Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
264 Skrifter i Samling II stundom so, at me vita Namn paa Ungen, men ikkje paa det fullkomne Dyret, so som med Grasmakk, Skogmakk, Veggjesmid og fleire Slag. Det er ikkje liten Skilnad paa den uhamlege krjupande Aama og det prydelege fljugande Fivreldet; og detta Hamskiftet er ogso eit av dei mange Undringsverk i den store Skapningen. Den sidste Deildi av Dyreriket hava me kallat Blautdyr; men paa desse er der so mange ymislege Skap, at det er vandt aa segja nokot Merke paa heile Hopen. Mange av deim hava ein serleg, undarleg Skapnad, og sume hava og so liti Rørsla, at det er knapt ein kann sjaa nokot Liv i deim elder skyna, kor dei nøra seg. Nokre av deim hava Makkeskapnad og korkje Hovud elder Limer; det er slike som Jordmakk, Sandmakk, Igle og ymse andre, som stundom verda reknade til Liddyrom. Nokre andre er slimutte Dyr med Hovud og Veidehorn, det er slike som me kalla Sniglar, men so er det mange av Snigleslaget, som hava eit skruvringat Skal elder Hus paa seg, og deim kalla me Kuvungar elder Fjørekungar. Andre Slag er berre som ein blaut Klump i eit hardt Skal, mest liksom ein Daase; det kalla me Skjel (Kraakeskjel, Øyreskjel, Ostra og fleire). Andre era skapade som ein rund Klump i eit Skal med Tindar paa; det er Igulkjer elder Kraakebollar. So er der eit Slag, som ein korputt Klump med stutte Straalar elder Greiner kringum; det er Krosstroll (elder Krossfisk). Eit annat Slag er som eit Hovud med lange Greiner paa; det er Spruta (Akkar elder Haldar). So er der Grordyr, som veksa saman i Duskar elder Greiner liksom ein Grasvokster; og til sidst er der nokot Livende, som kann heita Røytedyr og som er so smaatt, at ein ser det fyrst med Glas og ikkje med berre Augom. Det er mest i rotnande Væta og Gyrma, at slike Smaadyr verda uppdagade. Det vil synast oss undarlegt, at der umfram all
den rike Livskapningen, som me sjaa med Augom, kann endaa vera so myket Liv, som me ikkje sjaa; men der er daa og so mangt annat i Dyreriket, som me ikkje rett kunna skyna elder tyda. Det er, til Exempel, ein merkjeleg Ting, at der skal vera Snikjedyr 1 , som kunna liva i Kjøtet elder Innvolen paa livande Dyr og dermed gjera deim Mein og Plaaga. Det er ogso merkjelegt, at mange væne Skapningar hava so stutt Liv, at det er knapt so myket, at dei naa fram til sin fulle Vokster, fyrr en dei døya elder verda drepne. Og ikkje minst undarlegt er det, at der skal vera so myken Ufred i Skapningen, at det eine Slaget liver av det andre, at det eine er best lagat til aa tyna og drepa, og det andre berre til aa vakta seg og røma undan. Der er endaa myket, som me sjølve maa vakta oss fyre, og me kunna tidt koma til aa undrast paa, kvi det skal vera so lagat. Me høyra so myken Tale um «nyttige» og «skadelege» Dyr, og me era alltid so tilhugade til aa tru, at alt det, som er oss til Uhugnad, skal vera nokot vondt, som ikkje skulde vera til. Men me skulde alltid minna oss um, at me slett ikkje vita, kvat alt er skapat til. Der er ymse Dyr, som gjera oss Meinsemd, so me era nøydde til aa verja oss og rydja deim av Vegen; men der er ogso mange, som me fanga og drepa til vaart eiget Bruk, so at me ofta sjølve gjera lika so myket Livtjon som dei verste Rædyr. Og det vilde vera alt for faaviist aa tenkja, at der ikkje skulde vera nokot annat til, en det som me sjølve kunde bruka. Det er daa so, som det heiter i Bibelen, at det høver ikkje fyre Skapningen aa spyrja Skaparen, kvat han gjerer; det er likt, som naar Krukka skulde spyrja Krukkemakaren, kvi han gjorde henne so. 2 Me kunna vel vera visse paa, at det altsaman heve sitt Fyremaal og si Tilsetning, 1 Innvolsmakkar. 2 Rom. 9, 20. Es. 45, 9. Skrifter i Samling II 265
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273 and 274: Skrifter i Samling II og soleides k
- Page 275 and 276: Skrifter i Samling II nokot Jordbru
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
- Page 283 and 284: Skrifter i Samling II ulike, og man
- Page 285 and 286: Skrifter i Samling II var ogso dei
- Page 287 and 288: Skrifter i Samling II Vestanfyre Gr
- Page 289 and 290: Skrifter i Samling II som heitte Di
- Page 291 and 292: Skrifter i Samling II Vyrdnad, og s
- Page 293 and 294: Skrifter i Samling II Valdhavarom.
