Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling II
Lukka seg so, at Franskmennerne vunno atter det,
som dei hadde tapt; og den, som gjorde mest til
denne Vinningen, var ei Bondegjenta, den namnkunnuge
Jomfru av Orleans, som tok paa seg aa føra
Stridsheren imot Fienden, daa so mange andre hadde
mist Modet. Uheppelege nog vardt ho fangad av
Fienden og baalbrend som ei Trollkjerring (1431);
men daa hadde hennar Landsmenner alt fenget so
godt Framtak, at dei sidan jamt gingo av med
Sigren.
Det græske Keisarriket hadde i lange Tider havt
myken Ufred baade innantil og utantil; og sidstpaa
fekk det daa og ein Granne, som var det for sterk;
det var Tyrkarne, som ved Aaret 1330 hadde lagt
under seg Litle-Asia og sidan trengde seg inn i Europa
og toko Staden Adrianopel, der dei sette seg
so fast fyre, at all Freistnad til aa driva deim bakleides
var faafengd. Sidstpaa toko dei sjølve Hovudstaden
Konstantinopel (1453), og dermed var det
græske Keisardømet fallet.
Dei nørdste Riki hadde i desse Tider liti Magt.
Den danske Drottningi Margreta fekk Norig og Sverike
til aa binda seg saman med Danmark (Aar 1397);
men detta Sambandet vardt berre til Vanheppa. Sverike
skilde seg fraa og valde seg fyrst ein Fyrestandar
og seinare ein Konung; Norig derimot vardt i
lange Tider hangande fast med Danmark.
I det femtande Aarhundrad var det uppfunnet aa
bruka Fyrvaapen elder Skotvaapen med Krut, og
detta Bruket førde sidan til ein ny Tilskipnad i Herstriden
og Herbunaden. Ei onnor Uppkoma, som
vardt til stor Hjelp fyre den aalmennelege Kunnskapen,
var det, at Prentekunsten umkring som ved
Aaret 1440 vardt uppfunnen i Tydskland og snart
deretter vardt innførd i dei umliggjande Landi.
Ein annan Tilburd, som drog store Fylgjor etter
seg, var det, at Amerika no fyrst vardt kunnugt fyre
295