Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

232 Skrifter i Samling II
en nokre faae Miler ut ifraa Jordi, og sidan er det
berre den klaare Himmelrømdi utanfyre. Der maa
det daa vera tomt og audt fyre den Lufti, som
høyrer til Livet paa Jordi; og dertil maa der ogso
vera ein Kulde, som er større en alt, som Folk hava
freistat.
III. UM HIMMELKLOTARNE.
Etter det, som fyrr er sagt, er Jordi sjølv ein svivande
Klump elder Klot i den store Himmelrømdi;
og av slike Klotar er der ogso fleire, som me alle
sjaa med Augom, av di dei visa seg fyre oss som
Ljos elder lysande Ting. Dertil høyrer no fyrst «dei
tvau store Ljosi», som er Sol og Maane. Av desse
er det Maanen, som er næst ved Jordi; det kunna
me sjaa paa Skinet, med di at han verd myrk, naar
han kjem paa den Sida, der Soli er, og kann fyrst
faa sitt fulle Skin, naar han kjem paa den andre
Sida av Jordi. Dermed viser det seg og, at han i
seg sjølv er lika so myrk som Jordi, og at han berre
lyser med eit Atterskin fraa den Sida, som vender
mot Soli. Med Solljoset er derimot eit annat Lag:
Soli stend alltid med fullt Ljos, alltid lika bjart og
brikjande, so at den Sida av Jordi, som vender imot
henne, vil alltid faa sitt fulle Dagsljos, og um Lufti
stundom er full av Skyer, so er Ljoset endaa sterkt
nog til aa trengja seg igjenom og gjera Dag paa
Jordi.
Fyre Augnesyni viser det seg so, at Jordi stend
fast i Midten av Himmelrømdi, og at Sol og Maane
og Stjernor ganga rettsøles i ein Ring elder Boge
um Jordi. Difyre segja me og, at Soli gjeng upp og
ned, og Maanen lika eins; for det fell oss so kvæmt
og høvelegt, at me ikkje kunna segja det paa annan
Maate. Det heve ogso voret lange Tider, daa alt
Folk trudde, at alle Himmelklotar gingo rundt um
Jordi, men i seinare Tider, daa Jordi vardt umsigld,