Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet
186 Skrifter i Samling II Stader heiter Dagen «Fyrebod», avdi at daa er Snjoen ventande. I November. Helgamessa (den 1ste) var ein Dag til Minne um alle heilage Menner og Kvende; difyre heiter det ogso Allhelgamessa (Allhelmøss). – Marteinsmessa (den 11te) hever Namn av den heilage Martinus, Bisp av Tours i Frankrike, Aar 375 til 400. – Klemetsmessa (den 23de) er nemnd etter Clemens, som var ein av dei fyrste Bispar i Rom og skal hava døytt som Martyr i Aaret 102. – Andresmessa (den 30te) er nemnd etter Apostelen Andreas. I December. Barbraa-Døgri (den 4de) hava Namn av Jomfru Barbara den heilage, som var fraa Nikomedia i Litle-Asia og leid Martyrdaude ved Aaret 236. – Nilsmessa (den 6te) er nemnd etter Nikolaus den heilage, Bisp av Myra i Litle-Asia (død 343). – Lucie Dag (den 13de), nemnd etter den heilage Lucia av Syrakus, Martyr ved Aar 310. – Thomasmessa (den 21de), kallad etter Apostelen Thomas, er næste Dagen ved Vettersolkverven og soleides den stuttaste Dag. – Joladagen (den 25de) er den største av alle Helgar. Detta er altsaman berre faste Minnedagar, som alltid fylgja same Dagatal og koma atter paa same Tid i Aaret. Ymse andre Helgar ero derimot rørlege elder flytjande, med di dei inkje fylgja detta Dagatalet, men retta seg etter ein annan Skipnad. Paaskadagen fell alltid paa Sundagen etter den Fullmaanen, som fylgjer næst etter Jamdøgri um Vaaren (21de Marts); han kann soleides koma anten i Marts, ifraa den 22de, elder i April, framtil den 25de. Og sidan er det mange andre Helgar, som retta seg etter Paasken; soleides er Igangssundag (Fastelavn) sjau Vikor fyre, og Kvitsundag sjau Vikor etter Paaskadag; Skirtorsdag er næste Torsdagen fyre, Helgetorsdag er sette Torsdagen etter. Hertil kjem ogso det, at Vikotalet inkje kann fylgja jamt med Dagatalet, avdi at Aaret hever ein Dag (og Skotaari tvo Dagar) meir
Skrifter i Samling II en 52 Vikor, og detta gjerer eit Framskot fyre kvart Aar, so at naar det eine Aaret byrjar med ein Maandag, so byrjar det andre med ein Tysdag o. s. v. Dei Helgar, som alltid fella paa ein Sundag elder annan Vikodag, kunna soleides inkje reknast etter det aalmennelege Dagatalet, med di at Vikotalet gjeng etter ei onnor Rekning. ETTERSLENG TIL 17DE MAI. Eg er so godt som framand her paa Staden; vistnog hever eg voret her mangein Dag, men kvar Dag seer eg Folk i Tusundtal, som eg inkje kjenner. So var det no paa Tysdag, daa det var so myket Folk ute; eg gjekk der og sveiv att og fram den heile Kvelden, men alt var meg framandt. Og sidan eg inkje fann andre Kjenningar til at røda med, so laut eg nøgja meg med berre Tankar og Draumar; eg tenkte meg daa, at eg hadde eit litet Lag kringum meg, og at eg reis upp og heldt ein Tale, som lydde paa Lag som so: Mangt eit fagert Ord hava me høyrt i Dag, so det no kunde vera Tid at kvelda og kvila Øyro sine; men den som trøyter Alni kann og trøyta Spanni, og soleides kunde det vel endaa vera Raad til at leggja til nokre faa Ord attaat alle dei andre. Det hever voret talat um Fridomen, som ventande var, og slikt er alltid vænt at høyra, naar ein trur, at ein sjølv er fri. Vistnog er det mangt som renner oss i Hugen i slike Timar; me kunna inkje vita, kvat alle Mann maa tenkja; det kunde endaa vera einkvar, som tenkjer so som det stend i Visa: Den Mann, som heve Magt, han fær Fridom vel nog, men fær du liti Magt, fær du liten Fridom og. 187
- Page 135 and 136: deels for at see dette smukt beligg
- Page 137 and 138: Skrifter i Samling II Den 22de reis
- Page 139 and 140: Skrifter i Samling II maade og Kost
- Page 141 and 142: Skrifter i Samling II at Marta paa
- Page 143 and 144: over det gamle Norge og det gamle N
- Page 145 and 146: Skrifter i Samling II Gaardene ligg
- Page 147 and 148: Skrifter i Samling II Saadanne Sage
- Page 149 and 150: Skrifter i Samling II betragtes som
- Page 151 and 152: Skrifter i Samling II moen ligger h
- Page 153 and 154: Skrifter i Samling II og desuden so
