: Olver, i Hard., og Olve, i Rbg. Derimod er det meget uvist, om man hertil skal henføre det i Tel. og Rbg. brugelige Auver (ogsaa skrevet Auer eller Ouer), skjønt det ellers er vanskeligt at vide, hvad der er den oprindelige Form for dette Navn. Øybrand, M. Egersund (F. L. 1801). Øygunn, Kv. Telemarken. Øystein, M. Mangesteds i Brug, men tildeels med dunkel Udtale og derfor ofte skrevet «Østen». G. N. Eystein (Øystein). I Trondh. Stift bruges Estein (l. Esstein), som maaskee er et andet Navn: Eistein (?). Ellers forekommer ogsaa Ystein og Osstein (Aasstein), som vel kunde være særskilte Navne. Jf. Audstein. Øyulv (Øyolf), M. Mandal og Rbg. i Formen Øyuv (Øyuf). Voss i Formen Øyel. (Let at forvexle med «Eiel», dvs. Egil). Øyunn, Kv. Telemarken. (Jf. Unn). Øyvin (?), M. Tvivlsomt i Formen «Øven». Nedenæs, ogsaa Nordhordland og fl. Jf. Eivind. * 263

<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> III<br />

Lister fra Sogn og Romsdalen. Et Brev fra 1437<br />

(Dipl. 2, 544) nævner en Øriar Thordson af Oslo<br />

Hered. Mere bekjendt i det Vestenfjeldske er et<br />

andet Navn «Yrjan», som ogsaa findes i gamle<br />

Breve, men som nu tildeels hedder Ørjas og Ørjans,<br />

og altsaa maa være et fremmedt Navn.<br />

Ystein, M. Hardanger, Sogn, Søndfjord. Synes ikke<br />

at høre sammen med Øystein.<br />

Ytorm, og oftere Ytyrme, M. Hardanger. G. N.<br />

Uthorm (Dipl. 7, 500), ogsaa skrevet Uttorm (Dipl.<br />

8, 578 og fl.); ellers oftest: Uthyrme (Ubpyrmir).<br />

[Ægeleiv, s. Egeleiv. – Ølbjørn, s. Olbjørn.<br />

[Øllaug, s. Allaug.<br />

Ølver, M. Ryfylke, Shl. (G. N. Ølvir, Aulver). Hertil<br />

hører vel ogsaa: Olver, i Hard., og Olve, i Rbg.<br />

Derimod er det meget uvist, om man hertil skal<br />

henføre det i Tel. og Rbg. brugelige Auver (ogsaa<br />

skrevet Auer eller Ouer), skjønt det ellers er vanskeligt<br />

at vide, hvad der er den oprindelige Form<br />

for dette Navn.<br />

Øybrand, M. Egersund (F. L. 1801).<br />

Øygunn, Kv. Telemarken.<br />

Øystein, M. Mangesteds i Brug, men tildeels med<br />

dunkel Udtale og derfor ofte skrevet «Østen». G.<br />

N. Eystein (Øystein). I Trondh. Stift bruges Estein<br />

(l. Esstein), som maaskee er et andet Navn: Eistein (?).<br />

Ellers forekommer ogsaa Ystein og Osstein<br />

(Aasstein), som vel kunde være særskilte<br />

Navne. Jf. Audstein.<br />

Øyulv (Øyolf), M. Mandal og Rbg. i Formen Øyuv<br />

(Øyuf). Voss i Formen Øyel. (Let at forvexle med<br />

«Eiel», dvs. Egil).<br />

Øyunn, Kv. Telemarken. (Jf. Unn).<br />

Øyvin (?), M. Tvivlsomt i Formen «Øven». Nedenæs,<br />

ogsaa Nordhordland og fl. Jf. Eivind.<br />

*<br />

263

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!