Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
238 Skrifter i Samling II millom Sol og Jord, at han halvt elder heilt kann skyla Soli fyre oss, med di at Jordi daa kjem inn i Skuggen av Maanen. Det er det Tilfelle, som dei kalla ei Formyrkning. Eit annat Tilfelle er det, at Jordi kann koma beint i Striket millom Sol og Maane, so at Skuggen av Jordi kjem inn paa Maanen; daa er det so aa sjaa til, som det var ei rund Skiva, som kom sigande inn yver Maanen; og det er ogso eit Merke paa, at Jordi er rund. Desse Formyrkningar hava sine visse Tider, so at kunnige Folk vita grant, kvat Dag og Time dei skula koma; og dei kunna endaa rekna det ut fyre mange Aar fram igjenom Tidi. Slik ein jamn og stødug Gang hava desse Klotarne paa sin avstakade Veg i den store Himmelrømdi. Dei andre Klotarne, som me sjaa i Himmelromet, kalla me allesaman Stjernor; men det er upplyst, at nokre av deim era myrke Klotar, som berre lysa med eit Atterskin fraa Soli og ganga kringum Soli lika eins som Jordi. Dei era kallade «Planetor», det er Flutningsstjernor, av di at dei flytja seg fraa den eine Himmelbolken til den andre. Tvo av deim standa imillom Soli og Jordi (som fyrr er nemnt); det er «Merkur» næst Soli og «Venus» næst Jordi. Paa andre Sida av Jordi er fyrst «Mars» og so ein Flokk av Smaaklotar, som era litet kunnige; deretter kjem der fjore store Klotar (Jupiter, Saturnus, Uranus og Neptunus), som kvar fyre seg heve eit litet Fylgje av Maanar kringum seg. Nokre av Planetom era so ljose, at ein ser deim godt med berre Augom, og tvo av deim (som er Venus og Jupiter) hava endaa so bjart eit Skin, at dei stundom visa seg som dei største av alle Stjernor. Naar me no tenkja oss, at Jordi sjølv i langt Fraastand maa visa seg som ei Stjerna, so kunna me ogso tenkja, at vaar Jord er sjølv ei Planeta, som stend i tridje Staden fraa Soli, midt imillom Venus og Mars; og so faa me det ut,
Skrifter i Samling II at heile denne Flokken er eit Solfylgje (Solsystem), med di at heile Radi svingar seg kring um Soli og fær sitt Ljos fraa henne. Utanfyre desse Flutningsstjernorna er der ogso nokre som dei kalla Kometor, det er Haarstjernor, av di at dei hava nokot med seg, som er likt til ein Hale elder Dusk; men desse Synerna era vandslege aa skyna, og det er uvisst, um det er nokot hardt elder heilt To i deim. Det kann ogso vera mange Aar, at ein ikkje ser deim. Dei andre Stjernorna era jamt aa finna paa same Staden elder i same Bolken som fyrr; og difyre era dei kallade faste Stjernor (Fixstjernor). Dei era uteljande mange, som ein kann sjaa med Augom, og endaa fleire, som ein ser med Glas; men dei era so udømelege langt burte, at ein fær ikkje sjaa nokot stort meir en ein lysande Prikk, som det skulde vera ei Sol i eit umælelegt Fraastand. Og difyre hava Folk ogso tenkt, at det maa vera Soler, som standa lika so langt ifraa kvarandre som fraa vaar eigen Synstad, og at det er mogelegt, at dei hava sine Fylgje-Klotar elder Planetor kring um seg likasom vaar eigi Sol. Vistnog er detta nokot, som me ikkje kunna vita til Fullnad; men er det so som det synest vera, so maa baade vaar Jord med all sin Storleike og endaa vaar Sol med alt sitt Fylgje vera berre ein liten Deil av det store Skaparverket. Og dermed kunna me daa faa eit Hugbod um, kor litet det er, som me vita, og kor liti all Magt paa Jordi er imot den Magti, som styrer det store Verket i den umælelege Himmelrømdi. Men med det same maa me ogso minnast, at Skaparen er lika so stor i det smaae som i det store og heve Tilsyn med det smaae sovel som med det store. «Han kjenner kvar Saal i sitt Rike», som det heiter i Salmen; og um no hans Rike er større en alt, som me kunna skyna, so faa me endaa tru, at han er allstad lika nær og alltid lika vakande. 239
- Page 187 and 188: Skrifter i Samling II en 52 Vikor,
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
- Page 237: Skrifter i Samling II dertil er Sol
- Page 241 and 242: Skrifter i Samling II er den, som g
- Page 243 and 244: Skrifter i Samling II vokstren og G
- Page 245 and 246: Skrifter i Samling II Sudsida er Ar
- Page 247 and 248: hadde funnet Øyarne austanfyre Ame
- Page 249 and 250: Skrifter i Samling II Skalberg) og
- Page 251 and 252: Skrifter i Samling II fleire Floer,
- Page 253 and 254: Skrifter i Samling II um Hausten, m
- Page 255 and 256: Skrifter i Samling II Dauvnetla; e)
- Page 257 and 258: Skrifter i Samling II c) Dyreriket.
