Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet Skrifter i Samling Band 2 - Aasentunet

aasentunet.no
from aasentunet.no More from this publisher
17.07.2013 Views

186 Skrifter i Samling II Stader heiter Dagen «Fyrebod», avdi at daa er Snjoen ventande. I November. Helgamessa (den 1ste) var ein Dag til Minne um alle heilage Menner og Kvende; difyre heiter det ogso Allhelgamessa (Allhelmøss). – Marteinsmessa (den 11te) hever Namn av den heilage Martinus, Bisp av Tours i Frankrike, Aar 375 til 400. – Klemetsmessa (den 23de) er nemnd etter Clemens, som var ein av dei fyrste Bispar i Rom og skal hava døytt som Martyr i Aaret 102. – Andresmessa (den 30te) er nemnd etter Apostelen Andreas. I December. Barbraa-Døgri (den 4de) hava Namn av Jomfru Barbara den heilage, som var fraa Nikomedia i Litle-Asia og leid Martyrdaude ved Aaret 236. – Nilsmessa (den 6te) er nemnd etter Nikolaus den heilage, Bisp av Myra i Litle-Asia (død 343). – Lucie Dag (den 13de), nemnd etter den heilage Lucia av Syrakus, Martyr ved Aar 310. – Thomasmessa (den 21de), kallad etter Apostelen Thomas, er næste Dagen ved Vettersolkverven og soleides den stuttaste Dag. – Joladagen (den 25de) er den største av alle Helgar. Detta er altsaman berre faste Minnedagar, som alltid fylgja same Dagatal og koma atter paa same Tid i Aaret. Ymse andre Helgar ero derimot rørlege elder flytjande, med di dei inkje fylgja detta Dagatalet, men retta seg etter ein annan Skipnad. Paaskadagen fell alltid paa Sundagen etter den Fullmaanen, som fylgjer næst etter Jamdøgri um Vaaren (21de Marts); han kann soleides koma anten i Marts, ifraa den 22de, elder i April, framtil den 25de. Og sidan er det mange andre Helgar, som retta seg etter Paasken; soleides er Igangssundag (Fastelavn) sjau Vikor fyre, og Kvitsundag sjau Vikor etter Paaskadag; Skirtorsdag er næste Torsdagen fyre, Helgetorsdag er sette Torsdagen etter. Hertil kjem ogso det, at Vikotalet inkje kann fylgja jamt med Dagatalet, avdi at Aaret hever ein Dag (og Skotaari tvo Dagar) meir

Skrifter i Samling II en 52 Vikor, og detta gjerer eit Framskot fyre kvart Aar, so at naar det eine Aaret byrjar med ein Maandag, so byrjar det andre med ein Tysdag o. s. v. Dei Helgar, som alltid fella paa ein Sundag elder annan Vikodag, kunna soleides inkje reknast etter det aalmennelege Dagatalet, med di at Vikotalet gjeng etter ei onnor Rekning. ETTERSLENG TIL 17DE MAI. Eg er so godt som framand her paa Staden; vistnog hever eg voret her mangein Dag, men kvar Dag seer eg Folk i Tusundtal, som eg inkje kjenner. So var det no paa Tysdag, daa det var so myket Folk ute; eg gjekk der og sveiv att og fram den heile Kvelden, men alt var meg framandt. Og sidan eg inkje fann andre Kjenningar til at røda med, so laut eg nøgja meg med berre Tankar og Draumar; eg tenkte meg daa, at eg hadde eit litet Lag kringum meg, og at eg reis upp og heldt ein Tale, som lydde paa Lag som so: Mangt eit fagert Ord hava me høyrt i Dag, so det no kunde vera Tid at kvelda og kvila Øyro sine; men den som trøyter Alni kann og trøyta Spanni, og soleides kunde det vel endaa vera Raad til at leggja til nokre faa Ord attaat alle dei andre. Det hever voret talat um Fridomen, som ventande var, og slikt er alltid vænt at høyra, naar ein trur, at ein sjølv er fri. Vistnog er det mangt som renner oss i Hugen i slike Timar; me kunna inkje vita, kvat alle Mann maa tenkja; det kunde endaa vera einkvar, som tenkjer so som det stend i Visa: Den Mann, som heve Magt, han fær Fridom vel nog, men fær du liti Magt, fær du liten Fridom og. 187

<strong>Skrifter</strong> i <strong>Samling</strong> II<br />

en 52 Vikor, og detta gjerer eit Framskot fyre kvart<br />

Aar, so at naar det eine Aaret byrjar med ein Maandag,<br />

so byrjar det andre med ein Tysdag o. s. v. Dei<br />

Helgar, som alltid fella paa ein Sundag elder annan<br />

Vikodag, kunna soleides inkje reknast etter det aalmennelege<br />

Dagatalet, med di at Vikotalet gjeng etter<br />

ei onnor Rekning.<br />

ETTERSLENG TIL 17DE MAI.<br />

Eg er so godt som framand her paa Staden; vistnog<br />

hever eg voret her mangein Dag, men kvar Dag<br />

seer eg Folk i Tusundtal, som eg inkje kjenner. So<br />

var det no paa Tysdag, daa det var so myket Folk<br />

ute; eg gjekk der og sveiv att og fram den heile<br />

Kvelden, men alt var meg framandt. Og sidan eg<br />

inkje fann andre Kjenningar til at røda med, so laut<br />

eg nøgja meg med berre Tankar og Draumar; eg<br />

tenkte meg daa, at eg hadde eit litet Lag kringum<br />

meg, og at eg reis upp og heldt ein Tale, som lydde<br />

paa Lag som so:<br />

Mangt eit fagert Ord hava me høyrt i Dag, so<br />

det no kunde vera Tid at kvelda og kvila Øyro sine;<br />

men den som trøyter Alni kann og trøyta Spanni,<br />

og soleides kunde det vel endaa vera Raad til at<br />

leggja til nokre faa Ord attaat alle dei andre. Det<br />

hever voret talat um Fridomen, som ventande var,<br />

og slikt er alltid vænt at høyra, naar ein trur, at ein<br />

sjølv er fri. Vistnog er det mangt som renner oss i<br />

Hugen i slike Timar; me kunna inkje vita, kvat alle<br />

Mann maa tenkja; det kunde endaa vera einkvar,<br />

som tenkjer so som det stend i Visa:<br />

Den Mann, som heve Magt,<br />

han fær Fridom vel nog,<br />

men fær du liti Magt,<br />

fær du liten Fridom og.<br />

187

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!