Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
25.07.2013 Views

164 Skrifter i Samling III krevja andre «Former» i Maalet, er nokot, som kunde vera tvilsamt. Det kann sjaa soleides ut, naar ein liknar ymse nyare Maal med dei gamle, med di det nyare Maalet hever stundom stuttare Former og færre Bøygningar en det gamle; men det er inkje avgjort, at just denne Umbrøytingi stend i Samanheng med Framgangen i Kulturen, elder at det skulde vera nokor Naudsyn (Nødvendighed), at Formerna soleides skulde klippast og kverva saman, etter kvart som Kunnskapen gjekk fram. Dei nyare Maali, som no ero mest i Vyrdnad, ero uppkomne paa ei Tid, daa Kunnskapen stod paa eit laagt Stig; og endaa vardt det lenge, fyrr en Kunnskapen fekk nokon Framgang. No i dei sidste Tidom hava derimot mange Folkaslag gjort store Framstig, men Formerna i Maali hava endaa haldet seg ved det same Lag som fyrr. Um Islendingarne er sagt paa ein annan Stad, at dei «standa tilbaka, fyredi deira Maal er Gamall-Norsk»; men dette kann knapt vera sant. Islendingarne hava ogso gjort Framstig; og det seer endaa ut til, at sidan Bokmennerne deira toko til at reinska Maalet og føra det atter paa det gamle Laget, hever Upplysningi der stiget sterkare fram en nokot Sinn fyrrmeir. Og um det endaa skulde finnast, at dei stodo tilbaka i nokon Maate, so vilde det vel knapt kunna skuldast paa Alderdomen i Maalet; helder maatte ein skulda paa ymse andre Orsaker og serlega den, at dei ero eit myket faament Folk, som bur so tunt og einbølt paa eit langt avsides liggjande Øyland, og som dertil hever livt i Armod og ufritt Tilstand i lange Tider. Men ifall ein skal døma etter det store Tal paa Folk, som halda Avisor og Tidsskrifter i dette Landet, so er det myket likt til, at dei standa er Kultur; og honom er det nettupp det vantar. Men ingen gjord Normal kann giva det Kultur og Liv; for han (Normalen) er sjølv daud.» Sovidt Posten. Er inkje dette «Fraser», so veit eg inkje, kvat som skal vera det.

Skrifter i Samling III nokot so nær jamsides med andre Folk, og at Kunnskapen hever gjenget storlega fram i dei sidste Tider. Og lika eins er det med ymse andre Folkaslag, som hava eit Maal med myket gamle Former og endaa hava gjenget fort fram i Upplysning. Endaa det svenske Maalet stend paa eit Stig, som er myket likt med det norske, og som etter denne Synsmaaten er eldre en det danske. Men det beste Exemplet finna me i det tydske Bokmaalet elder Høgtydsken; dette Maalet hever endaa ei stor Mengd av Former fraa den gamle Høgtydsken, Former som ero myket eldre en baade dei svenske og dei norske; i Bøygningi hever det endaa sine fjore (4) Kasus i Substantiv og Adjektiv, tri Personalformer i Verbet og dertil eit fullkomet Konjunktiv; i Ljodlaget hever det Tviljod i stor Mengd og meir en den gamle Tydsken, sidan der endaa er innkomet Tviljodar i Staden fyre einsette Ljodstavar (enkelte Vokaler), f. Ex. Eis, Haus, Braut (i Gamall-Tydsk: is, hus, brut. Dette er myket meir en det, som Norsken hever, og med all denne Mengdi av gamle Former i Maalet hava daa Tydskarne gjenget soleides fram, at dei hava lært baade seg sjølv og ymse andre Folk, so at vist ingen kann segja, at dei standa tilbaka i Kulturen. No legg eg inkje so stor Vigt paa Exempel i ei Sak, som ein kunde skyna dessforutan med god Ettertanke; men naar Exempli standa soleides til Reido og ero so nær ved Handi, so kann det no alltid vera Raad til at bruka deim. Og etter denne Umsyni maa eg tru, at «det maalkunnelege Stiget», som Maalet stend paa, inkje gjerer so ovlega myket fraa elder til fyre Framgangen i Kunnskap og Kultur. Men kor det no 1 Nokot slikt er stundom ogso Tilfellet i Engelsk; f. Ex. out, house, wide (veid), ride (reid), som i Angelsachsisk heitte ut, hus, vid, ridan. Ellers hever no det engelske Maalet, som kunnigt er, dei stuttaste Former og fæste (færreste) Bøygningar; men det hever det havt i fleire hundrad Aar, og lenge fyrr en der vardt nokon aalmenneleg Kunnskap i Landet. 165

164 <strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> III<br />

krevja andre «Former» i Maalet, er nokot, som kunde<br />

vera tvilsamt. Det kann sjaa soleides ut, naar ein<br />

liknar ymse nyare Maal med dei gamle, med di det<br />

nyare Maalet hever stundom stuttare Former og færre<br />

Bøygningar en det gamle; men det er inkje avgjort,<br />

at just denne Umbrøytingi stend i Samanheng med<br />

Framgangen i Kulturen, elder at det skulde vera<br />

nokor Naudsyn (Nødvendighed), at Formerna soleides<br />

skulde klippast og kverva saman, etter kvart som<br />

Kunnskapen gjekk fram. Dei nyare Maali, som no<br />

ero mest i Vyrdnad, ero uppkomne paa ei Tid, daa<br />

Kunnskapen stod paa eit laagt Stig; og endaa vardt<br />

det lenge, fyrr en Kunnskapen fekk nokon Framgang.<br />

No i dei sidste Tidom hava derimot mange Folkaslag<br />

gjort store Framstig, men Formerna i Maali hava<br />

endaa haldet seg ved det same Lag som fyrr. Um<br />

Islendingarne er sagt paa ein annan Stad, at dei<br />

«standa tilbaka, fyredi deira Maal er Gamall-Norsk»;<br />

men dette kann knapt vera sant. Islendingarne hava<br />

ogso gjort Framstig; og det seer endaa ut til, at<br />

sidan Bokmennerne deira toko til at reinska Maalet<br />

og føra det atter paa det gamle Laget, hever Upplysningi<br />

der stiget sterkare fram en nokot Sinn fyrrmeir.<br />

Og um det endaa skulde finnast, at dei stodo<br />

tilbaka i nokon Maate, so vilde det vel knapt kunna<br />

skuldast paa Alderdomen i Maalet; helder maatte ein<br />

skulda paa ymse andre Orsaker og serlega den, at<br />

dei ero eit myket faament Folk, som bur so tunt og<br />

einbølt paa eit langt avsides liggjande Øyland, og<br />

som dertil hever livt i Armod og ufritt Tilstand i<br />

lange Tider. Men ifall ein skal døma etter det store<br />

Tal paa Folk, som halda Avisor og Tidsskrifter i<br />

dette Landet, so er det myket likt til, at dei standa<br />

er Kultur; og honom er det nettupp det vantar. Men ingen<br />

gjord Normal kann giva det Kultur og Liv; for han (Normalen)<br />

er sjølv daud.» Sovidt Posten. Er inkje dette «Fraser», so veit<br />

eg inkje, kvat som skal vera det.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!