- Page 259 and 260: Skrifter i Samling II heve Mjølk i
- Page 261 and 262: Skrifter i Samling II mest av Gras,
- Page 263 and 264: Skrifter i Samling II og Veidehorn,
- Page 265 and 266: den rike Livskapningen, som me sjaa
- Page 267 and 268: Skrifter i Samling II seg Verjor et
- Page 269 and 270: Skrifter i Samling II at det verd n
- Page 271 and 272: Skrifter i Samling II fyre slike Ti
- Page 273 and 274: Skrifter i Samling II og soleides k
- Page 275 and 276: Skrifter i Samling II nokot Jordbru
- Page 277 and 278: Skrifter i Samling II endaa kjem ti
- Page 279 and 280: Skrifter i Samling II Uppstig, skal
- Page 281 and 282: Skrifter i Samling II Til Avgjerd a
- Page 283 and 284: Skrifter i Samling II ulike, og man
- Page 285 and 286: Skrifter i Samling II var ogso dei
- Page 287 and 288: Skrifter i Samling II Vestanfyre Gr
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
at heile denne Flokken er eit Solfylgje (Solsystem),<br />
med di at heile Radi svingar seg kring um Soli og<br />
fær sitt Ljos fraa henne.<br />
Utanfyre desse Flutningsstjernorna er der ogso<br />
nokre som dei kalla Kometor, det er Haarstjernor,<br />
av di at dei hava nokot med seg, som er likt til<br />
ein Hale elder Dusk; men desse Synerna era vandslege<br />
aa skyna, og det er uvisst, um det er nokot<br />
hardt elder heilt To i deim. Det kann ogso vera<br />
mange Aar, at ein ikkje ser deim.<br />
Dei andre Stjernorna era jamt aa finna paa same<br />
Staden elder i same Bolken som fyrr; og difyre era<br />
dei kallade faste Stjernor (Fixstjernor). Dei era uteljande<br />
mange, som ein kann sjaa med Augom, og<br />
endaa fleire, som ein ser med Glas; men dei era so<br />
udømelege langt burte, at ein fær ikkje sjaa nokot<br />
stort meir en ein lysande Prikk, som det skulde vera<br />
ei Sol i eit umælelegt Fraastand. Og difyre hava<br />
Folk ogso tenkt, at det maa vera Soler, som standa<br />
lika so langt ifraa kvarandre som fraa vaar eigen<br />
Synstad, og at det er mogelegt, at dei hava sine<br />
Fylgje-Klotar elder Planetor kring um seg likasom<br />
vaar eigi Sol. Vistnog er detta nokot, som me ikkje<br />
kunna vita til Fullnad; men er det so som det synest<br />
vera, so maa baade vaar Jord med all sin Storleike<br />
og endaa vaar Sol med alt sitt Fylgje vera berre ein<br />
liten Deil av det store Skaparverket. Og dermed<br />
kunna me daa faa eit Hugbod um, kor litet det er,<br />
som me vita, og kor liti all Magt paa Jordi er imot<br />
den Magti, som styrer det store Verket i den umælelege<br />
Himmelrømdi. Men med det same maa me ogso<br />
minnast, at Skaparen er lika so stor i det smaae som<br />
i det store og heve Tilsyn med det smaae sovel som<br />
med det store. «Han kjenner kvar Saal i sitt Rike»,<br />
som det heiter i Salmen; og um no hans Rike er<br />
større en alt, som me kunna skyna, so faa me endaa<br />
tru, at han er allstad lika nær og alltid lika vakande.<br />
239