Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
17.07.2013 Views

242 Skrifter i Samling II det eit Bil utan Sol, og eit annat Bil med Sol igjenom heile Samdøgret. – Sunnanfyre Varmebeltet er det lika eins, med di at Sudsida ogso heve sitt halvvarme og sitt kalde Jordbelte med same Storleike som paa Nordsida; og soleides verd det heile fem Jordbelte imillom Sudpolen og Nordpolen. No er det aa merka, som fyrr er sagt, at det er berre som ein Tridjepart av Jordflata, som er turt Land, og at den største Landmuga ligg paa nørdre Sida av Jordi. Dertil kjem no ogso, at Landet er myket ulikt med Tilhøvet til Buland elder Bustader fyre Folk, og at ymse Vidder (so som i dei kalde Jordbolkom) ikkje kunna vera nokot buande Land. Snaraste skulde ein daa tru, at den varme Jordbolken maatte vera den rikaste og høvelegaste til Bustad, og i Vissa er det nog so, at der er den største Rikdom av Vokster og Liv og den største Pryda paa Jordi av alle Slag; men so er der ogso ymse Meinleikar med, so som av skadsame Dyr, elder av Udæme i Lufti, og av ein kvæveleg Varme. Paa nokre Stader er det store Øydemarker, som era ubyggjande fyre Vatsløysa, med di at Grunnen er so uppturkad, at der bid ikkje annat en fjukande Sanden. Difyre høyra me og, at det er ikkje just dei varmaste Landi, som er dei folkerikaste, men at derimot den halvvarme Bolken er best fullsett med Folk, og det nørdre halvvarme Jordbelte heve alltid voret liksom Heimstaden fyre dei største Folkeslagi. Den sydre halvvarme Bolken heve berre liti Folkemengd, av di at der er langt meir Sjo en Land. Og lika eins som det allstad verd kaldare Vederlag, di lenger ein kjem fraa Midlina til Polen, so verd det ogso allstad kaldare, di lenger upp ein kjem ifraa Sjoflata, so det endaa i eit mildt Land kann vera ymse Bolkar, som era ubyggjande fyre Kulde og Voksterløysa. Me kunna sjaa det paa vaare eigne Fjell, at naar det ber nokot høgt, so minkar Skog-

Skrifter i Samling II vokstren og Grasvokstren, so at det sidstpaa verd berre Snaudberg, og naar der daa er store Dypter paa Fjellet, so kann Snjo og Is verda liggjande i store Bredar, som ikkje tøya upp, um det er aldri so varm Sumar. Men elles kann det og vera myket Land, som heve baade høveleg Høgd og høvelegt Varmelag, men endaa er nokot ulagat til Buland, av di det anten er for myket brattlendt og bergutt elder for myket myrlendt og vaatsamt. Det høvelegaste Land til Bustad er eit Laaglende, som er nokot jamt elder flatt, men daa ikkje flatare, en at Vatnet kann hava godt Avsig. Og so er det og eit godt Lunnende fyre eit Land, at det heve mange Fjordar og Vikar elder lange Elvar og Vatsdrag, som era farande med Baat og annan Farkost. Difyre sjaa me og, at Strenderna langs med Fjordom og Elvom jamnaste era nokot tettbygde, soframt som dei ikkje era for myket bratte. Um alle dei einskilde Land paa Jordi med deira serlege Skap og Lag vilde det her verda for langt aa tala; men so faa me daa leggja nokre Ord til um dei store Jorddeilderna, som fyrr era nemnde. Europa er den minste av dei tri store Jorddeildom, som me hava kallat Gamleheimen; men det er myket folkerikt og fyre det meste vel lagat til Buland. Det ligg i det nørdre halvvarme Jordbeltet; men paa Nordsida rekk det ogso inn i Kuldebeltet. I Auster er det landfast med Asia; men elles heve det Hav paa alle Sidor: Ishavet i Nord, Vesterhavet (elder Atlantarhavet) i Vest og Midelhavet i Sud. Serskilde Greiner av Vesterhavet er Nordsjoen, som skil Engelland og Skotland fraa Fastlandet, og dernæst Øystersjoen, som gjeng langt inn imillom dei nørdste Landi. Langs med Vesterhavet ligg: Norig og Sverike nordanfyre Øystersjoen, og dernæst Danmark og ei Hyrna av Tydskland; dernæst er Holland og Flamland (elder 243

<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />

vokstren og Grasvokstren, so at det sidstpaa verd<br />

berre Snaudberg, og naar der daa er store Dypter<br />

paa Fjellet, so kann Snjo og Is verda liggjande i<br />

store Bredar, som ikkje tøya upp, um det er aldri<br />

so varm Sumar. Men elles kann det og vera myket<br />

Land, som heve baade høveleg Høgd og høvelegt<br />

Varmelag, men endaa er nokot ulagat til Buland, av<br />

di det anten er for myket brattlendt og bergutt elder<br />

for myket myrlendt og vaatsamt. Det høvelegaste<br />

Land til Bustad er eit Laaglende, som er nokot jamt<br />

elder flatt, men daa ikkje flatare, en at Vatnet kann<br />

hava godt Avsig. Og so er det og eit godt Lunnende<br />

fyre eit Land, at det heve mange Fjordar og<br />

Vikar elder lange Elvar og Vatsdrag, som era farande<br />

med Baat og annan Farkost. Difyre sjaa me og, at<br />

Strenderna langs med Fjordom og Elvom jamnaste<br />

era nokot tettbygde, soframt som dei ikkje era for<br />

myket bratte.<br />

Um alle dei einskilde Land paa Jordi med<br />

deira serlege Skap og Lag vilde det her verda for<br />

langt aa tala; men so faa me daa leggja nokre<br />

Ord til um dei store Jorddeilderna, som fyrr era<br />

nemnde.<br />

Europa er den minste av dei tri store Jorddeildom,<br />

som me hava kallat Gamleheimen; men det er myket<br />

folkerikt og fyre det meste vel lagat til Buland. Det<br />

ligg i det nørdre halvvarme Jordbeltet; men paa Nordsida<br />

rekk det ogso inn i Kuldebeltet. I Auster er<br />

det landfast med Asia; men elles heve det Hav paa<br />

alle Sidor: Ishavet i Nord, Vesterhavet (elder Atlantarhavet)<br />

i Vest og Midelhavet i Sud. Serskilde Greiner<br />

av Vesterhavet er Nordsjoen, som skil Engelland<br />

og Skotland fraa Fastlandet, og dernæst Øystersjoen,<br />

som gjeng langt inn imillom dei nørdste Landi. Langs<br />

med Vesterhavet ligg: Norig og Sverike nordanfyre<br />

Øystersjoen, og dernæst Danmark og ei Hyrna av<br />

Tydskland; dernæst er Holland og Flamland (elder<br />

243

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!