Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet
168 Skrifter i Samling III Saki skulde fullførast. Der maa daa finnast ymse Merke paa, at dei hava tenkt lika so myket paa Utføringi som paa Grunnlaget; og um det no kann ganga nokot seint med at visa slikt i Gjerningi, so er det daa alltid Raad til at visa fleire Prøvor og betre en dei, som hava voret framviste hittil. Det hever eit annat Lag med den, som kann eit Maal, en med den, som inkje kann det. At ein, som inkje kann det, maa standa fast og verda raadlaus, er ein sjølvgjeven Ting; men difyre skal han inkje tru, at ingen annan skal kunna. Og no trengst det inkje meir fyre det fyrste, en at det skal vera nokre, som kunna skriva, og nokre, som vilja lesa i dette Maalet; og naar dei lesande ero so mange, at dei kunna kaupa Upplag av prentade Bøker, so er det alt nokot til at byrja med; og sidan kann det vel verda meir med Tidi. Og so er det eit gamalt Ord, at det, ein inkje kann, det kann ein læra. Ein lærer Tydsk, ein lærer Engelsk, ein lærer alt det, som ein tykjer Umaken verdt at læra; soleides kann ein ogso læra Norsk, naar ein hever nokot fyre seg til at læra av. Fyre Byfolk verd det inkje stort vandare en at læra Svensk; og fyre Landsfolk verd det inkje stort vandare en at læra eit nytt Bygdarmaal, naar ein er komen til eit annat Fylke i Landet. Og so er det ogso eit gamalt Ord, at det, som inkje kjem i Aar, kann koma eit annat Aar. Det kann kanskje ganga nokot ustødt i Fyrstningi baade med dei skrivande og dei lesande; men so er det ogso kunnigt, at dess lenger ein skriv i eit Maal, dess betr lærer ein at skriva; og dess meir Folk lesa, dess betr lesa dei. Og soleides kann ein læra nokot um Senn av dette som av alt annat. Og den, som inkje vil læra, kann lata det vera, som fyrr er sagt. Dette kann alt vera nog fyre deim, som tru, at det finst Vit og Næme hjaa vaart Folk so vel som
Skrifter i Samling III hjaa andre. Til den, som inkje vil tru nokot annat en det, han seer fyre Augom elder hever seet «Exempel» paa, vita me inkje nokot betre at segja, en at det er best, at han bidar til dess han fær sjaa nokot meir av dette; for endaa hever ingen seet Prov paa, at Tingen er umogoleg. Det er i Gjerningi at slike Tankar best kunna syna seg, og slikt kann inkje lett lata seg gjera paa eit Aar elder tvau, men likavel kann det verda gjort med Tidi, naar Saki verd drivi paa rette Maaten. Det hender mangt, som inkje alle kunna skyna. Eg hever høyrt fortelja um ein Sjomann paa Bergens-Sida, at daa han fyrste Gongen saag ein Eimbaat, sagde han, at denne Baaten var ein spotteleg Ting, som vist maatte venta seg Hemn og Refsing, fyredi han gjekk beint imot Guds Vedr og Vind. Men i Millomtider hever Eimbaaten gjenget sin Gang og fenget fleire til seg, og ingen hever seet nokor Refsing. Naar Bønder soleides visa Uvilje mot nye Ting, som dei inkje hava Skyn paa, so plaga dei faa høyra ei gomol Visa um, at dei ero gapne og skynlause, fulle av Fordomar, faatenkte og nærsynte og trongrømde (bornerede) i sine Skilningar. Men Fordomar og trongrømde Skilningar kunna stundom finnast hjaa andre en berre Bønder; og vist er det, at dei maa møtast med Grunnar og betre Upplysningar, kvar som helst dei finnast. Men det vilja me tenkja, at der alltid vil finnast Folk, som kunna skyna og samtykkja desse Setningarne, at det rette heimelege Maal i Landet er det, som Landsens Folk hever ervt ifraa Forfedrom, fraa den eine Ætti til den andre, og som no um Stunder, til Traass fyre all Fortrengsla og Vanvyrding, endaa hever Grunnlag og Emne til eit Bokmaal, lika so godt som nokot av Grannfolka-Maali; at den rette Medferd med dette heimelege Maalet er, at det maa verda uppteket til skriftleg Hevding 169
- Page 117 and 118: Skrifter i Samling III den nyere Be
- Page 119 and 120: uheldigste, som kunde tænkes, var
- Page 121 and 122: Skrifter i Samling III nødt til at
- Page 123 and 124: Skrifter i Samling III været ombyt
- Page 125 and 126: Skrifter i Samling III lige saa meg
- Page 127 and 128: Skrifter i Samling III man forlade
- Page 129 and 130: Skrifter i Samling III aa sjaa denn
- Page 131 and 132: Skrifter i Samling III same Retten.
