Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
252 Skrifter i Samling II til nye Vokstrar av same Slag. Men i denne Framvokstren er det elles myken Skilnad; for sume av deim standa berre ein Sumar til Ende, med di dei renna upp um Vaaren og visna burt um Hausten, so at det verd ein ny Uppvokster fyre kvart Aar; andre derimot veksa seint upp og verda standande i mange Aar, so at dei berre faa ein liten Tilvokster fyre kvar Sumar og derimot standa i Kvild um Vetteren. Nokre av deim faa til kvar Sumar ein Tilvokster med Lauv, men sleppa det av seg um Hausten og standa sidan snaude, til at Vaaren kjem atter. Dei langstøduge Vokstrarne hava ein traust og heilvaksen Stuv, som veks nokot smaatt fyre kvart Aar, med di at Toppen fær eit litet Tilskot i Høgdi, og Stuven legg paa seg ei Flo med Save, som sidan hardnar og skapar seg til Vid, so at det verd ein ny Ring elder Gaare under Borken fyre kvar Vaar, som ein kann sjaa i Hogget paa Fura og ymse andre Treslag. Dei snarvaksne Voksterslagi hava derimot ein mjuk Stylk, som stundom endaa er innhol og myket tunn, men som lika fullt kann bera kraftige Frukter, som me til eit Merke kunna sjaa paa dei Grasslagi, som me kalla Korn. For baade dei smaae og dei store Voksterkynder era fulle med fine Røyrer elder Aadrar, som føra Saft ifraa Jordi elder fraa Luft og Væta, og som løypa denne Safti ut igjenom heile Vokstren. So lenge som detta Saftlaupet heve sin fulle Gang, so stend Vokstren heil og frisk; men naar det eingong stadnar anten av Alder elder annat Avbrot, so visnar Vokstren og morknar burt som annat Avfall. I denne Tilgangen med Uppvokster og Nedfall er der nokot likt med Livet i Dyreriket, og difyre verd det stundom ogso talat um eit Voksterliv; men det synest no ikkje aa vera høvelegt helder, for me kalla det ikkje nokot Liv, naar der korkje er Rørsla elder Vit elder Vilje med det. Paa nokre Voksterslag fell Toppen og Stuven burt
Skrifter i Samling II um Hausten, men Roti stend frisk og skyt nye Renningar um Vaaren. Nokre Slag era so «viljuge» til aa veksa, at naar ein heve eit Stykke av Roti elder endaa berre ein Kvist til aa setja i Jordi, so kjem der ein ny Vokster av det. Men elles er det dei fleste Slagi, som øksla seg berre med Fræ elder Frukt, som jamnaste veks ut av Toppen elder Greinom, anten som Bær elder Neter elder Smaakorn, stundom med ein liten Dusk av Dun elder med ein liten Veng elder Skjaa kring um seg. Som Fyrebod elder Merke fyre Fræet kjem der fyrst ein Tilvokster, som me kalla Blom, og som ofta heve ein bjart og prydeleg Lit og dertil ogso ei merkjeleg Innreiding. Paa nokre Voksterslag (som Selja) kann den eine Stuven hava bjartare Blomar med ei fin Mjølduft, som snart folnar og fell av; men den andre Stuven heve døkkare Blomar, som verda standande og skapa seg um til Fræ; daa kann ein segja, at den eine Stuven er Han (elder Faderstuv), og den andre er Ho (elder Moderstuv). Paa andre Slag (som Bjørk, Hasl og Storrgras) er der ein Kumar elder Knupp med berre Hanblom (Mjøltraadar) og ein annan med berre Ho-blom (Frævisar) paa same Stuven; men paa dei fleste Voksterslagi er der Han og Ho i same Blomen, so at Frævisarne standa i Midten, og Mjøltraadarne standa utan i Kring. Det verd so uttydt, at den fine Dufti i Mjøltraadom er det fyrste Emne til eit nytt Fræ, og at Frævisarne hava ei løynleg Kraft til aa draga denne Dufti aat seg og dermed fræva seg sjølve. Etter dei ymse Tilhøve med Blomen og Blømingi heve Voksterriket voret avdeilt i visse Hopar elder Rader til ei lettare Yversyn. Den vidkjende svenske Kunnskapsmannen Linnæus (elder Linné) deilte Voksterkynderna i 24 Hopar etter Blomskapet, og daa der er nokre Voksterslag, som ikkje hava nokon synleg Blom, so sette han desse i den sidste Hopen og gav deim eit Namn, som tyder løynmakade elder 253
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237 and 238: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 239 and 240: Skrifter i Samling II at heile denn
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273 and 274: Skrifter i Samling II og soleides k
- Page 275 and 276: Skrifter i Samling II nokot Jordbru
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
- Page 283 and 284: Skrifter i Samling II ulike, og man
- Page 285 and 286: Skrifter i Samling II var ogso dei
- Page 287 and 288: Skrifter i Samling II Vestanfyre Gr
- Page 289 and 290: Skrifter i Samling II som heitte Di
- Page 291 and 292: Skrifter i Samling II Vyrdnad, og s
- Page 293 and 294: Skrifter i Samling II Valdhavarom.
