22.07.2013 Views

Grammatik i et Lappiske sprog. saaledes som det tales i Norsk ...

Grammatik i et Lappiske sprog. saaledes som det tales i Norsk ...

Grammatik i et Lappiske sprog. saaledes som det tales i Norsk ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

[\6<br />

Bogstavlæie.<br />

§. 108.<br />

Udgjor i Tostavelscs Ord sidste Bogstav i næstsidste Stavelse<br />

og forste Bogstav i sidste Stavelse, altsaa d<strong>et</strong> Bogstav, der hikker<br />

næstsidste og begynder sidste Stavelse nogle af de i denne Afdelings<br />

§ 95 opforte forstærkede eller fordoblede Konsonanter, da ere begge<br />

disse Konsonanter Kjende Konsonanter og forsvages folgeligen under<br />

Boiningen <strong>saaledes</strong> <strong>som</strong> anforte § udviser, <strong>som</strong>: jakka, jaga, gi<strong>et</strong>ta,<br />

gieda, doaivvo, doaivo, sadne, sane, buorre, buore, lådnot, lånoi,<br />

låkkat, lagai, suokk<strong>et</strong>, suki, boatt<strong>et</strong>, bådi.<br />

Udgjor derimod sidste Bogstav af næstsidste Stavelse og forste<br />

Bogstav af sidste Stavelse ingen af de dobbelte eller forstærkede<br />

Konsonanter, der ere anforte i denne Afdelings § 95, saa bar Ord<strong>et</strong><br />

ikkuns en Kjende Konsonant, nemligen den, <strong>som</strong> begynder sidste<br />

Stavelse, og <strong>som</strong> da under Ord<strong>et</strong>s Boining forstærkes paa den i tit<br />

nævnte § anforte Maade, <strong>som</strong>: ålmai, ålbma, olmus, olbmu, balges,<br />

balgga, galmas, galbma, cielgas, cielgga.<br />

§. 109.<br />

Samtlige Tostavelses Ord, hvis forste Stavelse er en aaben Sta-<br />

velse og folgeligen ender paa en Vokal have ligeledes ikkuns en<br />

Kjende Konsonant, den nemligen, <strong>som</strong> begynder sidste Stavelse, og<br />

<strong>som</strong> altsaa ved Ordenes Boininger udergaar de i denne Afdelings §<br />

95 anforte Forandringer, <strong>som</strong>: maras, mårras, males, mallas, dnogje,<br />

duoje, suolo, sullu, boaco, båeen, hanes, badnas, dimes, dibma, ?,abes,<br />

abba, vuogas, vuokkas, duogjot, dnjui.<br />

§. 110.<br />

I mange Ord forblive Kjende Konsonanterne uforandrede, <strong>som</strong>:<br />

bakkom, Genitiv bakkom; ædne, Genitiv ædne; ravvit, man ravvim.<br />

§ I».<br />

I de fleste To og Flerstavelses Ord og i alle Diminutiva, der<br />

endes paa -3 er d<strong>et</strong>te, altsaa Ord<strong>et</strong>s sidste Bogstav, Kjende Konso-<br />

nant, <strong>som</strong>: veljas, veljacin, gædas, gædaci, doaimalas, doaimalagak,<br />

goaskemas, goaskemagak, barranius, barramussi.<br />

§• 112-<br />

I Trestavclses Substantiver af forste Deklination, der ende paa<br />

en Konsonant, er denne Kjende Konsonant, og i Fire- og Flerstavel-<br />

ses Substantiver der ende paa en Vokal, er den sidste Bogstav i<br />

Ord<strong>et</strong>s tredie Stavelse samt forste Bogstav i Ord<strong>et</strong>s fjerde og sidste<br />

Stavelse Kjende Konsonanter; forstnævnte Ord ere egentligen For-

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!