Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
17.07.2013 Views

188 Skrifter i Samling II Tenaren som aldri fær ganga til næste Garden, utan han gjeng um Natti, kann hava ymise Tankar um Tingen. Husmannen, som aldri fær vera ein Dag heime, utan i Utidom, kann og hava sine Tankar. Hersveinen, som aldri fær stiga eller standa etter sin eigen Hug, men maa lyfta Hand og Fot etter annan Manns Vilje og faa Myksla som ein Turrfisk attaat, kann vel og hava sine eigne Tankar. Og no ero me mange, som Lukka hever voret so god, at me korkje ero Tenarar elder Hersveinar elder Husmenner. Me maa daa vel vera frie skulde me tenkja. Men høyr no, Grannen min, lat oss sjaa kor det stend til. Torer du taka av deg Trøya og ganga i Skyrte- Ermom i det varme Vedret? Torer du ganga i Sko, som ero skapade til Foten, elder lyt du kanskje ganga i Sumarhiten med stive Styvlar med ein Hæl som ein Trefot og ei Taa som eit Grisatryne? Fær du klæda deg som du vilde, og fær du tala og kveda som du vilde? Nei, Granne, du kann gjerna kjennast ved di: du er bastad og bunden paa alla Sidor, du fær inkje røra deg utan etter Notar og Takt og Mode. Men endaa ljota me segja, at me ero frie, at me hava eit Grunnlag til Fridom, og dette er alt ein stor Vinning i denne Verdi. Der finst andre Folk, som hava det verre; det kunde hava voret verre hjaa oss, myket verre enn det er. Det hever og voret talat um Upplysning og andeleg Framgang; og det er altsaman vel; der er ymse Krokar i Huset, som trenga vel til Upplysning. Naar du høyrer, kor boklærde Folk hava talat og skrivet um Landsens Sed og Viis, so ynskjer du ofta, at dei skulde vera betre upplyste. Naar du seer, kor langfarande Folk hava faret med Bondens Hestar paa Postvegen, og du høyrer deim kyta av kor mange Miler dei køyrde um Dagen, so ynskjer du tidt, at dei maatte vera betre upplyste. Lika eins naar du høyrer Smellarne av Lurken paa ein Manns Rygg, liksom du fyrr høyrde Smellarne paa Hestaryggen.

Skrifter i Samling II Naar du seer at Folk vilja hava seg ein glad Dag, og dei daa inkje vita betre Raad en at setja seg til at drikka av heile Livsens Magt, so der er inkje Tal paa Skaaler og inkje Maal paa Fylla, so ynskjer du tidt, at Folk maatte vera meir upplyste. Naar du bur i ein Gard, der boklærde Folk halda Drykkjelag um Natti, og du aldri fær sova fyre Skraal og Staak, so ynskjer du tidt, at Folk vaaro klokare enn dei ero. Og naar me soleides tenkja etter alt kringum oss, so ljota me kveda i med det same Ynskje, at Upplysningi maa stiga iminsto so myket, at dei upplyste Folki inkje maa vera verre enn dei andre. So hever det og voret talat um Nordmannskapen elder den norske Tjodskapen, og det er godt at høyra, for der er Torv og Trong til det. Me kunna inkje annat en ynskja at Nordmannskapen maa faa ein liten Lut av den Vyrdnad, som verd lagd paa ymse andre Tjodskapar. Me hava høyrt danske Landssongar sungne i Dag, og svenske ogso; men me hava inkje høyrt ei einaste norsk Visa; kvar hever det vordet av dei norske Folkavisor, som ero utkomna i stora Bøker med Notar til? Kor gjeng det til, at me allesaman vilja so gjerna vera Nordmenner, men ingen av oss torer tala elder kveda i Nordmanns Maal? Kvi er det so, at sjølve Stortingsbønder ljota klæda seg i Kjole og tala Framandmaal, so snart som dei skulo inn i Tinget, so at Utlendingarne paa Galleriet spyrja oss, um der slett inkje finst ein einaste Bonde i Tinget? Kvi er det so, at desmeir ein Bonde gløymer sin Heime-Sed, desmeir er han vyrd, medan dei, som halda paa Heime-Seden, verda haldne som Narr, som Jolabukkar, som Haugtussar elder Draugar fraa ei avlidi Tid? Høyr, godt Folk: det maa vist vera nokot som vantar paa Nordmannskapen vaar, liksom det vantar paa ymse andre Sidor. Men endaa segjer eg no som fyrr: Me ero frie, og ero me det inkje, so er det vaar eigi Skuld. 189

188 <strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />

Tenaren som aldri fær ganga til næste Garden, utan<br />

han gjeng um Natti, kann hava ymise Tankar um<br />

Tingen. Husmannen, som aldri fær vera ein Dag<br />

heime, utan i Utidom, kann og hava sine Tankar.<br />

Hersveinen, som aldri fær stiga eller standa etter sin<br />

eigen Hug, men maa lyfta Hand og Fot etter annan<br />

Manns Vilje og faa Myksla som ein Turrfisk attaat,<br />

kann vel og hava sine eigne Tankar. Og no ero me<br />

mange, som Lukka hever voret so god, at me korkje<br />

ero Tenarar elder Hersveinar elder Husmenner. Me<br />

maa daa vel vera frie skulde me tenkja. Men høyr<br />

no, Grannen min, lat oss sjaa kor det stend til.<br />

Torer du taka av deg Trøya og ganga i Skyrte-<br />

Ermom i det varme Vedret? Torer du ganga i Sko,<br />

som ero skapade til Foten, elder lyt du kanskje ganga<br />

i Sumarhiten med stive Styvlar med ein Hæl som ein<br />

Trefot og ei Taa som eit Grisatryne? Fær du klæda<br />

deg som du vilde, og fær du tala og kveda som du<br />

vilde? Nei, Granne, du kann gjerna kjennast ved di:<br />

du er bastad og bunden paa alla Sidor, du fær inkje<br />

røra deg utan etter Notar og Takt og Mode. Men endaa<br />

ljota me segja, at me ero frie, at me hava eit Grunnlag<br />

til Fridom, og dette er alt ein stor Vinning i denne<br />

Verdi. Der finst andre Folk, som hava det verre; det<br />

kunde hava voret verre hjaa oss, myket verre enn det er.<br />

Det hever og voret talat um Upplysning og andeleg<br />

Framgang; og det er altsaman vel; der er ymse<br />

Krokar i Huset, som trenga vel til Upplysning. Naar<br />

du høyrer, kor boklærde Folk hava talat og skrivet<br />

um Landsens Sed og Viis, so ynskjer du ofta, at dei<br />

skulde vera betre upplyste. Naar du seer, kor langfarande<br />

Folk hava faret med Bondens Hestar paa<br />

Postvegen, og du høyrer deim kyta av kor mange<br />

Miler dei køyrde um Dagen, so ynskjer du tidt, at<br />

dei maatte vera betre upplyste. Lika eins naar du<br />

høyrer Smellarne av Lurken paa ein Manns Rygg,<br />

liksom du fyrr høyrde Smellarne paa Hestaryggen.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!