Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling II
var ogso dei fyrste Riki, som me høyra nokot um.
Der var det gamle Assyria med Byen Ninive og
dernæst Babylonia med den store Staden Babylon,
som er so ofta nemnd i Bibelen. Lenger i Aust var
store Rike i India og Kina; men deira gamle Skipnad
er oss litet kunnug. Lenger i Vest imot Midelhavet
budde tvau Folkeslag, som vel vaaro smaa i
Magt og Manntal, men som endaa hava leivt eit stort
Minne etter seg. Det eine av deim var Fønik-Folket
(Phønicierne), som gjorde seg vidkunnugt med sine
Sjoferder i Aust og Vest og med ymse store Uppfinningar.
Det andre var Jude-Folket, som merkte
seg ut fraa Heidningom med si reinare Tru um Guddomen
og dei andelege Ting, so at deira Lærdom
sidan vardt ei Tilbuning fyre Kristendomen.
I dei andre Jordbolkom er det dei Landi, som
liggja næst ved Asia, som hava den eldste Minnesegni.
I Afrika var det Ægypten, som var mest
kunnugt, og som myket tidlege var eit stort Rike
med eit Herrestand, som var langt framkomet i Kunst
og Viting. I Europa var det Grækarland inst ved
Midelhavet, som fyrst fekk nokor merkjeleg Minneskrift.
Dei skilde seg i mange smaae Rike, som
stundom laago i Strid med kvarandre, men stundom
og kunde slaa seg saman til ymse store Tiltøkje.
Millom mangt annat er der store Segner um ein
Strid, som Grækarne førde mot Staden Troja i Litle-Asia
(den trojanske Striden); men desse Segnerna
era nokot villsvivande og stydja seg myket til eit
gamalt Dikt av ein Skald, som heitte Homeros. Elles
vordo Grækarne myket namnkunnuge av di, at dei
breidde seg vidt ut yver andre Land og stomnade Nybygder
elder Byar i Aust og Vest, i Litle-Asia og i
Italia. Og mest vidkunnuge vordo dei fyre deira store
Vitsemd og Kunst; for dermed vaaro dei alt i gamle
Tider komne til slik ein Meisterskap, at dei sidan hava
stadet som ei Mynster og Fyresyning fyre andre Folk.
285