- Page 295 and 296: Skrifter i Samling II Lukka seg so,
- Page 297 and 298: Skrifter i Samling II ymist i Strid
- Page 299 and 300: Skrifter i Samling II men sidan svi
- Page 301 and 302: Skrifter i Samling II I Nørdre-Lut
252 <strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
til nye Vokstrar av same Slag. Men i denne Framvokstren<br />
er det elles myken Skilnad; for sume av<br />
deim standa berre ein Sumar til Ende, med di dei<br />
renna upp um Vaaren og visna burt um Hausten, so<br />
at det verd ein ny Uppvokster fyre kvart Aar; andre<br />
derimot veksa seint upp og verda standande i mange<br />
Aar, so at dei berre faa ein liten Tilvokster fyre<br />
kvar Sumar og derimot standa i Kvild um Vetteren.<br />
Nokre av deim faa til kvar Sumar ein Tilvokster med<br />
Lauv, men sleppa det av seg um Hausten og standa<br />
sidan snaude, til at Vaaren kjem atter.<br />
Dei langstøduge Vokstrarne hava ein traust og heilvaksen<br />
Stuv, som veks nokot smaatt fyre kvart Aar,<br />
med di at Toppen fær eit litet Tilskot i Høgdi, og<br />
Stuven legg paa seg ei Flo med Save, som sidan<br />
hardnar og skapar seg til Vid, so at det verd ein<br />
ny Ring elder Gaare under Borken fyre kvar Vaar,<br />
som ein kann sjaa i Hogget paa Fura og ymse<br />
andre Treslag. Dei snarvaksne Voksterslagi hava derimot<br />
ein mjuk Stylk, som stundom endaa er innhol<br />
og myket tunn, men som lika fullt kann bera kraftige<br />
Frukter, som me til eit Merke kunna sjaa paa dei<br />
Grasslagi, som me kalla Korn. For baade dei smaae<br />
og dei store Voksterkynder era fulle med fine Røyrer<br />
elder Aadrar, som føra Saft ifraa Jordi elder fraa Luft<br />
og Væta, og som løypa denne Safti ut igjenom heile<br />
Vokstren. So lenge som detta Saftlaupet heve sin<br />
fulle Gang, so stend Vokstren heil og frisk; men<br />
naar det eingong stadnar anten av Alder elder annat<br />
Avbrot, so visnar Vokstren og morknar burt som<br />
annat Avfall. I denne Tilgangen med Uppvokster og<br />
Nedfall er der nokot likt med Livet i Dyreriket, og<br />
difyre verd det stundom ogso talat um eit Voksterliv;<br />
men det synest no ikkje aa vera høvelegt helder, for<br />
me kalla det ikkje nokot Liv, naar der korkje er<br />
Rørsla elder Vit elder Vilje med det.<br />
Paa nokre Voksterslag fell Toppen og Stuven burt