Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet
174 Skrifter i Samling III skjel skulde altid vedblive. Ellers har nok saadan Forskjellighed vist sig i andre Sprog ogsaa, som man kan se af danske, svenske og tydske Bøger, som ere noget gamle, f. Ex. tre hundrede Aar. Og i det Sprog, som jeg her skriver, er der nok ogsaa forskjellige Skrivemaader den Dag i Dag; man har endog stundom klaget over, at der var rent «en anarchisk Tilstand» i dette Sprog; men alligevel anser man dog Sproget for at være eet og ikke flere. I Forbindelse hermed staar følgende Doktor-Dom i Budstikken: «At de nygjorte eller lagede Sprog med alle deres Rødder i det gamle og i Folkesproget, ikke ere levedygtige, har man de soleklareste Beviser for i det, som er kommen for Dagen.» Vi tilbagevise Paastanden om flere «nygjorte» Sprog og skulle forøvrigt ikke spilde mange Ord paa denne Ting; vi tro ikke stort paa, at her skulde findes nogen saadan Mester-Doktor, som strax i det samme Øieblik, da et Sprog viser sig paa Papiret, skulde kunne afgjøre, om det er «levedygtigt» eller give «de soleklareste Beviser» for, at det ikke er det. Derimod er der en følgende Paastand, som vi maa se lidt nærmere paa. Den lyder som følger: «Hos os have tre Mænd hver foretaget sig at skabe et nyt Sprog. De fleste eller flere af os skjønne mere eller mindre af disse Landsmaal, faa kunne læse dem, et Par skrive dem, men Ingen tale dem.» Jeg troede, at jeg skulde kjende noget til denne Ting, da jeg selv er en af dem, som have forsøgt at skrive i Folkets Sprog. Disse Mænd ere ikke bare «tre», men mange flere; men jeg veed ikke noget om, at nogen af dem har «foretaget sig at skabe et nyt Sprog». Hvis dette var Tilfældet, maatte jo Ingen kunne forstaa dette nye Sprog; og de maa altsaa være nogle forfærdelig kloge Folk disse «fleste eller flere af os», som kunne skjønne ikke bare eet, men endog flere saadanne
Skrifter i Samling III «skabte» eller «nygjorte» Sprog, allerhelst naar man betænker, at kun «faa kunne læse dem». Og saa bliver der ogsaa kun «et Par» (altsaa to), som kunne skrive disse Sprog, uagtet det var tre, som skabte dem; den tredie maa altsaa have glemt sit Sprog, og den hele Historie bliver reent forvirret. Og saa kommer endelig den storartede Slutning, at Ingen kan tale dette Landsmaal, og det Ord «Ingen» er sat med saa store og fede Bogstaver, at man kan se det fra den ene Væg til den anden. Det er netop dette «Ingen» med de store Bogstaver, som har egget mig op til at skrive dette Stykke; de øvrige drøie Paastande kunde maaske betragtes som ubetænksomt henkastede Ytringer, som let kunne undslippe enhver Forfatter, som skal skrive i en Hast for at fylde et Ark Papir; men den sidste Paastand kan ikke være noget Hastværk; den maa være overveiet og bestemt til at gjøre Virkning. Kunde det oplyses, at intet Menneske kunde tale dette Maal, saa maatte man jo strax kunne slutte, at Maalet var unyttigt og umuligt. Man kunde maaske ogsaa slutte, at de Oplysninger om Landets Sprog, som hidtil ere samlede og udgivne, maatte alle tilsammen være en eneste stor Løgn. Men nu er det tilstaaet, at der findes Folk, som kunne skrive dette Sprog, og altsaa maa vel disse kunne tale det Maal, som de skrive, saa fremt de ikke ere stumme eller maalløse Folk. Det er ogsaa tilstaaet, at der er Folk, som kunne læse dette Maal; og vi vide jo ogsaa, at «Dølen» i sin Tid blev meget læst; der var vistnok mange Gange flere Folk, som læste den, end som betalte den; og at Dølen omsider standsede, kom nok ikke af Mangel paa Læsere, men af Aarsager, som ikke komme Sproget ved. Og naar Folk i Tusindetal kunne læse et Sprog, saa maa vel ogsaa nogen kunne tale det paa en Maade, om ikke just i alle Dele saaledes, som det skrives; men dette forlanger man da heller 175
- Page 123 and 124: Skrifter i Samling III været ombyt
- Page 125 and 126: Skrifter i Samling III lige saa meg
- Page 127 and 128: Skrifter i Samling III man forlade
- Page 129 and 130: Skrifter i Samling III aa sjaa denn
- Page 131 and 132: Skrifter i Samling III same Retten.
