Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

70 Skrifter i Samling II
Men Lagnaden vil driva
oss fort i Verdi ut,
der vidt i Kring me sviva
med kvar si eigi Sut.
Og koma me so farande
og Heimen atter sjaa,
so er der litet varande
av alt me tenkte paa.
So er daa all vaar Lukka
umskifteleg og kort;
me høyra mange sukka,
at Gleda flyr so fort.
Men millom alt, som vender seg
og hallar upp og ned,
der er vel eitt, som stender seg
og alltid varer ved.
Men kvat vilja dei no segja heime, naar dei merka,
at eg er so lenge ute? Eg tenkjer, at dei koma snart
og ropa etter meg; og daa fær eg høyra, at eg er
no alltid slik ei Drøymekolla, som gjeng og tullar og
tenkjer paa alt det, som til er, og myket meir dertil.
Og det kann vera alt for sant; det er fleire, som
segja det same. Men so er det no og sume, som
giva meg so god Uppmoding, at eg skulde berre
ynskja, at eg ikkje gløymde det. Eg veit ikkje, kvat
du syter fyre, Gunnbjørg, segja dei; du skal ikkje
kvida fyre ufengen Skade. Der er fleire, som hava
lotet langt ut i Verdi, og dei hava ikkje havt nokon
Skade av det. Det er berre Kjælenskap og Hugløysa
aa hengja seg so fast til Fødestaden sin. Du er daa
sjølv forviti og vil gjerna høyra, kor Folk hava det
i andre Land og Rike. No hever du god Tilleiding
til det. Tenk no berre paa alt det store og forvitnelege,
som du kann koma til aa sjaa. Der skal vera
Byar og Bygningar, som ero større en alt, som me