17.07.2013 Views

Berättelser om handel och sjöfart år 1879 från de förenade rikenas ...

Berättelser om handel och sjöfart år 1879 från de förenade rikenas ...

Berättelser om handel och sjöfart år 1879 från de förenade rikenas ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

181<br />

nen<strong>de</strong> Resultat af Skibsfartens daarlige Stilling og <strong>de</strong>rved betinge<strong>de</strong> ringe Behov.<br />

Först i Slutningen af September, da Raamaterialiet allere<strong>de</strong> var steget<br />

temmelig bety<strong>de</strong>ligt, viste <strong>de</strong>tte sig ogsaa i Priserne paa yellow metal, hvilke<br />

<strong>de</strong>rpaa gik rask op, indtil <strong>de</strong> naae<strong>de</strong>, hvad <strong>de</strong> hav<strong>de</strong> været i Aarets Begyn<strong>de</strong>lse.<br />

Det her Anförte gjæl<strong>de</strong>r <strong>om</strong> nyt Metal. ftammelt yellow metal holdt sig bedre,<br />

og bety<strong>de</strong>lig Omsætning fandt Sted <strong>de</strong>ri til Priser, <strong>de</strong>r forholdsvis vare go<strong>de</strong>,<br />

i<strong>de</strong>t <strong>de</strong> kun sto<strong>de</strong> 17 til 18 Mark lavere end Priserne paa <strong>de</strong>t nye; da <strong>de</strong>tte<br />

sidste begyndte at stige, foröge<strong>de</strong>s dog <strong>de</strong>nne Forskjel indtil 20 Mark.<br />

Af Nikkel indförtes her fra Norge 259 Kister; fra Sverige kun (ialfald<br />

Söveien) 100 Kister. I 1878 var Indförselen fra Norge 613 Kister og fra Sverige<br />

kun ganske ringe. Prisen, s<strong>om</strong> ved Udgangen af 1878 hav<strong>de</strong> været for Nikkel<br />

af 99 % 6 M. og af 50 % M. 3—60, var i December <strong>1879</strong> resp. M. 6—50<br />

og 3—85, alt pr Kilogram.<br />

Ikke heller Zink hæve<strong>de</strong> sig bety<strong>de</strong>ligt i Pris, stod dog ved Aarets Simning<br />

et Par Mark höiere pr Centner end i <strong>de</strong>ts Begyn<strong>de</strong>lse. Dette Metal hidförtes<br />

i höist bety<strong>de</strong>lige Kvantiteter, nemlig över 650,000 Centner, men næsten<br />

alt transitere<strong>de</strong> <strong>de</strong>. Det notere<strong>de</strong>s <strong>de</strong>n 31 December 21 Mark.<br />

Bly og Tin, s<strong>om</strong> i Aarets Begyn<strong>de</strong>lse sto<strong>de</strong> meget lavt, notere<strong>de</strong>s ud paa<br />

S<strong>om</strong>meren endnu lavere, men sprang <strong>de</strong>rpaa pludselig og staerkt iveiret s<strong>om</strong><br />

Fölge af Spekulation, saa at <strong>de</strong> ved Aarets Udgang hav<strong>de</strong> liævet sig resp. 20<br />

og över 50 Procent. Bly notere<strong>de</strong>s <strong>de</strong>n 31 December M. 21 —10 (for engelsk<br />

i Roller) pr 100 Pund og Tin 103 a 105 pf pr Pund.<br />

Baa<strong>de</strong> Bly, Zink og Tin, liges<strong>om</strong> Kobber og Nikkel, ere forblevne toldfrie<br />

i <strong>de</strong>t tyske Toldgebet, hvorimod Rujern betaler 1 og smedbart Jern 2 '/2 M.<br />

pr 100 Ko.<br />

Der har været foretaget Un<strong>de</strong>rsögelser med Hensyn til, hvorvidt <strong>de</strong>t vil<strong>de</strong><br />

lönne sig at sen<strong>de</strong> svenske Malme över Hamburg til Jern-, Zink- og Blyværkshytterne<br />

i Rhinprovindsen og Westfalen, men Antwerpeus Nærhed lægger en<br />

bety<strong>de</strong>lig Hindring iveien <strong>de</strong>rfor, i<strong>de</strong>t man t. ex. pr Jernbane fra Hamburg<br />

til Stolberg nær Aachen for Kvantiteter af resp. 10,000 Kilos, 5,000 Kilos<br />

samt mindre Partier har krævet resp. M. 1 — 34, M. 2 — 73 og M. 5—54<br />

Fragt pr 100 Kilos, men fra Antverpen til samme Sted og for samme Kvantiteter<br />

kun 61, 83 og 87 pf pr 100 Kilos.<br />

Skina, Hu<strong>de</strong>r, Læ<strong>de</strong>r. Den allere<strong>de</strong> i 1878 indtraadte Forbedring i Skindforretningen<br />

viste sig ogsaa vedbliven<strong>de</strong> i <strong>1879</strong>, i<strong>de</strong>t Afsætningen for <strong>de</strong>t Meste<br />

fandtes jevn og for<strong>de</strong>lagtig. De i Aarets Begyn<strong>de</strong>lse fra Norge og Sverige saavels<strong>om</strong><br />

andre Lan<strong>de</strong> hidk<strong>om</strong>ne Kalveskind solgtes med Lethed, og Söguingen<br />

foröge<strong>de</strong>s endvi<strong>de</strong>re paa Grund af <strong>de</strong>t i Anledning af Kvægpesten mod Rusland<br />

udstedte Indförselsforbud. Da <strong>de</strong>tte si<strong>de</strong>n igjen hæve<strong>de</strong>s, k<strong>om</strong> bety<strong>de</strong>lige Partier<br />

fra bemeldte Land, hvorved Priserne gik ned. for dog igjen lienimod Aarets<br />

Slutning at hæve sig, især for <strong>de</strong>n sværere Vare. Nordiske Kalveskind notere<strong>de</strong>s<br />

<strong>de</strong>n 31 December 1878 16 til 21 Mark pr 10 Styk, men samme Dato<br />

<strong>1879</strong> 24 til 30 M.<br />

Af Bukkeskind k<strong>om</strong> s<strong>om</strong> sædvanligt en Del fra Norge, men Forretningen i<br />

<strong>de</strong>nne Artikel blev i <strong>de</strong>t Hele ubety<strong>de</strong>lig, <strong>de</strong> notere<strong>de</strong>s ved Aarets Udgang M. 32<br />

til 48 pr 10 St. lidt höiere end ved L T dgangen af 1878.<br />

For Faareskind vare Marke<strong>de</strong>t slæben<strong>de</strong> i <strong>de</strong>n förste Del af Aaret, men<br />

<strong>de</strong>t bedre<strong>de</strong> sig si<strong>de</strong>n. Lammeskind og andre til Glacélæ<strong>de</strong>r passen<strong>de</strong> Sorter<br />

bleve næsten hele Aaret igjennem kun solgte til meget reducere<strong>de</strong> Priser, dog<br />

indtraadte tilsidst ogsaa her Forhöielse. Gje<strong>de</strong>skind vakte ligele<strong>de</strong>s længe kun<br />

li<strong>de</strong>n Opmærks<strong>om</strong>hed og trykke<strong>de</strong>s <strong>de</strong>rhos ved stærke Tilförsler fra Rusland,<br />

men senere forandre<strong>de</strong>s Forhol<strong>de</strong>t ogsaa for disses Vedk<strong>om</strong>men<strong>de</strong>, saa at <strong>de</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!