- Page 133 and 134: Skrifter i Samling III ein Skilnad
- Page 135 and 136: Skrifter i Samling III Difyre skuld
- Page 137 and 138: Skrifter i Samling III skal det ver
- Page 139 and 140: Skrifter i Samling III Aarhundradi,
- Page 141 and 142: Skrifter i Samling III Um no vaar R
- Page 143 and 144: Skrifter i Samling III Det vilde ve
- Page 145 and 146: Skrifter i Samling III og med Avlei
- Page 147 and 148: Skrifter i Samling III buldrat paa
- Page 149 and 150: Skrifter i Samling III danske Umskr
- Page 151 and 152: Skrifter i Samling III det er inkje
- Page 153 and 154: Skrifter i Samling III det endaa lj
- Page 155 and 156: Skrifter i Samling III ved; det kan
- Page 157 and 158: Skrifter i Samling III paakravt, at
- Page 159 and 160: Skrifter i Samling III berre læra
- Page 161 and 162: Skrifter i Samling III av tydske Æ
- Page 163 and 164: Skrifter i Samling III FEMTE RØDA.
- Page 165 and 166: Skrifter i Samling III nokot so næ
- Page 167 and 168: Skrifter i Samling III berre var Sa
- Page 169 and 170: Skrifter i Samling III hjaa andre.
- Page 171 and 172: Skrifter i Samling III elder nokor
- Page 173: Skrifter i Samling III ikke tilfred
- Page 177 and 178: Skrifter i Samling III jeg noget Kj
- Page 179 and 180: Skrifter i Samling III blive nogen
- Page 181 and 182: Skrifter i Samling III 181 som hver
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling III være inddra
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling III og det er il
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling III svenske, saa
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling III lekter end p
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling III Men dette vi
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling III dette, som e
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling III fyre, at Fol
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling III Heid og Hite
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling III fyre fem eld
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling III kjem der st
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling III elder u (ju)
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling III mark og alle
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling III Ordlag, som
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling III Flagg og Fan
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling III Men dei fram
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling III Namn, som er
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling III NORSK NAVNEB
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling III Det kunde ve
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling III Lister fra e
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling III [Ambjør, s.
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling III Asleiv, M. T
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> III<br />
«skabte» eller «nygjorte» Sprog, allerhelst naar man<br />
betænker, at kun «faa kunne læse dem». Og saa<br />
bliver der ogsaa kun «et Par» (altsaa to), som kunne<br />
skrive disse Sprog, uagtet det var tre, som skabte<br />
dem; den tredie maa altsaa have glemt sit Sprog,<br />
og den hele Historie bliver reent forvirret.<br />
Og saa kommer endelig den storartede Slutning,<br />
at Ingen kan tale dette Landsmaal, og det Ord<br />
«Ingen» er sat med saa store og fede Bogstaver, at<br />
man kan se det fra den ene Væg til den anden. Det<br />
er netop dette «Ingen» med de store Bogstaver, som<br />
har egget mig op til at skrive dette Stykke; de øvrige<br />
drøie Paastande kunde maaske betragtes som ubetænksomt<br />
henkastede Ytringer, som let kunne undslippe<br />
enhver Forfatter, som skal skrive i en Hast for at<br />
fylde et Ark Papir; men den sidste Paastand kan<br />
ikke være noget Hastværk; den maa være overveiet<br />
og bestemt til at gjøre Virkning. Kunde det oplyses,<br />
at intet Menneske kunde tale dette Maal, saa maatte<br />
man jo strax kunne slutte, at Maalet var unyttigt og<br />
umuligt. Man kunde maaske ogsaa slutte, at de Oplysninger<br />
om Landets Sprog, som hidtil ere samlede<br />
og udgivne, maatte alle tilsammen være en eneste<br />
stor Løgn. Men nu er det tilstaaet, at der findes<br />
Folk, som kunne skrive dette Sprog, og altsaa maa<br />
vel disse kunne tale det Maal, som de skrive, saa<br />
fremt de ikke ere stumme eller maalløse Folk. Det<br />
er ogsaa tilstaaet, at der er Folk, som kunne læse<br />
dette Maal; og vi vide jo ogsaa, at «Dølen» i sin<br />
Tid blev meget læst; der var vistnok mange Gange<br />
flere Folk, som læste den, end som betalte den; og<br />
at Dølen omsider standsede, kom nok ikke af Mangel<br />
paa Læsere, men af Aarsager, som ikke komme<br />
Sproget ved. Og naar Folk i Tusindetal kunne læse<br />
et Sprog, saa maa vel ogsaa nogen kunne tale det<br />
paa en Maade, om ikke just i alle Dele saaledes,<br />
som det skrives; men dette forlanger man da heller<br />
175