- Page 295 and 296: Skrifter i Samling II Lukka seg so,
- Page 297 and 298: Skrifter i Samling II ymist i Strid
- Page 299 and 300: Skrifter i Samling II men sidan svi
- Page 301 and 302: Skrifter i Samling II I Nørdre-Lut
- Page 303 and 304: Skrifter i Samling II (1812); og de
- Page 305 and 306: MERKNADER Skrifter i Samling II Sam
den rike Livskapningen, som me sjaa med Augom,<br />
kann endaa vera so myket Liv, som me ikkje sjaa;<br />
men der er daa og so mangt annat i Dyreriket, som<br />
me ikkje rett kunna skyna elder tyda. Det er, til<br />
Exempel, ein merkjeleg Ting, at der skal vera Snikjedyr 1 ,<br />
som kunna liva i Kjøtet elder Innvolen paa livande<br />
Dyr og dermed gjera deim Mein og Plaaga.<br />
Det er ogso merkjelegt, at mange væne Skapningar<br />
hava so stutt Liv, at det er knapt so myket, at dei<br />
naa fram til sin fulle Vokster, fyrr en dei døya elder<br />
verda drepne. Og ikkje minst undarlegt er det, at<br />
der skal vera so myken Ufred i Skapningen, at det<br />
eine Slaget liver av det andre, at det eine er best<br />
lagat til aa tyna og drepa, og det andre berre til aa<br />
vakta seg og røma undan. Der er endaa myket, som<br />
me sjølve maa vakta oss fyre, og me kunna tidt<br />
koma til aa undrast paa, kvi det skal vera so lagat.<br />
Me høyra so myken Tale um «nyttige» og «skadelege»<br />
Dyr, og me era alltid so tilhugade til aa tru,<br />
at alt det, som er oss til Uhugnad, skal vera nokot<br />
vondt, som ikkje skulde vera til. Men me skulde<br />
alltid minna oss um, at me slett ikkje vita, kvat alt<br />
er skapat til. Der er ymse Dyr, som gjera oss Meinsemd,<br />
so me era nøydde til aa verja oss og rydja<br />
deim av Vegen; men der er ogso mange, som me<br />
fanga og drepa til vaart eiget Bruk, so at me ofta<br />
sjølve gjera lika so myket Livtjon som dei verste<br />
Rædyr. Og det vilde vera alt for faaviist aa tenkja,<br />
at der ikkje skulde vera nokot annat til, en det som<br />
me sjølve kunde bruka. Det er daa so, som det<br />
heiter i Bibelen, at det høver ikkje fyre Skapningen<br />
aa spyrja Skaparen, kvat han gjerer; det er likt,<br />
som naar Krukka skulde spyrja Krukkemakaren, kvi<br />
han gjorde henne so. 2 Me kunna vel vera visse paa,<br />
at det altsaman heve sitt Fyremaal og si Tilsetning,<br />
1 Innvolsmakkar.<br />
2 Rom. 9, 20. Es. 45, 9.<br />
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
265