Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 3 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
25.07.2013 Views

160 Skrifter i Samling III til Gagns, og at me turva meir en Halvparten av ein Manns Alder, fyrr en me skyna det rett, ifall me inkje læra Tydsk og andre Maal attaat, so vil det sannast, at det just inkje er myket verdt med den aalmennelege Gildskapen, som dette Maalet skulde hava. Det skulde vist inkje turvast so lang Tid til, at det norske Landsmaalet kunde faa ein Gildskap, som var lika so god og langt betre, og daa kunde ein ogso hava den Hugnad at hava eit Maal, som studde seg paa Rett og inkje paa Magt, eit Maal, som gav det sannaste Tekn av Tanken og Hugen aat Landsens Folk og soleides ogso maatte vera den gildaste Reidskap til at framhjelpa Kunnskap og Seda-Bot imillom Folket. Lika so undarlegt er det, naar det her heiter, at det er ein logen Rikdom («en løiet Rigdom»), som Landsmaalet kann faa med det, at ein Mann elder tvo seter seg til at grunda paa, kor eit framandt Ordalag skulde tolkast i dette Maalet. Eit slikt Verk hever daa voret freistat i ymse andre Maal, og soleides og i Dansken (um det endaa er smaatt og litet, som fyrr er sagt); det er soleides ein liten Hop av danske Ord, som vist maa vera tilkomne paa den Maaten; f. Ex. Yndling (fyre Favorit), Medbeiler (Rival), Hærfører (General), Sagfører (Prokurator), Haandskrift (Manuskript), Lærebygning (System), Grundsætning (Princip), lodret (perpendikulær), vandret (horizontal), grundlægge (fundere), afvæbne (desarmere). Alt slikt er, etter vaar Tanke, gode danske Ord og ein god Tilvokster fyre Dansken; men etter denne Lærdomen skulde det altsaman vera «ein logen Rikdom». Derimot skulde det vera ein sann og rettfengen Rikdom i dei Ordi, som ero tekne ut or andre Maal, f. Ex. anbefale, beskjæftige, bibeholde, bibringe, erkjende, foranstalte, gestalte sig, geskjæftig o. s. v. Um so var, so maatte det vera ein Rikdom fyre framande Folk, og serlega fyre innflutte Folk

Skrifter i Samling III av tydske Ætter; og av slike maa der vist vera mange baade i Danmark og Norig, sidan me finna so mange tydske Ættarnamn i Avisom og Adresse- Bokom. Men nog derum; me lasta korkje Tydsken elder Borni hans; men det er vaar fyrste Skylda (Pligt) at tenkja paa vaart eiget Landsfolk, og desse Folki trenga stundom til nokot, som korkje er Tydsk elder Dansk; dei hava Rett til at krevja nokot, som hever ein heimeleg Klang, og det skulde vel inkje vera nokot Narreverk at hjelpa deim til at faa dette Kravet uppfyllt. Enden paa heile det store Stykket er den, at av slikt Stræv kjem berre eit Spotteverk utan Liv og Førleike, ein «Møkkurkalf» av Leir med eit Merrarhjarta. Dei sidste Ordi skulde vist hava myket paa seg, sidan dei stodo prentade med store Bokstavar. Men eg kann slett inkje finna nokon Visdoms-Brunn i desse Ordi. Møkkurkalve 1 var ein Leirmann, som Jøtnarne (Jutlarne) hadde gjort til ei Skræmsla fyre Thor, som dei stridde med; dei gjorde honom so stor, at han var nio Raster (Miler) høg og tri Raster yver Akslerna, og so toko dei eit Hjarta or ei Merr og sette i honom, men det var for litet til slik ein Kropp, og difyre var han so rædd og modlaus, at Drengen, som Thor hadde med seg, slog honom ned utan Motstand. Eg veit inkje, kvat Likning dette skal hava med denne Maalfreistnaden; her er ingen, som hever tenkt at dikta eit Maal av ingen Ting; her er berre tenkt paa at taka eit fyreliggjande livande Maal og reinska og dyrka det paa same Maaten som andre Maal. No kann det alltid vera so, at ein slik Freistnad vil vera nokot ustød i Fyrstningi, med di at det er inkje alle, som strakst kunna raaka 1 I Edda heiter det Møkkurkalfi, vonlega so myket som «Sky- Leggen». Kalve er Tjukkleggen paa ein Fot, og Møkkur skal tyda Sky elder Skodda. Med «Kalv» hever det inkje at gjera. 161

160 <strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> III<br />

til Gagns, og at me turva meir en Halvparten av<br />

ein Manns Alder, fyrr en me skyna det rett, ifall<br />

me inkje læra Tydsk og andre Maal attaat, so vil<br />

det sannast, at det just inkje er myket verdt med<br />

den aalmennelege Gildskapen, som dette Maalet<br />

skulde hava. Det skulde vist inkje turvast so lang<br />

Tid til, at det norske Landsmaalet kunde faa ein<br />

Gildskap, som var lika so god og langt betre, og<br />

daa kunde ein ogso hava den Hugnad at hava eit<br />

Maal, som studde seg paa Rett og inkje paa Magt,<br />

eit Maal, som gav det sannaste Tekn av Tanken og<br />

Hugen aat Landsens Folk og soleides ogso maatte<br />

vera den gildaste Reidskap til at framhjelpa Kunnskap<br />

og Seda-Bot imillom Folket.<br />

Lika so undarlegt er det, naar det her heiter, at<br />

det er ein logen Rikdom («en løiet Rigdom»), som<br />

Landsmaalet kann faa med det, at ein Mann elder<br />

tvo seter seg til at grunda paa, kor eit framandt<br />

Ordalag skulde tolkast i dette Maalet. Eit slikt Verk<br />

hever daa voret freistat i ymse andre Maal, og soleides<br />

og i Dansken (um det endaa er smaatt og<br />

litet, som fyrr er sagt); det er soleides ein liten Hop<br />

av danske Ord, som vist maa vera tilkomne paa den<br />

Maaten; f. Ex. Yndling (fyre Favorit), Medbeiler<br />

(Rival), Hærfører (General), Sagfører (Prokurator),<br />

Haandskrift (Manuskript), Lærebygning (System),<br />

Grundsætning (Princip), lodret (perpendikulær), vandret<br />

(horizontal), grundlægge (fundere), afvæbne (desarmere).<br />

Alt slikt er, etter vaar Tanke, gode danske<br />

Ord og ein god Tilvokster fyre Dansken; men etter<br />

denne Lærdomen skulde det altsaman vera «ein logen<br />

Rikdom». Derimot skulde det vera ein sann og rettfengen<br />

Rikdom i dei Ordi, som ero tekne ut or<br />

andre Maal, f. Ex. anbefale, beskjæftige, bibeholde,<br />

bibringe, erkjende, foranstalte, gestalte sig, geskjæftig<br />

o. s. v. Um so var, so maatte det vera ein Rikdom<br />

fyre framande Folk, og serlega fyre innflutte Folk

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!