Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

198 Skrifter i Samling II
han kann venta seg Hjelp og Studning av honom,
um so skulde ganga, at Smaaherrarne i Landet vardt
honom altfor mødesame.
Det gjeld ogso myket um at hava ein klaar Tanke
um kvat den rette Fridomen er. Det er ymse Ting,
som me alle maa vera bundne til, so me korkje ero
frie elder skulo vera det. Der er no fyrst og fremst
ein Herre yver alle Herrar; det er den, som hever
sett oss i denne Heimen og gjevet oss alt det, som
ingen annan kunde giva; honom ero me skylduge til
at tena, soframt me berre vita hans Vilje. Der er
ogso nokot, som heiter Rett og Sanning og som
stend i Samband med den høgste Herre, etter som
«Rett høyrer Gud til», som Ordtøket lyder. Her
skulde ingen tykjast vera so klok elder so stor, at
han vilde segja seg fri fraa desse Magterna, for dermed
vilde alle Samband slitna sundr, og Menneskja
verda Jamlike med dei verste Villdyri. Derimot sjaa
me ymse andra Magter, som hava ingen Rett yver
oss, og ingen Ting hava gjevet oss utan Tvang og
Trældom, Armod og Uhygge. Dermed meiner eg
desse sjølvvalde Regjeringar av Modeherrar og Modefruer,
som sitja i dei store Byom sud i Heimen og
gjera Loger, um kor Folk skulo klæda seg og byrsta
seg, eta og drikka, ganga og standa, heilsa og takka,
og alt slikt, som det inkje trengdest onnor Log til
en den, som kvart Landsfolk fraa gamall Tid hever
lært seg sjølv etter Landsens eigna Tarver. Kor
kjem det no til, at Folk ero alltid so ofsa viljuge til
at lyda og tena desse Smaa-Magterna, og derimot
ofta uviljuge til at lyda dei fyrste og største? At
Folk verda tvingade til at fylgja Guds Log og Landsens
Log, det er ein turveleg Ting; forutan det kann
inkje godt ganga fram; men at dei ogso verda tvingade
til at fylgja alle dei Nymaatar, som ero paafundne
av Folk, som dei inkje hava nokot Hopehavande
med, det var det inkje Torv til, og der