Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

292 Skrifter i Samling II
I desse Bilom hadde dei nørdste Smaaariki skipat
seg til try serskilde Rike: Danmark, Sverike og
Norig, og den fyrste Konung yver heile Norig var
Harald Haarfagre (død 933). Ymse Smaahovdingar,
som tykte, at det vardt trongt fyre deim i Norderrikjom,
hadde teket seg til aa fara i Kring som Vikingar
med Herjing og Plundring i andre Land, so
at dei vordo ei stor Skræmsla fyre Folket. Ein av
desse Hovdingom vann so stor Magt i Frankrike, at
han tok under seg eit stort Fylke, som sidan var
kallat Normandie og vardt myket namnkunnugt. Elles
var det Engelland, som leid mest av slike Vikingsferder.
Detta Riket hadde no skipat seg nokorleid
vel til og hadde ymse gilde Kongar, som Alfred den
store (død 901) og Athelstan elder Adelstein (død 940);
men Landet fekk alltid Ufred av framande Gjester,
og sidstpaa kom ogso dei danske Kongarne til, og
Knut hin rike lagde heile Landet under seg. Dei
danske Herrarne fingo daa ikkje nokot langt Velde;
men etter deim kom William, Hertugen av Normandiet,
og tok inn Riket og gjorde sine franske Fylgjesveinar
til Herrar yver dei engelske Fylke. (Aar
1066).
Ut imot Enden av det ellevte Aarhundrad byrjade
dei store Herferderna, som era kallade Krossferder.
Det hadde lenge voret sedvanlegt, at kristne Ferdarmenner
foro til Judeland og vitjade Jerusalem og
andre heilage Stader. Desse Ferderna vordo no nokot
kranglege, daa Arabarne etter Mahomed hadde stomnat
sitt store Rike i Asia og dermed ogso lagt Judeland
under seg; men so gjekk det no tollege endaa
ei Tid, til dess at der kom ei ny Hovding-Ætt (Tyrkarne),
som hatade alle dei kristne Ferdarmenner og
gjorde deim alt større og større Forfang. Desse Tidenderna
vakte daa myken Harm i Vesterlandet, so
der vardt ein stor Tilbunad til aa strida fyre det
heilage Landet og taka det atter fraa dei ukristne