- Page 155 and 156: Skrifter i Samling II 155 især af
- Page 157 and 158: Skrifter i Samling II YMSE UTGREIDI
- Page 159 and 160: UM VANEN. Skrifter i Samling II Da
- Page 161 and 162: han skal venda um atter, og koma pa
- Page 163 and 164: Skrifter i Samling II og da set han
- Page 165 and 166: Skrifter i Samling II Verknaden, so
- Page 167 and 168: Skrifter i Samling II dei. Styrke e
- Page 169 and 170: hardt paa dei store som paa dei sma
- Page 171 and 172: Skrifter i Samling II i Kunstigtuds
- Page 173 and 174: Skrifter i Samling II glædeligheds
- Page 175 and 176: Skrifter i Samling II UM FOLKASEGNE
- Page 177 and 178: Skrifter i Samling II Adam og Eva o
- Page 179 and 180: Skrifter i Samling II Kong Olav og
- Page 181 and 182: Kong Jon let Mennerne sine grava up
- Page 183 and 184: Skrifter i Samling II desse Ordi vo
- Page 185: Skrifter i Samling II ei gomol Segn
- Page 189 and 190: Skrifter i Samling II Naar du seer
- Page 191 and 192: Skrifter i Samling II ein ny Upplys
- Page 193 and 194: Skrifter i Samling II Land, at han
- Page 195 and 196: Skrifter i Samling II han ikkje jus
- Page 197 and 198: Skrifter i Samling II 3. UM FRIDOME
- Page 199 and 200: Skrifter i Samling II skulde dei ve
- Page 201 and 202: Skrifter i Samling II ei Tydning av
- Page 203 and 204: Skrifter i Samling II tidlegt som A
- Page 205 and 206: Skrifter i Samling II ogso ymse und
- Page 207 and 208: Skrifter i Samling II 207 han meget
- Page 209 and 210: Skrifter i Samling II kaldet «Olaf
- Page 211 and 212: Skrifter i Samling II Sprogform led
- Page 213 and 214: Skrifter i Samling II til Meins fyr
- Page 215 and 216: Skrifter i Samling II skapsmann»,
- Page 217 and 218: Skrifter i Samling II Sjomann elder
- Page 219 and 220: Skrifter i Samling II HEIMSYN EI SN
- Page 221 and 222: Skrifter i Samling II Naar Folk far
- Page 223 and 224: Skrifter i Samling II samna seg i e
- Page 225 and 226: Skrifter i Samling II Det kann og v
- Page 227 and 228: Skrifter i Samling II mange Strauma
- Page 229 and 230: Skrifter i Samling II sladom ut yve
- Page 231 and 232: Skrifter i Samling II av Bogen; det
- Page 233 and 234: Skrifter i Samling II og Himmelbula
- Page 235 and 236: Skrifter i Samling II Tider; daa er
<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />
en 52 Vikor, og detta gjerer eit Framskot fyre kvart<br />
Aar, so at naar det eine Aaret byrjar med ein Maandag,<br />
so byrjar det andre med ein Tysdag o. s. v. Dei<br />
Helgar, som alltid fella paa ein Sundag elder annan<br />
Vikodag, kunna soleides inkje reknast etter det aalmennelege<br />
Dagatalet, med di at Vikotalet gjeng etter<br />
ei onnor Rekning.<br />
ETTERSLENG TIL 17DE MAI.<br />
Eg er so godt som framand her paa Staden; vistnog<br />
hever eg voret her mangein Dag, men kvar Dag<br />
seer eg Folk i Tusundtal, som eg inkje kjenner. So<br />
var det no paa Tysdag, daa det var so myket Folk<br />
ute; eg gjekk der og sveiv att og fram den heile<br />
Kvelden, men alt var meg framandt. Og sidan eg<br />
inkje fann andre Kjenningar til at røda med, so laut<br />
eg nøgja meg med berre Tankar og Draumar; eg<br />
tenkte meg daa, at eg hadde eit litet Lag kringum<br />
meg, og at eg reis upp og heldt ein Tale, som lydde<br />
paa Lag som so:<br />
Mangt eit fagert Ord hava me høyrt i Dag, so<br />
det no kunde vera Tid at kvelda og kvila Øyro sine;<br />
men den som trøyter Alni kann og trøyta Spanni,<br />
og soleides kunde det vel endaa vera Raad til at<br />
leggja til nokre faa Ord attaat alle dei andre. Det<br />
hever voret talat um Fridomen, som ventande var,<br />
og slikt er alltid vænt at høyra, naar ein trur, at ein<br />
sjølv er fri. Vistnog er det mangt som renner oss i<br />
Hugen i slike Timar; me kunna inkje vita, kvat alle<br />
Mann maa tenkja; det kunde endaa vera einkvar,<br />
som tenkjer so som det stend i Visa:<br />
Den Mann, som heve Magt,<br />
han fær Fridom vel nog,<br />
men fær du liti Magt,<br />
fær du liten Fridom og.<br />
187