Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

236 Skrifter i Samling II
vaar Augnesyn kjem Soli upp paa Austersida og
gjeng i ein Boge mot Sud og Vest, til dess at ho
sig under elder «gjeng i Havet», som me segja.
Men no vita me, at det alltid er ei heil Sida elder
Halva av Jordi, som vender mot Soli og heve Dag;
og daa no Jordi alltid sveiver seg rangsøles i Kring,
so maa denne Dagsida alltid flytja seg smaatt i Senn
fraa Vest mot Aust. Naar no vaart Land kjem aust
um Dagsida og inn i Skuggen, so hava me Natt, og
sidan gjeng Landet aust igjenom Skuggen, til det
møter Dagsida paa nytt; daa sjaa me fyrst ein liten
Ljoske paa Austersida, og sidan hava me Dag, til
dess at Skuggen kjem atter austantil. Dermed kunna
me ogso skyna, kor det heve seg, at Klokkeslættet
er so ulikt i Aust og Vest. Naar me fara nokre
Miler mot Vest, so verd Klokka vaar for snar, og
fara me mot Aust, so verd ho for sein; og di lenger
Vegen er, di større er Skilnaden. Auster i Russland
er det Middag tvo Timar fyrr en her; ute
paa Island er det tvo Timar seinare, og vestanfyre
Havet (so som i Ny-York) er Middagen seks Timar
seinare en hjaa oss. Og so paa Lag maa det
vera, naar Dagen skal koma rundt i Kring paa eit
Døger.
Av alt detta kunna me merka, at Soli heve ein
overslege stor Verknad paa Jordi. Men um sjølve
Soli vita me litet meir, en at ho er mange tusund
Gonger større en Jordi, og at ho er so langt burte,
at der er tvo Klotar (elder Planetor), som standa
imillom henne og Jordi, og endaa er desse Klotarne
so langt fraa oss, at dei visa seg berre som Stjernor
paa Himmelen. Serdeiles merkverdig er den Varmen,
som fylgjer med Ljoset fraa Soli; og difyre høyra
me og so mange undarlege Gisningar um, kor denne
Varmen skal koma til. Snaraste vilja no Folk tru,
at Soli berre varmar fraa seg som ein annan Eld,
men detta kann ikkje vera den rette Tydingi; for