- Page 133 and 134: Skrifter i Samling III ein Skilnad
- Page 135 and 136: Skrifter i Samling III Difyre skuld
- Page 137 and 138: Skrifter i Samling III skal det ver
- Page 139 and 140: Skrifter i Samling III Aarhundradi,
- Page 141 and 142: Skrifter i Samling III Um no vaar R
- Page 143 and 144: Skrifter i Samling III Det vilde ve
- Page 145 and 146: Skrifter i Samling III og med Avlei
- Page 147 and 148: Skrifter i Samling III buldrat paa
- Page 149 and 150: Skrifter i Samling III danske Umskr
- Page 151 and 152: Skrifter i Samling III det er inkje
- Page 153 and 154: Skrifter i Samling III det endaa lj
- Page 155 and 156: Skrifter i Samling III ved; det kan
- Page 157 and 158: Skrifter i Samling III paakravt, at
- Page 159 and 160: Skrifter i Samling III berre læra
- Page 161 and 162: Skrifter i Samling III av tydske Æ
- Page 163 and 164: Skrifter i Samling III FEMTE RØDA.
- Page 165 and 166: Skrifter i Samling III nokot so næ
- Page 167: Skrifter i Samling III berre var Sa
- Page 171 and 172: Skrifter i Samling III elder nokor
- Page 173 and 174: Skrifter i Samling III ikke tilfred
- Page 175 and 176: Skrifter i Samling III «skabte» e
- Page 177 and 178: Skrifter i Samling III jeg noget Kj
- Page 179 and 180: Skrifter i Samling III blive nogen
- Page 181 and 182: Skrifter i Samling III 181 som hver
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling III være inddra
- Page 185 and 186: Skrifter i Samling III og det er il
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling III svenske, saa
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling III lekter end p
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling III Men dette vi
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling III dette, som e
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling III fyre, at Fol
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling III Heid og Hite
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling III fyre fem eld
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling III kjem der st
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling III elder u (ju)
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling III mark og alle
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling III Ordlag, som
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling III Flagg og Fan
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling III Men dei fram
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling III Namn, som er
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling III NORSK NAVNEB
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling III Det kunde ve
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> III<br />
hjaa andre. Til den, som inkje vil tru nokot annat<br />
en det, han seer fyre Augom elder hever seet «Exempel»<br />
paa, vita me inkje nokot betre at segja, en<br />
at det er best, at han bidar til dess han fær sjaa<br />
nokot meir av dette; for endaa hever ingen seet Prov<br />
paa, at Tingen er umogoleg. Det er i Gjerningi at<br />
slike Tankar best kunna syna seg, og slikt kann<br />
inkje lett lata seg gjera paa eit Aar elder tvau, men<br />
likavel kann det verda gjort med Tidi, naar Saki verd<br />
drivi paa rette Maaten. Det hender mangt, som inkje<br />
alle kunna skyna. Eg hever høyrt fortelja um ein<br />
Sjomann paa Bergens-Sida, at daa han fyrste Gongen<br />
saag ein Eimbaat, sagde han, at denne Baaten var<br />
ein spotteleg Ting, som vist maatte venta seg Hemn<br />
og Refsing, fyredi han gjekk beint imot Guds Vedr<br />
og Vind. Men i Millomtider hever Eimbaaten gjenget<br />
sin Gang og fenget fleire til seg, og ingen hever seet<br />
nokor Refsing. Naar Bønder soleides visa Uvilje mot<br />
nye Ting, som dei inkje hava Skyn paa, so plaga<br />
dei faa høyra ei gomol Visa um, at dei ero gapne<br />
og skynlause, fulle av Fordomar, faatenkte og nærsynte<br />
og trongrømde (bornerede) i sine Skilningar.<br />
Men Fordomar og trongrømde Skilningar kunna stundom<br />
finnast hjaa andre en berre Bønder; og vist er<br />
det, at dei maa møtast med Grunnar og betre Upplysningar,<br />
kvar som helst dei finnast.<br />
Men det vilja me tenkja, at der alltid vil finnast<br />
Folk, som kunna skyna og samtykkja desse Setningarne,<br />
at det rette heimelege Maal i Landet er det, som<br />
Landsens Folk hever ervt ifraa Forfedrom, fraa den<br />
eine Ætti til den andre, og som no um Stunder, til<br />
Traass fyre all Fortrengsla og Vanvyrding, endaa<br />
hever Grunnlag og Emne til eit Bokmaal, lika so<br />
godt som nokot av Grannfolka-Maali;<br />
at den rette Medferd med dette heimelege Maalet<br />
er, at det maa verda uppteket til skriftleg Hevding<br />
169